Forutsetninger for en vellykket behandling
- Optimal spasmebehandling.
- Normal blodprosent og proteinlagre i kroppen.
- God ernæring (tilskudd av C‐vitamin og Zink anbefales for bedre sårtilheling).
- Ingen pågående infeksjoner: sårinfeksjon eller urin‐/luftveisinfeksjoner.
- Røykestopp 4 uker før operasjonstidspunktet.
Forberedelser
- Planlegg godt slik at god trykkavlastning er etablert hjemme før operasjonen, for å unngå tilbakefall etter operasjonen.
- Ha oppdatert informasjon om dine medisiner, type og dose, eventuelle allergier samt informasjon om tidligere sykdomshistorie slik at denne informasjonen overføres til oss så korrekt som mulig.
- Står du på blodfortynnende medisin som Albyl‐E bør du kanskje slutte med den fem dager før inngrepet. Ta kontakt med oss dersom du ikke har fått klar beskjed om dette.
- Bruker du Marevan bør du i samråd med din fastlege justere INR slik at den ligger så lavt man kan tolerere, som oftest rundt 2,0 eller iblant 2,5.
- Ikke ta Marevan før INR er kontrollert innkomstdagen.
Avlastning og snuregimer ved overflatiske skader
Ved overflatiske skader på huden er det svært viktig å etablere gode avlastnings og snuregimer. Du bør for eksempel ha skummadrass som fordeler vekten av kroppen din slik at den i mindre grad hviler på enkeltpunkter. Det er viktig at du får hjelp til å skifte stilling med jevne mellomrom og at det ved endring av stilling påses at hudområdet ikke gnis eller dras hardt over underlaget. Det er vanlig å lage en «snuliste» som angir hvor ofte du skal ha hjelp til å skifte stilling og hvilke stillinger som beskytter hudskaden din best.
Viktige tilleggsfaktorer for å oppnå sårtilheling, er at du har god ernæringsstatus, god hygiene og ikke røyker.
Kirurgisk behandling
Dersom det tross disse tiltakene, ikke oppnås sårtilheling, kan det bli aktuelt med kirurgisk behandling av såret.
Hvis du skal opereres for trykksår ved halebeinet, må du i forkant av inngrepet tømme tarmen for å hindre at avføring forurenser det opererte området og fører til infeksjon i etterkant av operasjonen. For å redusere avføring den første uken etter operasjonen får du fiberfattig kost. Du vil også få et medikament som reduserer tarmaktiviteten samtidig som det holder avføringen myk. Hos enkelte er det nødvendig å få lagt en stomi i forkant av operasjonen slik at sårområdet lett kan holdes rent.
Under operasjonen vil du få lokalbedøvelse eller narkose. Såret blir renset og alt dødt vev fjernes. Hos noen pasienter kan det være aktuelt å redusere trykkpunktet ved at noe benutspring fjernes. Deretter dekkes såret med friskt vev, som oftest ved å forflytte vev fra områdene rundt såret Ofte er det slik at det er behov for å stelle såret ditt flere ganger og da lukkes ikke huden over såret før siste sårstell. Det kan være aktuelt ved urene sår.
Sårbehandling med undertrykk – VAC
Noen ganger er det nyttig å følge opp den kirurgiske behandlingen med en behandling som skaper undertrykk i såret. Det blir da lagt på en bandasje som dekker såret godt. Denne bandasjen blir koblet til en bærbar pumpe som skaper undertrykk under bandasjen.
Sårbehandling med undertrykk - VAC, Mo i Rana
Undertrykksbehandling er avansert sårbehandling hvor vi påfører sårflaten vakuum. Det brukes flere betegnelser om undertrykksbehandling av sår. I Norge brukes ofte betegnelsen «VAC». «VAC» betyr Vacuum Assisted Closure. Internasjonalt er «NPWT» en vanlig betegnelse. «NPWT» betyr Negative Pressure Wound Therapy.
Det finnes ulike pumpesystemer som gir undertrykk/vakuum i såret. Systemene består av en bandasje som dekker såret og en slange som er koblet til en pumpe. Pumpen suger luft ut av bandasjen slik at det dannes vakuum/undertrykk i såret.
Behandlingen gir en hygienisk tildekking av såret, fjerner sårvæske og kan bidra til at såret gror raskere. Vakuumbandasjen ligger på såret hele døgnet og skiftes vanligvis flere ganger i uken. Behandlingen kan vare i dager eller uker. Behandlingstiden er individuell, og vurderes fortløpende.
