Kirurgisk sengepost Mo i Rana

Trykksår (liggesår), Mo i Rana

Trykksår er områder med trykkskadet hud som utvikler seg til åpne sår. Det finnes flere navn på denne tilstanden. Liggesår er en vanlig benevnelse. Decubitus er et faguttrykk for den samme tilstanden.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Trykksår

Trykksår

Alle kan få trykksår hvis de blir liggende for lenge uten å bevege seg, men gamle, rullestolsbrukere eller svært syke er mest utsatte. Påpasselig pleie og spesielle madrasser kan forhindre trykksår.

Trykksår (decubitus) er områder med skadet hud som utvikler seg til åpne sår. Det finnes mange navn på denne tilstanden. Liggesår er en vanlig benevnelse.

Når du sitter eller ligger, skifter du normalt stilling ganske ofte, selv i søvne. Noen er imidlertid for syke til å bevege seg selv, og de kan utvikle trykksår.

Trykksår oppstår når vekten av kroppen presser mot et visst punkt når du ligger eller sitter over lang tid. Dette trykket kan også klemme sammen blodårer slik at blodsirkulasjonen blir dårligere i hudområdet. Vanligvis endrer du stilling før skade oppstår, men når trykket varer for lenge får hudcellene for lite næring og oksygen. Hudceller dør, og det oppstår et sår. Friksjon av sårbart område når du flytter deg eller legger deg ned i sengen kan også skade huden. Hudområder over de mest beinete områdene på kroppen er mest utsatt.

Det kan ta lang tid før et trykksår tilheler.

Les mer om Trykksår (helsenorge.no)

Innledning

Personer som utvikler trykksår har ofte nedsatt følelse i områdene der sårene oppstår. Dette kan skyldes midlertidig bevisstløshet, lammelse etter ulykke eller sykdom, dårlig blodsirkulasjon, nevrologiske lidelser, eller skade i de lokale nervene, for eksempel hos diabetikere. Trykksår sees også ofte hos  pleietrengende personer.


Trykksår kan deles inn i ulike alvorlighetsgrader

  • Overflatisk rødme i hud.
  • Enkelte små overflatiske sår.
  • Omfattende skade på vev med celledød i hud, muskel og beinstruktur, med fare for alvorlige infeksjoner.


Henvisning og vurdering

Når du selv eller en som pleier deg, observerer at du har trykkutsatt hudområde som trenger tilsyn og tiltak, er det viktig at disse hudforandringen blir fulgt opp tidlig. Kontakt fastlegen for vurdering og eventuell henvisning til sykehuset. Trykkutsatte hudområder som halebeinet, sittebeinsknuten, hoftekulene, hæler og albuer, vil bli undersøkt av lege. Sammen vil dere gå gjennom mulige tiltak for å avlaste huden der det er nødvendig.



Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse
Henvisningsskjema barn og unge

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.


Utredning

Du vil bli undersøkt av lege som vil vurdere din hudskade visuelt. Noen ganger er det også nødvendig å få gjort CT-undersøkelse for å se dybden på såret.

CT-undersøkelse

Les mer om CT, Mo i Rana

CT, Mo i Rana

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

 

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
  • vurdere organskader etter skader (traumer)

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.
  1. Før

     

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen sendes deg når du blir kalt inn eller gis ved avdelingen når timen blir avtalt. 

     

  2. Under

     

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en plastnål (veneflon) kan bli lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrastmiddel i blodet. Plastnålen tas ut etter endt undersøkelse. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, og om du har allergier, astma eller diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Under undersøkelsen ligger du på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. 

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De observerer deg gjennom et vindu og du kan snakke til dem gjennom en mikrofon i maskinen. 

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svaret blir sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.  

  

 

Gå til CT

Avdeling
Røntgen, Mo i Rana
Sted
Helgelandssykehuset Mo i Rana


Du vil også bli undersøkt for tilstander som øker risiko for trykksår og som bør behandles for å bedre sårtilheling. Dette kan være tilstander som diabetes, arteriosklerose (forkalkning i arterielle blodårer), nyresvikt, nedsatt immunforsvar og hjertesvikt.

