Traumelidelser hos voksne

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket angstreaksjon eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art. Hendelsen fremkaller hos de fleste sterkt ubehag, angst og unnvikelse. Tilstanden kan være langvarig. Behandlingen som blir gitt ved PTSD og traumereaksjoner omfatter samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering.

Innledning

Pasienter som ikke får behandling kan i noen tilfeller også utvikle tilleggsvansker som tilbakevendende depresjon, angst (spesielt panikk og sosial angst), rusmisbruk, dissosieringslidelser og nærhetsvansker til andre. Det kan også gi utslag gjennom funksjonssvikt på områder som skole, arbeid og relasjoner. For enkelte kan sykdomsbildet være sammensatt og langvarig. Eksempler på livshendelser som potensielt kan være knyttet opp mot utvikling av PTSD er seksuelle overgrep og voldtekt, overfall og tortur, bil- eller brannulykker, eller situasjoner som innebærer risiko for stor skade eller død.

Forekomst av ulike traumetilstander er usikkert, men vi antar at så mange som fem til ti prosent gjennom sin livstid utvikler PTSD. Omlag 1/3 av alle med traumatiske erfaringer har behov for behandling. Tidlige traumeopplevelser, for eksempel i form av seksuelle overgrep, kan gi et mer sammensatt og langvarig sykdomsbilde. Dette kan føre med seg større utfordringer knyttet til relasjonsvansker, unnvikelse og dissosiasjon.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finnes også annet helsepersonell som kan henvise deg. På bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjør vi om du har krav på behandling hos oss.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

Utredning

Det er viktig å kartlegge dine forventninger og din sårbarhet før behandlingen starter. Ofte møtes pasient og terapeut i et forvernsmøte. I forvernsmøtet får du mer informasjon om hvordan vi legger opp behandlingen. Du får også vite mer om hvilke rammer og oppgaver som inngår.

 

Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp. Det finnes mange ulike behandlingsstrategier. Behandlingen for PTSD bør være traumespesifikk og omfatte samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering.

1. Samtaleterapi

Samtaleterapi omfatter hjelp til selvhjelp gjennom kognitiv terapi og emosjonsfokuserte metoder.

Les mer om Kognitiv terapi hos voksne

 

2. Eksponeringsbaserte terapier 

Eksponeringsbasert terapi er traumefokusert eksponering av traumeminner og situasjoner som pasienter unngår etter traumet. Eksponering er en av flere traumespesifikke behandlinger. Eksponering kan gis i flere former. Et eksempel kan være intens forlenget eksponering for traumeminner. Et annet eksempel kan være EMDR, en metode som innebærer selveksponering i kombinasjon med fokus på ytre visuelle eller kroppslige stimuli.Eksponering er kjent som en intensiv, men også effektiv, metode. Pasienten tilvenner seg gradvis traumeminnene. Dette reduserer symptomer og unnvikelse.

3. Medikamentell behandling

 

Oppfølging

Etter at du har fått behandling, følger vi deg opp over tid med kontrollsamtaler og oppfriskningstimer. I noen tilfeller er det behov for å fase ut behandlingen over lengre tid. I slike tilfeller bør den psykiske helsetjenesten i kommunen overta oppfølgingen. 

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Gjennom terapi er strategier for å hindre tilbakefall et viktig tema.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Fant du det du lette etter?