-
Før
Legen vurderer om du kan ha nytte av undertrykksbehandling. Før behandlingen kan starte må såret være rent. Vi renser såret og fjerner eventuelt vev som ikke er friskt. Noen ganger gjør vi dette på operasjonsavdelingen. Rengjøring kan også utføres i forbindelse med vanlig sårskift.
-
Under
Sykepleier eller lege legger på bandasjen og starter vakuumpumpen. Bandasjen er hard å ta på når pumpen er startet.
Mulige utfordringer under behandlingen
Enkelte opplever utfordringer under behandlingen. Noen opplever smerter relatert til behandlingen eller ved bandasjeskift. Dersom du opplever smerter ved bandasjeskift, kan det hjelpe å ta smertestillende en time før behandling. Lyder fra pumpen kan forstyrre nattesøvnen hos de som er følsomme for lyd. Noen synes pumpen er tung å bære. Snakk med behandleren din dersom du opplever utfordringer under behandlingen.
Dusj og bad
- Pumpen skal holdes tørr og du må koble fra pumpen før du dusjer.
- Du kan ikke bade med bandasjen på.
Opplæring av pasient og/eller omsorgspersoner
Ved behandling utenfor sykehus er det viktig at du regelmessig kontrollerer at pumpesystemet fungerer. Før du reiser fra sykehuset får du eller dine omsorgspersoner praktisk opplæring i bruk av pumpesystemet. Du får også skriftlig brukerveiledning til din pumpe. Skifte av vakuumbandasjen utføres som regel på sykehuset.
Før du reiser hjem er det viktig at du eller din omsorgsperson kan:
- håndtere pumpens alarmer (blokkering, lekkasje, full beholder, lavt batterinivå, høyt/lavt vakuumnivå)
- feste bandasjen dersom den løsner
- koble fra pumpen midlertidig
- gjenkjenne tegn til komplikasjoner ved behandlingen
- vite hvor du skal henvende deg dersom du trenger hjelp
Det er viktig at pumpeinnstillingene ikke endres.
Ta kontakt med din behandler dersom:
- bandasjen eller beholderen er full av sårvæske
- du får økte smerter
- det oppstår tegn på infeksjon. Tegn på infeksjon er smerte i sårområdet, økt mengde sårvæske, hevelse, varme eller rødhet rundt såret, og eventuelt feber/frysninger.
- bandasjen løsner
- du observerer blødning fra såret
- alarmen går, og du klarer ikke håndtere feilmeldingen på egenhånd
- pumpen har vært uvirksom i mer enn 2 timer (gjelder ved bruk av svamp eller gauze)
Andre hensyn
- CT eller røntgen: pumpen må ikke plasseres i strålesonen.
- MR: pumpen kobles fra og den skal ikke tas med inn i MR-rommet.
- Behandling i hyperbarkammer/trykkammer: Snakk med din lokale behandler dersom du skal ha behandling i hyperbarkammer. Det vil være spesielle hensyn ved behandling i hyperbarkammer.
- Flyreise: Det kan være restriksjoner i forbindelse med flyreise, spør din behandler dersom du skal fly.
- Unngå ytre trykk mot bandasjen.
-
Etter
Etter at vakuumbehandlingen er avsluttet legger vi en plan for hvordan vi skal behandle såret videre. Helsepersonell som eventuelt overtar sårbehandlingen får informasjon om dette.
Vær oppmerksom
Ved riktig bruk og observasjon er det sjelden bivirkninger ved vakuumbehandling. Mulige bivirkninger kan være:
- blødning
- infeksjon
- redusert sirkulasjon
- hudskade
- smerte
- allergisk reaksjon mot bandasjemateriale
Gå til
Sårbehandling med undertrykk - VAC
-
Avdeling
-
Kirurgisk sengepost, Mo i Rana
-
Sted
-
Helgelandssykehuset Mo i Rana
Antibiotikainfusjon
Antibiotikainfusjon, Mo i Rana
Antibiotika dreper eller hemmer veksten av bakterier. Det brukes mot mange typer infeksjonssykdommer eller som forebygging mot infeksjon. Dette kan gis som tabletter eller som væske rett i blodet (infusjon).
Antibiotikainfusjon blir valgt når du trenger rask virkning, eller at du av andre årsaker ikke kan få behandlingen i tablettform. Den blir gitt en til fire ganger i døgnet, eventuelt oftere avhengig av legens forordning. Hvor mange dager avhenger av hvilken type medisin som blir gitt, og hvilken sykdom du blir behandlet for.