Les mer om Blodprøve, Mo i Rana

Blodprøve, Mo i Rana

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

 

 

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Eventuelle spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking på pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen din, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer. Du må medbringe rekvisisjon fra lege hvis dette ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel. Prøvetakingen er en del av behandlingen ved sykehuset.

  2. Under

    Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Pasienter som ikke kan snakke norsk bør ta med legitimasjon (ID kort eller gyldig legitimasjon). Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

    I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne  bedøvelseskremen (EMLA) får du kjøpt på apoteket. Denne bør i så fall settes på 1-2 timer før, se pakningsvedlegget (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk) og fjernes ca 10 min før prøvetaking.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.
    Enkelte ganger tas blodprøven fra en blodarterie, som oftest på håndleddet. Etter slik prøvetaking er det veldig viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

  3. Etter

    Svar på blodprøvene vil rapporteres til lege/avdeling. Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil prøvesvarene være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen. Noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, andre etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til leger utenfor sykehuset kan det vanligvis ta noen dager før svaret foreligger.
    Det er legen som informerer om prøvesvar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Laboratoriet, Mo i Rana
Sted
Helgelandssykehuset Mo i Rana
Les mer om Blodsukkermåling, Mo i Rana

Blodsukkermåling, Mo i Rana

Det er viktig å måle blodsukkeret for å kunne ha en godt regulert diabetes.

  1. Før

    Blodsukkermåling krever rene hender siden sukker fra matvarer kan påvirke måleresultatet. Vask hendene før måling. Våtserviett kan også brukes.

  2. Under

    Du må stikke deg i fingeren med en stikkepenn og klemme frem en bloddråpe. Litt blod påføres en strimmel som hører til blodsukkerapparatet ditt. Det tar noen sekunder å få svar på målingen.

  3. Etter

    Det er viktig å vite hvor høyt blodsukkeret er for å kunne vurdere hvor mye hurtigvirkende insulin du skal sette før et måltid, eller hvor stor dose med langsomtvirkende insulin du skal sette morgen og/eller kveld.

Vær oppmerksom

Det er ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen.

Gå til Blodsukkermåling

Avdeling
Laboratoriet, Mo i Rana
Sted
Helgelandssykehuset Mo i Rana


Behandling

Forutsetninger for en vellykket behandling

  • Optimal spasmebehandling.
  • Normal blodprosent og proteinlagre i kroppen.
  • God ernæring (tilskudd av C‐vitamin og Zink anbefales for bedre sårtilheling).
  • Ingen pågående infeksjoner: sårinfeksjon eller urin‐/luftveisinfeksjoner.
  • Røykestopp 4 uker før operasjonstidspunktet.

Forberedelser

  • Planlegg godt slik at god trykkavlastning er etablert hjemme før operasjonen, for å unngå tilbakefall etter operasjonen.
  • Ha oppdatert informasjon om dine medisiner, type og dose, eventuelle allergier samt  informasjon om tidligere sykdomshistorie slik at denne informasjonen overføres til oss så korrekt som mulig.
  • Står du på blodfortynnende medisin som Albyl‐E bør du kanskje slutte med den fem dager før inngrepet. Ta kontakt med oss dersom du ikke har fått klar beskjed om dette.
  • Bruker du Marevan bør du i samråd med din fastlege justere INR slik at den ligger så lavt man kan tolerere, som oftest rundt 2,0 eller iblant 2,5.
  •  Ikke ta Marevan før INR er kontrollert innkomstdagen.


Avlastning og snuregimer ved overflatiske skader

Ved overflatiske skader på huden er det svært viktig å etablere gode avlastnings og snuregimer. Du bør for eksempel ha skummadrass som fordeler vekten av kroppen din slik at den i mindre grad hviler på enkeltpunkter. Det er viktig at du får hjelp til å skifte stilling med jevne mellomrom og at det ved endring av stilling påses at hudområdet ikke gnis eller dras hardt over underlaget. Det er vanlig å lage en «snuliste» som angir hvor ofte du skal ha hjelp til å skifte stilling og hvilke stillinger som beskytter hudskaden din best.

