Trakeostomi
Alvorlig lungesvikt eller tranghet i svelg, strupe eller luftrør på grunn av svulster, betennelser eller medfødte misdannelser, kan gi behov for langvarig pustehjelp med respirator. Når behandlingen blir langvarig er det ofte bedre å legge et pusterør gjennom en åpning i halsen. Dette kalles trakeotomi. Dersom den øvre luftveien av ulike grunner er for trang, kan vi gjøre en trakeotomi uten at det er behov for respiratorbehandling.
Før
Trakeotomi blir nesten alltid gjort i narkose. I forbindelse med langvarig respiratorbehandling er du allerede i narkose.
Under
De fleste trakeotomiene blir gjort av anestesileger på intensiv avdeling. Hos barn, og i noen tilfeller hos voksne, gjøres inngrepet av øre-nese-hals kirurger eller kjevekirurger.
Det blir brukt litt ulike teknikker; Anestesilegene bruker en såkalt «perkutan dilatasjonsteknikk», mens øre-nese-halslegene bruker «kirurgisk teknikk». For deg som pasient vil ikke de ulike teknikkene oppleves forskjellig.
Legene lager en åpning i huden i halsen og et hull inn i luftrøret. Det settes inn en såkalt kanyle, et pusterør. Kanylen settes inn med en oppblåsbar «ballong» (cuff), som gjør at blod og slim ikke renner ned i lungene. Når ballongen er oppblåst kan du ikke snakke. Hvis det er nødvendig kan vi koble respirator til kanylen.
Etter
Når trakeotomien blir gjort i forbindelse med langvarig respiratorbehandling, er dette delvis fordi det da er lettere å venne seg av med pustehjelpen. Vi kobler respiratoren fra kanylen, og du kan selv puste gjennom den uten hjelp av pustemaskin i en periode før kanylen fjernes. Du kan også snakke når ballongen ikke er oppblåst og man holder for pusterøret når du puster ut.
Når vi etter hvert fjerner kanylen vil hullet i halsen (stomaet) lukke seg av seg selv, og det blir et lite arr på halsen. Dersom trakeotomi gjøres for å lage et mer permanent pustehull ved for trange øvre luftveier, vil man som regel beholde en kanyle i åpningen på halsen slik at hullet holder seg åpent.