-
Før
Det trengs ingen spesielle forberedelser.
-
Under
Du vil få lagt inn en kanyle (Veneflon) i en blodåre, vanligvis på armen. Kanylen blir skylt med saltvann for å forsikre at den er åpen og ligger inne i blodåren.En sykepleier har gjort klar en pose med antibiotikainfusjonen utblandet i en steril infusjonsvæske.Denne blir koblet til deg via et sterilt slangesett til plastrøret i armen din slik at væsken kan dryppe sakte inn i blodet. Dette varer fra 20 min. - 1 1/2 time, avhengig av hvilken medisin du får.
-
Etter
Hvis det er planlagt flere behandlinger, skylles kanylen med saltvann før den lukkes med en steril skrukork og lagt ren bandasje over.
Etter behandlingen første dag kan det hende du må sitte en liten stund etterpå før du drar.
Gå til
Antibiotikainfusjon
-
Sted
-
Helgelandssykehuset Mo i Rana
Lapp-plastikk
Noen ganger kan det bli behov for å transplantere hud over såret. Dersom du trenger slik sårbehandling, vil du bli overført til Universitetssykehuset i Nord-Norge, i Tromsø.
Lapp-plastikk
En lapplastikk innebærer at hud og vev flyttes fra et område til et annet for å dekke en sårdefekt etter traume, infeksjon eller kreftkirurgi, ofte med blottlagte strukturer som ben, sener eller organer som ikke kan dekkes direkte med et hudtransplantat. Lapper benyttes også i utstrakt grad innen brystrekonstruksjon.
Vanlige årsaker til lapplastikk er store sårdefekter etter ulykke eller infeksjon der det ikke er mulig å dekke defekten med et enklere inngrep eller som rekonstruktiv metode etter kreftkirurgi.
-
Før
Hvis du røyker, snuser, eller bruker andre nikotinprodukter regelmessig må du slutte med dette minst tre måneder før operasjonen. Tobakk og andre nikotinprodukter har en uheldig påvirkning på kroppens evne til å lege sår. Derfor vil du ha økt risiko for komplikasjoner som at sårene ikke vil gro, eller at du får sårinfeksjoner etter operasjonen. Du vil ikke bli operert hvis du møter til operasjon uten at du har kuttet ut tobakk eller andre nikotinprodukter.
Tar du blodfortynnende medisiner skal gjeldende forholdsregler for pausering følges. Dette vil fremgå av innleggelsesskrivet.
Du ta med en oppdatert medisinliste ved innleggelsen.
Hvis det er noe du lurer på før innleggelsen er du naturligvis velkommen til å ta kontakt med avdelingens pasientkoordinator.
Faste
Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, eller tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste kan du risikere at vi må utsette operasjonen.
Hvis du skal behandles dagkirurgisk skal du møte fastende fra midnatt. Dersom du skal innlegges dagen før operasjon, trenger du ikke å være fastende ved ankomst.
Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml).
Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.
-
Under
Ved alle former for lapplastikk er blodsirkulasjonen i lappen essensiell for lappens overlevelse og således alltid grunnlag for hvordan en lapp brukes og hvilken type lapp som velges for det enkelte inngrep. Lokale lapper består av hud og vev lokalisert ved siden av sårdefekten. Disse lappene løsnes ikke fra det omliggende vevet på alle kanter og beholder dermed blodsirkulasjonen gjennom det området som binder dem til vevet. Disse lappene benyttes gjerne etter kreftkirurgi der man finner blottlagt ben, sener eller andre strukturer, for eksempel skallen, som ikke kan dekkes med hudtransplantat eller der man tror det kosmetiske resultatet vil bli mer tilfredsstillende med en lokal lapp. Regionale lapper (stilkede lapper) består av hud/vev og muskel eller bare muskel, avhengig av hva de skal brukes til og hvor de er hentet fra. Disse lappene frigjøres fullstendig fra det omkringliggende vevet men blodårene som forsyner lappen blir ikke kuttet slik at blodforsyningen fremdeles kommer fra samme kilde som tidligere. Lappen kan imidlertid vris til en ny posisjon innen rekkevidden av blodåren. Disse lappene benyttes ofte ved brystrekonstruksjoner (latissimus dorsi lapp) da bestående av hud/vev og eventuelt muskel og hentet fra flanken eller ryggen. Det finnes en stor mengde forskjellige lapper og alle pasienter og