Viktige tilleggsfaktorer for å oppnå sårtilheling, er at du har god ernæringsstatus, god hygiene og ikke røyker.


Kirurgisk behandling

Dersom det tross disse tiltakene, ikke oppnås sårtilheling, kan det bli aktuelt med kirurgisk behandling av såret.

Hvis du skal opereres for trykksår ved halebeinet, må du i  forkant av inngrepet tømme tarmen for å hindre at avføring forurenser det opererte området og fører til infeksjon i etterkant av operasjonen. For å redusere avføring den første uken etter operasjonen får du fiberfattig kost. Du vil også få et medikament som reduserer tarmaktiviteten samtidig som det holder avføringen myk. Hos enkelte er det nødvendig å få lagt en stomi i forkant av operasjonen slik at sårområdet lett kan holdes rent.

Under operasjonen vil du få lokalbedøvelse eller narkose. Såret blir renset og alt dødt vev fjernes. Hos noen pasienter kan det være aktuelt å redusere trykkpunktet ved at noe benutspring fjernes. Deretter dekkes såret med friskt vev, som oftest ved å forflytte vev fra områdene rundt såret  Ofte er  det slik at det er behov for å stelle såret ditt flere ganger og da  lukkes ikke huden over såret før siste sårstell. Det kan være aktuelt ved urene sår.

Sårbehandling med undertrykk – VAC

Noen ganger er det nyttig å følge opp den kirurgiske behandlingen med en behandling som skaper undertrykk i såret. Det blir da lagt på en bandasje som dekker såret godt. Denne bandasjen blir koblet til en bærbar pumpe som skaper undertrykk under bandasjen.

Les mer om Sårbehandling med undertrykk - VAC, Mo i Rana

Sårbehandling med undertrykk - VAC, Mo i Rana

Undertrykksbehandling er avansert sårbehandling hvor vi påfører sårflaten vakuum. Det brukes flere betegnelser om undertrykksbehandling av sår. I Norge brukes ofte betegnelsen «VAC». «VAC» betyr Vacuum Assisted Closure. Internasjonalt er «NPWT» en vanlig betegnelse. «NPWT» betyr Negative Pressure Wound Therapy.

Det finnes ulike pumpesystemer som gir undertrykk/vakuum i såret. Systemene består av en bandasje som dekker såret og en slange som er koblet til en pumpe. Pumpen suger luft ut av bandasjen slik at det dannes vakuum/undertrykk i såret.

Behandlingen gir en hygienisk tildekking av såret, fjerner sårvæske og kan bidra til at såret gror raskere. Vakuumbandasjen ligger på såret hele døgnet og skiftes vanligvis flere ganger i uken. Behandlingen kan vare i dager eller uker. Behandlingstiden er individuell, og vurderes fortløpende.

  1. Før

    Legen vurderer om du kan ha nytte av undertrykksbehandling. Før behandlingen kan starte må såret være rent. Vi renser såret og fjerner eventuelt vev som ikke er friskt. Noen ganger gjør vi dette på operasjonsavdelingen. Rengjøring kan også utføres i forbindelse med vanlig sårskift.

  2. Under

    Sykepleier eller lege legger på bandasjen og starter vakuumpumpen. Bandasjen er hard å ta på når pumpen er startet.

    Mulige utfordringer under behandlingen

    Enkelte opplever utfordringer under behandlingen. Noen opplever smerter relatert til behandlingen eller ved bandasjeskift. Dersom du opplever smerter ved bandasjeskift, kan det hjelpe å ta smertestillende en time før behandling. Lyder fra pumpen kan forstyrre nattesøvnen hos de som er følsomme for lyd. Noen synes pumpen er tung å bære. Snakk med behandleren din dersom du opplever utfordringer under behandlingen.

