Det er et mål å holde forekomsten av smitte i befolkningen på så lavt nivå som mulig. For å kartlegge smitteforekomst gjøres rutineundersøkelser av spesielle grupper i befolkningen. 

Noen kan ha tuberkulose-bakterien i kroppen, men ikke være syk. Dette kalles latent tuberkulose. Finner man latent tuberkulose og samtidig forhold som disponerer for aktivering av sykdommen, kan det gis forebyggende behandling. 

Et eksempel er leddgiktpasienter som har testet positivt for tuberkulose, men ikke er syke (latent tuberkulose). Disse får forebyggende behandling mot tuberkulose før de kan starte med leddgiktsmedisiner som demper immunforsvaret. Dette er for å hindre aktivering av infeksjonen under den immunsupprimerende behandlingen (behandling som svekker immunforsvaret).  

Utredning gjøres således med to siktemål:

1. Kartlegge smittede for å kunne gi disponerte forebyggende behandling.
2. Identifisere pasienter med aktiv tuberkuløs sykdom slik at disse kan behandles før de smitter andre. 

Det er viktig at pasienten forstår informasjonen som gis. Hvis pasienten ikke snakker norsk/engelsk, bruker vi tolk.

Blodprøver - IGRA

IGRA (interferon gamma release assay) er en blodprøve som sier om du er smittet med tuberkulose. Prøven alene kan ikke si om det er aktiv tuberkuløs sykdom og blir derfor oftest brukt i rutineundersøkelser. Tuberkulinprøving, IGRA og ventrikkelaspirasjon er spesielt nyttig ved utredning hos barn

Luftveisprøver (indusert sputum og lignende)

Ekspektoratprøver

Ved aktiv tuberkuløs lungebetennelse vil vi kunne finne bakterier i slim (ekspektoratet) som hostes opp. Dette gjøres tre påfølgende dager, om morgenen før frokost. Ved å studere ekspektoratet i mikroskop (gjort i løpet av 1-2 dager) og eller ved legge ekspektoratet til dyrkning i seks uker kan vi identifisere tuberkulosebakterier.

Undersøkelsen medfører ikke ubehag eller bivirkninger i ettertid. Den kan imidlertid føre til økte hostereflekser en liten stund etterpå.

Indusert sputum

For barn over 10-12 år og voksne.

Indusert sputum betyr at pasienten puster inn saltvann for å fukte og irritere slimhinnene, slik at hoste fremkalles. Dette løsner slim i bronkiene. Formålet er å få opp slim fra nedre luftveier, som vi undersøker for bakterier. Dette gjøres tre påfølgende dager, om morgenen før frokost. 

Undersøkelsen tar fra ti til femten minutter hver gang. Etter at undersøkelsen er over kan pasienten reise hjem. Det tar opp til åtte uker før vi har det endelige svaret.

Ventrikkelaspirat

For barn under 10-12 år, og som ikke klarer å avgi en god ekspektoratprøve ved indusert sputum.

Ved denne undersøkelsen gir man barnet noe å slappe av på, og fører en sonde ned i magesekken. Derfra hentes mageinnhold, som man sender til dyrkning. Dette gjøres tre påfølgende dager, om morgenen før frokost.Undersøkelsen tar ca 1 time.

Bronkialskyllevæske

Hos pasienter som ikke klarer å avgi en god ekspektoratprøve, ikke engang med indusert sputum, kan det være nødvendig med en bronkialskylleprøve (bronkioalveolær lavage). Pasienten må til bronkoskopi, der det blir satt inn fysiologisk saltvann gjennom bronkoskopet. Via bronkoskopet henter vi ut minst 5 ml væske, som blir undersøkt for tuberkulose-bakterier.

Andre mikrobiologisk undersøkelser (puss, urin, pleuravæske ol)

Se kap 8.3.3 i TB veileder. Prøvene skal ikke tilsettes noen form for konserveringsmiddel. Steril, tett engangs plastikkbeholder skal benyttes.

Utredning av tuberkulose i andre organer gjøres gjerne ved mer spesialiserte undersøkelser under innleggelse. 

I likhet med andre bakterier blir tuberkulosebakteriene påvirket av antibiotika. Men siden tuberkulosebakterier har spesielle egenskaper – de muterer hyppig og formerer seg langsomt – må man behandle med flere typer antibiotika samtidig og over lengre tid enn det som er vanlig for andre bakterier.

Medikamentell behandling av tuberkulose kan helbrede pasienter raskt og effektivt for sykdommen. Medisinene hindrer muligheten for å bli syk igjen. De hindrer også at bakteriene utvikler motstandsdyktighet. Dermed reduserer man spredning av tuberkulose. Det er viktig at behandlingen startes med riktig kombinasjon av medikamenter.

Spesialist i lungemedisin, infeksjonsmedisin eller barnelege har ansvar for igangsetting og valg av behandlingsregime. Tuberkulosekoordinator er ansvarlig for å innkalle til første møte og opprette behandlingsplan. Dette er forholdsregler som er laget for å hindre utvikling av resistente bakterier. Medikamentresistens er et problem i enkelte land.

Medikamentell behandling av aktiv tuberkulose

Medikamentell behandling av aktiv tuberkulose går vanligvis over seks måneder. Behandlingen av personer med tuberkuløs sykdom skal skje i samsvar med gjeldende anbefalinger for tuberkulosekontroll, herunder direkte observert behandling (DOT). Det vil si at helsepersonell skal være til stede og observere at du tar medisinen din.  

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Forebyggende behandling av latent tuberkulose går vanligvis over tre måneder. Observert behandling (DOT) er normalt ikke nødvendig ved forebyggende behandling fordi aktiv tuberkulose skal være utelukket og bakteriemengden vil da være så liten at resistens ikke kan utvikles. Ved ukentlig dosering med rifapentine og isoniazid skal det i regelen gjennomføres DOT.

All behandling startes hos spesialist.  Behandling ved aktiv sykdom følges med polikliniske kontroller på sykehuset.

Behandling som er satt igang for å forebygge sykdom følges i noen tilfeller opp med blodprøvekontroller hos egen lege. Fastlege skal vite om pasienter med latent TB/IGRA positive på sine lister.

Folkehelsa har retningslinjer for oppfølging av aktiv tuberkulosesykdom og forebyggende tuberkulosebehandling.