problemstillinger vurderes individuelt før man bestemmer hvilken lapp som brukes.Frie lapper består av hud/vev og/eller muskel, avhengig av hva de skal brukes til og hvor de er hentet fra. Disse lappene frigjøres fullstendig fra donorområdet, inkludert blodårer, og festes deretter på mottakerstedet der blodårene skjøtes på blodårer i området og dermed sørger for lappens blodforsyning. Diameteren på disse blodkarene ligger ofte omkring 2mm og det er derfor nødvendig å benytte mikroskop når de skal sys sammen. Dette gir opphav til uttrykket 'mikrokirurgiske inngrep' som benyttes om alle frie lapper. Dette er en meget avansert for form for kirurgi. Ved mikrokirurgisk brystrekonstruksjon benyttes alltid lapper bestående av hud og vev mens det ved dekking av skjelett/strukturer etter traume eller infeksjon ofte benyttes rene muskellapper dekket med hudtransplantat. Komplikasjoner som oppstår ved lapplastikk skyldes gjerne problemer med blodsirkulasjonen i hele eller deler av lappen, sårdefekter i kantene av lappen eller infeksjon. Hud- og vevslapper beholder størrelsen sin men vil etter hvert 'synke' påvirket av tyngdekraften og dermed få et naturlig utseende. Muskellapper er i utgangspunktet ofte store og bulkete men disse trekker seg sammen og går mer i ett med det øvrige vevet ettersom muskelen krymper når den opphører å fungere som en muskel.
Gjør det vondt?
Lokale lapper gjøres ofte med lokalbedøvelse. Dette pleier å gå helt greit. De som har behov for det får resept på smertestillende.Regionale og frie lapper gjøres oftest i narkose eller med spinalbedøvelse, avhengig av lokalitet. Hos de som har lammelser er det ikke alltid nødvendig med bedøvelse i operasjonsområdet. Etter operasjonen vil du få tilstrekkelig smertedekning. Ved utreise medgis resept på smertestillende medisin ved behov. Erfaringsmessig er det veldig varierende hvor vondt det gjør. Det avhenger først og fremst av hva som er utført. Videre er det stor forskjell på smerteterskelen fra pasient til pasient.
Hvor lenge varer behandlingen?
Lokale lapper tar som regel ½ til 1 time. Regionale lapper og frie lapper har svært varierende varighet avhengig av operasjonsområdet og individuelle forhold hos den enkelte pasient. Dersom du har vært i ulykke og har tilleggskader som benbrudd, brannskader eller lignende er det svært vanskelig å forutsi operasjonstid. Dette er som regel omfattende inngrep.
-
Etter
Bevegelsesrestriksjoner er av og til nødvendig den første perioden etter en lapplastikk for å gi lappen de best mulige groforhold ved å minimere belastningen på blodsirkulasjonen og hindre hevelse. Dette gjelder alle lapper på bena og i andre områder, for eksempel lysken, der bevegelse vil 'forstyrre' lappen. Bevegelsesrestriksjoner består oftest av et sengeleie, men kan også være et forbud mot visse bevegelser eller arbeidsoppgaver i en gitt periode. Sengeleie innebærer at du de første 10 - 14 dagene må ligge i sengen med det opererte området elevert. Mobilisering gjøres svært forsiktig og kun etter avtale med legen som har operert deg.
Oppfølging
Som regel følges du opp med poliklinisk kontroll hos kirurg etter utskrivelse. I noen tilfeller overtar fastlege ansvar for oppfølging etter utskrivelse.
Vær oppmerksom
Blødning og infeksjon er vanlige bivirkninger ved alle former for kirurgi – også ved lapplastikk. I tillegg er det ved lapplastikk alltid fare for at deler av vevet ikke får god nok blodsirkulasjon og dermed dør, det kan da oppstå sår i disse områdene som avhengig av størrelsen noen ganger gror av seg selv mens det andre ganger er nødvendig med ny operasjon.
Det kan også oppstå komplikasjoner på stedet lappen er hentet fra. I tillegg til blødning og infeksjon er det ikke uvanlig at det kan komme væskedannelse (serom) på donorstedet.
Tilhelede lapper vil aldri bli like robuste som normal hud og vev. Trykkavlastning er viktig.
Gå til
Lapp-plastikk
Universitetssykehuset Nord-Norge
-
Avdeling
-
Gynekologisk, urologisk, endokrinologisk og plastikkirurgisk sengepost, Tromsø
Universitetssykehuset Nord-Norge
-
Sted
-
UNN Tromsø
Universitetssykehuset Nord-Norge