    Dusj og bad
    • Pumpen skal holdes tørr og du må koble fra pumpen før du dusjer.
    • Du kan ikke bade med bandasjen på.
    Opplæring av pasient og/eller omsorgspersoner

    Ved behandling utenfor sykehus er det viktig at du regelmessig kontrollerer at pumpesystemet fungerer. Før du reiser fra sykehuset får du eller dine omsorgspersoner praktisk opplæring i bruk av pumpesystemet. Du får også skriftlig brukerveiledning til din pumpe. Skifte av vakuumbandasjen utføres som regel på sykehuset.

    Før du reiser hjem er det viktig at du eller din omsorgsperson kan:
    • håndtere pumpens alarmer (blokkering, lekkasje, full beholder, lavt batterinivå, høyt/lavt vakuumnivå)
    • feste bandasjen dersom den løsner
    • koble fra pumpen midlertidig
    • gjenkjenne tegn til komplikasjoner ved behandlingen
    • vite hvor du skal henvende deg dersom du trenger hjelp

    Det er viktig at pumpeinnstillingene ikke endres.

    Ta kontakt med din behandler dersom:
    • bandasjen eller beholderen er full av sårvæske
    • du får økte smerter
    • det oppstår tegn på infeksjon. Tegn på infeksjon er smerte i sårområdet, økt mengde sårvæske, hevelse, varme eller rødhet rundt såret, og eventuelt feber/frysninger.
    • bandasjen løsner
    • du observerer blødning fra såret
    • alarmen går, og du klarer ikke håndtere feilmeldingen på egenhånd
    • pumpen har vært uvirksom i mer enn 2 timer (gjelder ved bruk av svamp eller gauze)
    Andre hensyn
    • CT eller røntgen: pumpen må ikke plasseres i strålesonen.
    • MR: pumpen kobles fra og den skal ikke tas med inn i MR-rommet.
    • Behandling i hyperbarkammer/trykkammer: Snakk med din lokale behandler dersom du skal ha behandling i hyperbarkammer. Det vil være spesielle hensyn ved behandling i hyperbarkammer.
    • Flyreise: Det kan være restriksjoner i forbindelse med flyreise, spør din behandler dersom du skal fly.
    • Unngå ytre trykk mot bandasjen.

  3. Etter

    Etter at vakuumbehandlingen er avsluttet legger vi en plan for hvordan vi skal behandle såret videre. Helsepersonell som eventuelt overtar sårbehandlingen får informasjon om dette.

Vær oppmerksom

Ved riktig bruk og observasjon er det sjelden bivirkninger ved vakuumbehandling. Mulige bivirkninger kan være:

  • blødning
  • infeksjon
  • redusert sirkulasjon
  • hudskade
  • smerte
  • allergisk reaksjon mot bandasjemateriale

Gå til Sårbehandling med undertrykk - VAC

Avdeling
Kirurgisk sengepost, Mo i Rana
Sted
Helgelandssykehuset Mo i Rana


Antibiotikainfusjon

Les mer om Antibiotikainfusjon, Mo i Rana

Antibiotikainfusjon, Mo i Rana

Antibiotika dreper eller hemmer veksten av bakterier. Det brukes mot mange typer infeksjonssykdommer eller som forebygging mot infeksjon. Dette kan gis som tabletter eller som væske rett i blodet (infusjon).

Antibiotikainfusjon blir valgt når du trenger rask virkning, eller at du av andre årsaker ikke kan få behandlingen i tablettform. Den blir gitt en til fire ganger i døgnet, eventuelt oftere avhengig av legens forordning. Hvor mange dager avhenger av hvilken type medisin som blir gitt, og hvilken sykdom du blir behandlet for.

  1. Før

    Det trengs ingen spesielle forberedelser.

