Det er et mål å holde forekomsten av smitte i befolkningen på så lavt nivå som mulig. For å kartlegge smitteforekomst gjøres rutineundersøkelser av spesielle grupper i befolkningen. Finner man latent tuberkulose og samtidig forhold som disponerer for aktivering av sykdommen, kan det gis forebyggende behandling. Eksempelvis skal leddgiktpasienter som får behandling med medisiner som svekker immunforsvaret gis forebyggende behandling mot tuberkulose – for å hindre aktivering av infeksjonen under den immunsupprimerende behandlingen (behandling som svekker immunforsvaret).
Utredning gjøres således med to siktemål:
- Kartlegge smittede for å kunne gi disponerte forebyggende behandling.
- Identifisere pasienter med aktiv tuberkuløs sykdom slik at disse kan behandles før de smitter andre.
Røntgen av lungene forteller oss noe om pasienten har gjennomgått tuberkulose tidligere i livet. Årsaken er at tuberkuloseinfeksjon etterlater karakteristiske forandringer. Aktiv lungeinfeksjon kan også sees ved røntgenbilde av lungene, men bildet alene forteller oss ikke om hvilke bakterier som er årsak til infeksjonen. For å stille diagnosen aktiv tuberkulose må man identifisere bakterien.
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Blodprøver - IGRA
IGRA (interferon gamma release assay) er en blodprøve som kan påvise at pasienten er smittet med tuberkulose. Prøven alene kan ikke si om det er aktiv tuberkuløs sykdom og blir derfor oftest brukt i rutineundersøkelser. Tuberkulinprøving, IGRA og ventrikkelaspirasjon er spesielt nyttig ved utredning hos barn
Luftveisprøver (indusert sputum og lignende)
Ekspektoratprøver
Ved aktiv tuberkuløs lungebetennelse vil vi kunne finne bakterier i det (ekspektoratet) som hostes opp. Dette gjøres tre påfølgende dager, om morgenen før frokost. Ved å studere ekspektoratet i mikroskop (gjort i løpet av 1-2 dager) og eller ved legge ekspektoratet til dyrkning i seks uker kan vi identifisere tuberkulosebakterier.
Utredning av tuberkulose i andre organer gjøres gjerne ved mer spesialiserte undersøkelser under innleggelse.Det er viktig at pasienten forstår informasjonen som gis. Hvis pasienten ikke snakker norsk/engelsk, bruker vi tolk. Undersøkelsen medfører ikke ubehag eller bivirkninger i ettertid. Den kan imidlertid føre til økte hostereflekser en liten stund etterpå.
Indusert sputum
For barn over 10-12 år og voksne.
Indusert sputum betyr at pasienten inhalerer saltvann for å fuktiggjøre og irritere slimhinnene, slik at hoste fremkalles. Dette gjøres tre påfølgende dager, om morgenen før frokost. Dette løsner slim i bronkiene. Formålet er å få opp slim fra nedre luftveier, som vi undersøker for bakterier.
Undersøkelsen tar fra ti til femten minutter. Etter at undersøkelsen er over kan pasienten reise hjem. Det tar opp til åtte uker før vi har det endelige svaret.
Ventrikkelaspirat
For barn under 10-12 år, og som ikke klarer å avgi en god ekspektoratprøve ved indusert sputum.
Ved denne undersøkelsen gir man barnet noe å slappe av på, og fører en sonde ned i magesekken. Derfra hentes mageinnhold, som man sender til dyrkning. Dette gjøres tre påfølgende dager, om morgenen før frokost.Undersøkelsen tar ca 1 time.
Bronkialskyllevæske
Hos pasienter som ikke klarer å avgi en god ekspektoratprøve, ikke engang med indusert sputum, kan det være nødvendig med en bronkialskylleprøve (bronkioalveolær lavage) etter installasjon av fysiologisk saltvann gjennom bronkoskop. Minst 5 ml væske oppsamles i steril beholder.
Andre mikrobiologisk undersøkelser (puss, urin, pleuravæske ol)
Se kap 8.3.3 i TB veileder. Prøvene skal ikke tilsettes noen form for konserveringsmiddel. Steril, tett engangs plastikkbeholder skal benyttes.