Traumelidelser hos voksne

Behandlingsprogram

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket eller langvarig angst eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art, som fremkaller sterkt ubehag, angst og unnvikelse hos de fleste. Behandlingen som gis for PTSD og traumereaksjoner bør være traumespesifikke og omfatter samtaleterapier, eksponeringsbaserte terapier og medisinering.

Les mer om Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Informasjon fra helsenorge.no

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert i eller vært vitne til en eller flere livstruende eller svært traumatiske hendelser. Det finnes behandling for PTSD.

Posttraumatisk stresslidelse (posttraumatic stress disorder, PTSD) utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men andre utløsende årsaker kan for eksempel være at en nær person plutselig dør eller du blir involvert i en dramatisk trafikkulykke.

Tilstanden kjennetegnes av at man gjennomlever hendelsen på nytt og har stadige mareritt om det som skjedde. Noen ønsker ikke å snakke om eller tenke på hendelsen og forsøker å unngå personer eller steder som minner om den. Andre symptomer kan være nervøsitet, irritabilitet, anspenthet og konsentrasjonsproblemer.

Det er vanlig å føle seg engstelig etter en traumatisk hendelse, men de fleste blir bedre etter en tid, ofte med støtte fra venner og familie. Opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer over tid og hindrer deg i vanlige gjøremål kan du ha posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

De fleste med PTSD får symptomer rett etter at å ha vært gjennom en opprivende hendelse, men hos noen kommer ikke symptomene før etter måneder eller år.

Symptomer på posttraumatisk stresslidelse

Vanlige symptomer på PTSD er:

  • Sterke minner om den traumatiske hendelsen
  • "Flashbacks", der du gjennomlever hendelsen på nytt og mareritt om det som skjedde
  • Kroppen er i stadig alarmberedskap, anspent eller nervøs
  • Unngår personer eller steder som minner om hendelsen
  • Unngår å snakke om eller tenke på det som skjedde
  • Irritabilitet og sinne
  • Isolasjon
  • Lav selvfølelse
  • Svimmelhet
  • Kvalme
  • Hodepine
  • Hjertebank
  • Søvnvansker
  • Nedsatt konsentrasjon

Det er viktig å åpne seg for terapeuten/legen dersom du har symptomer på PTSD. Leger kan feilaktig tro at PTSD skyldes noe annet, som for eksempel depresjon. Tilstanden kan også opptre samtidig med angst, pille- og alkoholmisbruk.

Les mer om Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (helsenorge.no)

Innledning

Ubehandlet kan enkelte i tillegg utvikle tilleggsvansker som tilbakevendende depresjoner, angst (spesielt panikk og sosial angst), rusmisbruk, dissosieringslidelser og nærhetsvansker til andre. Det kan også gi utslag gjennom funksjonssvikt på områder som skole, arbeid og relasjoner, og for enkelte kan sykdomsbildet være svært sammensatt og langvarig. Eksempler på livshendelser som potensielt kan være knyttet opp mot utvikling av PTSD er seksuelle overgrep og voldtekt, overfall og tortur, bil- eller brannulykker, eller situasjoner som innebærer risiko for stor skade eller død.

Forekomst:

Forekomst av ulike traumetilstander er høyst usikre men man antar at så mange som 5-10% gjennom sin livstid vil utvikle PTSD og ca 1/3 av alle med traumatiske erfaringer vil trenge et behandlingstilbud. Tidlige traumeopplevelser, for eksempel i form av seksuelle overgrep, kan potensielt gi et mer sammensatt og langvarig sykdomsbilde, og kan inkluderer større utfordringer knyttet til relasjonsvansker, unnvikelse og dissosiasjon.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

Utredning

Det er viktig at pasientens forventninger og sårbarhet kartlegges, gjerne med et forvernsmøte mellom terapeut og pasient. I forvernet får pasienten også mer informasjon om hvordan man legger opp behandlingen og innsyn i rammer og oppgaver som man får under behandlingen.

 

Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

Behandlingen for PTSD bør være traumespesifikk og omfatte samtaleterapier, eksponeringsbaserte terapier og medisinering.

1. Samtaleterapi omfatter hjelp til selvhjelp gjennom kognitive terapier og emosjonsfokuserte metoder.

Les mer om Kognitiv terapi hos voksne

 

2. Eksponeringsbaserte terapier er traumefokusert eksponering av traumeminner og situasjoner som pasienter unngår etter traumet. Eksponering er en av flere traumespesifikke behandlinger vi bruker. Eksponering kan gis i flere former, som for eksempel intens forlenget eksponering til traumeminner eller i form av EMDR som kombinerer selveksponering i kombinasjon med fokus på en ytre visuelle eller kroppslige stimuli.Eksponering er kjent som en intensiv men også effektiv metode og pasienten tilvenner seg gradvis traumeminnene noe som reduserer symptomer og unnvikelse.

3. Medikamentell behandling

 

Oppfølging

I oppfølging av pasienten etter behandling er det viktig å følge opp over tid med kontrollsamtaler og oppfriskningstimer. I noen tilfeller bør den kommunale psykiatriske tjenesten overta oppfølgingen dersom det er behov for en lengre utfasing av behandlingen.

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Fant du det du lette etter?