  2. Under

    Du vil få lagt inn en kanyle (Veneflon) i en blodåre, vanligvis på armen. Kanylen blir skylt med saltvann for å forsikre at den er åpen og ligger inne i blodåren.En sykepleier har gjort klar en pose med antibiotikainfusjonen utblandet i en steril infusjonsvæske.Denne blir koblet til deg via et sterilt slangesett til plastrøret i armen din slik at væsken kan dryppe sakte inn i blodet. Dette varer fra 20 min. - 1 1/2 time, avhengig av hvilken medisin du får.

  3. Etter

    Hvis det er planlagt flere behandlinger, skylles kanylen med saltvann før den lukkes med en steril skrukork og lagt ren bandasje over.

    Etter behandlingen første dag kan det hende du må sitte en liten stund etterpå før du drar.

Gå til Antibiotikainfusjon

Sted
Helgelandssykehuset Mo i Rana


Lapp-plastikk

Noen ganger kan det bli behov for å transplantere hud over såret. Dersom du trenger slik sårbehandling, vil du bli overført til Universitetssykehuset i Nord-Norge, i Tromsø.

Les mer om Lapp-plastikk

Lapp-plastikk

En lapplastikk innebærer at hud og vev flyttes fra et område til et annet for å dekke en sårdefekt etter traume, infeksjon eller kreftkirurgi, ofte med blottlagte strukturer som ben, sener eller organer som ikke kan dekkes direkte med et hudtransplantat. Lapper benyttes også i utstrakt grad innen brystrekonstruksjon.
 

 

Vanlige årsaker til lapplastikk er store sårdefekter etter ulykke eller infeksjon der det ikke er mulig å dekke defekten med et enklere inngrep eller som rekonstruktiv metode etter kreftkirurgi.

  1. Før

    Hvis du røyker, snuser, eller bruker andre nikotinprodukter regelmessig må du slutte med dette minst tre måneder før operasjonen. Tobakk og andre nikotinprodukter har en uheldig påvirkning på kroppens evne til å lege sår. Derfor vil du ha økt risiko for komplikasjoner som at sårene ikke vil gro, eller at du får sårinfeksjoner etter operasjonen. Du vil ikke bli operert hvis du møter til operasjon uten at du har kuttet ut tobakk eller andre nikotinprodukter. 

    Tar du blodfortynnende medisiner skal gjeldende forholdsregler for pausering følges. Dette vil fremgå av innleggelsesskrivet.

    Du ta med en oppdatert medisinliste ved innleggelsen. 

    Hvis det er noe du lurer på før innleggelsen er du naturligvis velkommen til å ta kontakt med avdelingens pasientkoordinator.

    Faste
    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, eller tygge tyggegummi/drops. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste kan du risikere at vi må utsette operasjonen. 

    Hvis du skal behandles dagkirurgisk skal du møte fastende fra midnatt. Dersom du skal innlegges dagen før operasjon, trenger du ikke å være fastende ved ankomst.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Ved alle former for lapplastikk er blodsirkulasjonen i lappen essensiell for lappens overlevelse og således alltid grunnlag for hvordan en lapp brukes og hvilken type lapp som velges for det enkelte inngrep. Lokale lapper består av hud og vev lokalisert ved siden av sårdefekten. Disse lappene løsnes ikke fra det omliggende vevet på alle kanter og beholder dermed blodsirkulasjonen gjennom det området som binder dem til vevet. Disse lappene benyttes gjerne etter kreftkirurgi der man finner blottlagt ben, sener eller andre strukturer, for eksempel skallen, som ikke kan dekkes med hudtransplantat eller der man tror det kosmetiske resultatet vil bli mer tilfredsstillende med en lokal lapp. Regionale lapper (stilkede lapper) består av hud/vev og muskel eller bare muskel, avhengig av hva de skal brukes til og hvor de er hentet fra. Disse lappene frigjøres fullstendig fra det omkringliggende vevet men blodårene som forsyner lappen blir ikke kuttet slik at blodforsyningen fremdeles kommer fra samme kilde som tidligere. Lappen kan imidlertid vris til en ny posisjon innen rekkevidden av blodåren. Disse lappene benyttes ofte ved brystrekonstruksjoner (latissimus dorsi lapp) da bestående av hud/vev og eventuelt muskel og hentet fra flanken eller ryggen. Det finnes en stor mengde forskjellige lapper og alle pasienter og problemstillinger vurderes individuelt før man bestemmer hvilken lapp som brukes.Frie lapper består av hud/vev og/eller muskel, avhengig av hva de skal brukes til og hvor de er hentet fra. Disse lappene frigjøres fullstendig fra donorområdet, inkludert blodårer, og festes deretter på mottakerstedet der blodårene skjøtes på blodårer i området og dermed sørger for lappens blodforsyning. Diameteren på disse blodkarene ligger ofte omkring 2mm og det er derfor nødvendig å benytte mikroskop når de skal sys sammen. Dette gir opphav til uttrykket 'mikrokirurgiske inngrep' som benyttes om alle frie lapper. Dette er en meget avansert for form for kirurgi. Ved mikrokirurgisk brystrekonstruksjon benyttes alltid lapper bestående av hud og vev mens det ved dekking av skjelett/strukturer etter traume eller infeksjon ofte benyttes rene muskellapper dekket med hudtransplantat. Komplikasjoner som oppstår ved lapplastikk skyldes gjerne problemer med blodsirkulasjonen i hele eller deler av lappen, sårdefekter i kantene av lappen eller infeksjon. Hud- og vevslapper beholder størrelsen sin men vil etter hvert 'synke' påvirket av tyngdekraften og dermed få et naturlig utseende. Muskellapper er i utgangspunktet ofte store og bulkete men disse trekker seg sammen og går mer i ett med det øvrige vevet ettersom muskelen krymper når den opphører å fungere som en muskel.

    Gjør det vondt?

    Lokale lapper gjøres ofte med lokalbedøvelse. Dette pleier å gå helt greit. De som har behov for det får resept på smertestillende.Regionale og frie lapper gjøres oftest i narkose eller med spinalbedøvelse, avhengig av lokalitet. Hos de som har lammelser er det ikke alltid nødvendig med bedøvelse i operasjonsområdet. Etter operasjonen vil du få tilstrekkelig smertedekning. Ved utreise medgis resept på smertestillende medisin ved behov. Erfaringsmessig er det veldig varierende hvor vondt det gjør. Det avhenger først og fremst av hva som er utført. Videre er det stor forskjell på smerteterskelen fra pasient til pasient.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Lokale lapper tar som regel ½ til 1 time. Regionale lapper og frie lapper har svært varierende varighet avhengig av operasjonsområdet og individuelle forhold hos den enkelte pasient. Dersom du har vært i ulykke og har tilleggskader som benbrudd, brannskader eller lignende er det svært vanskelig å forutsi operasjonstid. Dette er som regel omfattende inngrep.

  3. Etter

    Bevegelsesrestriksjoner er av og til nødvendig den første perioden etter en lapplastikk for å gi lappen de best mulige groforhold ved å minimere belastningen på blodsirkulasjonen og hindre hevelse. Dette gjelder alle lapper på bena og i andre områder, for eksempel lysken, der bevegelse vil 'forstyrre' lappen. Bevegelsesrestriksjoner består oftest av et sengeleie, men kan også være et forbud mot visse bevegelser eller arbeidsoppgaver i en gitt periode. Sengeleie innebærer at du de første 10 - 14 dagene må ligge i sengen med det opererte området elevert. Mobilisering gjøres svært forsiktig og kun etter avtale med legen som har operert deg.

    Oppfølging

    Som regel følges du opp med poliklinisk kontroll hos kirurg etter utskrivelse. I noen tilfeller overtar fastlege ansvar for oppfølging etter utskrivelse.

Vær oppmerksom

Blødning og infeksjon er vanlige bivirkninger ved alle former for kirurgi – også ved lapplastikk. I tillegg er det ved lapplastikk alltid fare for at deler av vevet ikke får god nok blodsirkulasjon og dermed dør, det kan da oppstå sår i disse områdene som avhengig av størrelsen noen ganger gror av seg selv mens det andre ganger er nødvendig med ny operasjon. 

Det kan også oppstå komplikasjoner på stedet lappen er hentet fra. I tillegg til blødning og infeksjon er det ikke uvanlig at det kan komme væskedannelse (serom) på donorstedet.
Tilhelede lapper vil aldri bli like robuste som normal hud og vev. Trykkavlastning er viktig.

Gå til Lapp-plastikk Universitetssykehuset Nord-Norge

Avdeling
Gynekologisk, urologisk, endokrinologisk og plastikkirurgisk sengepost, Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge
Sted
UNN Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge



Oppfølging

Etter operasjonen må det opererte området avlastes fullstendig. Dette vil si at du ikke kan ligge med trykk på det opererte området. Dette betyr for de fleste at de ikke kan ligge på rygg og/eller en av sidene. For å hindre utvikling av nye trykksår benyttes spesielle luftmadrasser som virker trykkavlastende. Du vil kunne få  ett eller flere sårdren som skal ligge minimum 1 uke etter inngrepet.
Varighet på sykehusoppholdet er vanligvis omkring 10 dager, men dette kan variere.


Forholdsregler

I etterkant av operasjonen er det viktig å forebygge nye trykksår. Til å begynne med tåler det nye vevet ingen belastning i det hele tatt, og selv om det etter hvert blir mer robust blir det aldri like sterk som det originale vevet. 

Du må derfor avlaste sømmen og det friske vevet som er lagt inn over  såret. Dette friske vevet ligger over beinutspringet og er utsatt for nytt trykksår. Normalt sett er det ikke robust før det er gått omlag 3 måneder  med normal tilheling.

Oppfølging

Videre oppfølging foregår som regel hos fastlege i samarbeide med hjemmesykepleie og lokalsykehuset. 


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Som ved alle former for kirurgi er blødning og infeksjon de vanligste komplikasjonene .Dersom dette skjer etter utskrivelse må man ta kontakt med lege, øke lokalt sårstell og sørge for avlastning.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøksrestriksjoner

​Helgelandssykehuset er i grønn beredskap på grunn av utbruddet av koronaviruset (covid-19). Det er derfor besøksrestriksjoner på sykehusene. Les mer om besøksrestriksjoner og rutiner for ankomst til sykehusene våre. 

Besøkstider Mo i Rana

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00

Internett

Gjestenettet heter HN-gjest, og krever ingen passord.

Kafe

Kafeen ligger i underetasjen på sykehuset.

Ordinære åpningstider:

  • Mandag - fredag: 11.00-16.30 
  • Lørdag- søndag: 12.00-16.30

På hverdager serverer vi:

  • Lunsj: 11.00-14.00
  • Salatbuffet: 11.00-14.00
  • Middag: 15.00 -16.30    

Velkommen.

Postadresser

​Administrativ post sendes til:

Helgelandssykehuset HF

Postboks 601
8607 Mo i Rana

_______________________________________

 

Henvisninger, epikriser og prøvesvar sendes sykehusenhetene:

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Postboks 601
8607 Mo i Rana

Helgelandssykehuset Mosjøen

Postboks 568
8651 Mosjøen

Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Postboks 613
8801 Sandnessjøen

Senter for psykisk helse og rus Ytre Helgeland, avd. Brønnøysund

Skulesvei 14
8904 Brønnøysund

____________________________________________
Se KONTAKT nederst på siden for mer informasjon

Pårørende- og pasienthotell

Vi har tre dobbeltrom til leie for tilreisende på pasienthotell i kort gåavstand fra sykehuset. Pris per natt er 500 kr. Det er mulighet for å lage seg enkel mat på alle rom. Ta kontakt med personale på sengeposten hvis du har behov for overnatting, eller ring sentralbordet på 75 12 51 00.

Rullestol

​Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Fant du det du lette etter?