Tykk- og endetarmskreft

Behandlingsprogram,

Tarmkreft er den vanligste betegnelsen på ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Denne kreftformen kalles også Kolorektal kreft (engelsk Colorectal cancer).  Behandling av tarmkreft er kirurgi, og kan i mange tilfeller gjøres med kikkehullsteknikk. Cellegift kan brukes som tilleggsbehandling ved tykktarmskreft hvis sykdommen har spredt seg til de lokale lymfeknuter som er fjernet ved operasjonen. Kreft i endetarmen kan ha nytte av strålebehandling kombinert med cellegift før vi opererer.

Les mer om Tykk- og endetarmskreft
Informasjon fra helsenorge.no

Tykk- og endetarmskreft

Tarmkreft er den vanligste betegnelsen på ondartet svulst i tykktarmen eller endetarmen. Denne kreftformen kalles også colorektal cancer.

Symptomer på tarmkreft

  • endringer i avføringsmønstre
  • slim i avføringen
  • følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
  • luft i tarmen, følelse av å være oppblåst
  • magesmerter
  • blod i avføringen
  • vekttap
  • blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre)

Endringer i avføringsmønstre kan arte seg som vekslende diaré og forstoppelse og kan oppstå når en svulst stenger passasjen slik at det til dels blir forstoppelse og dels kun det tynne av avføringen som kommer forbi svulsten.

Slim i avføringen samtidig med diarè og forstoppelse er plager mange går med i lang tid før diagnosen stilles.

Smerter og følelse av å være oppblåst kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft vanskelig kan passere. Cirka 20 % av all kreft i tykktarm/endetarm debuterer med akutte smerter og tarmslyng.

Blod i avføringen kan vise seg som synbart rødt blod dersom svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten befinner seg i øvre deler av tarmen. Har du blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør du få sjekket dette hos legen din, selv om det bare er små mengder. Området svulsten befinner seg i kan være ømt og selve svulsten kan noen ganger kjennes.​

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Les mer om Tykk- og endetarmskreft (tarmkreft) (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Fra du har vært til fastlegen og frem til undersøkelse av tarmen, kan det ta inntil 9 dager. Henvisningen vurderes av ansvarlig overlege ved avdelingen. Når henvisningen er vurdert får du innkalling til utredning og eventuell behandling.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen fra fastlege eller annen henvisende instans til spesialisthelsetjenesten skal inneholde opplysninger om:

  • Eventuell økt risiko for tarmkreft
  • Detaljerte symptomer og funn fra objektive undersøkelser som abdominal palpasjon, rektaleksplorasjon, eventuelt rektoskopi samt gynekologisk undersøkelse hos kvinner
  • Hemoglobinverdi
  • Undersøkelse på okkult blod i avføringen
  • Opplysning om pasientens almenntilstand, andre sykdommer og medisiner


 

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft» og sendes elektronisk (klart å foretrekke) eller telefonisk henvisning (unntaksvis) etterfulgt av henvisning på papir
(faks eller post).

1. Utredning

Ved mistanke om kreft i tykktarmen eller endetarmen består utredningen normalt av tre undersøkelser. Det er koloskopi,  rektoskopi og CT.  For endetarmskreft blir det også gjort MR-undersøkelse.   

Les mer om  Koloskopi

Koloskopi

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om  Rektoskopi


Ved mistanke om kreft i endetarm utføres MR-undersøkelse av bekken ved Nordlandssykehuset, Bodø:

Les mer om  MR-undersøkelse av bekken

MR-undersøkelse av bekken

Nordlandssykehuset, Bodø.

MR er en forkortelse for magnetisk resonans. Under en MR-undersøkelse ligger den som blir undersøkt i et magnetfelt og ved hjelp av radiobølger blir det laget MR bilde. Det er ingen form røntgenstråling ved en MR-undersøkelse.



MR-undersøkelse av bekkenet blir utført ved mistanke om, kontroll av sykdom eller skade i bekkenet. Dette for blant annet å vurdere slitasjeforandringer, betennelsestilstander, se på prostata, livmor, eggstokker, endetarmen med mer.
Ved noen spørsmålstillinger blir MR kontrast gitt via en blodåre.




1. Før

Du får nærmere informasjon om forberedelse hjemme i innkallingen du mottar i posten, eller ved avdelingen når time blir avtalt.

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:
  • Pacemaker/ICD, nevrostimulator
  • Vært operert i hjerne, øye, øre eller hjerte
  • Operert inn metall i kroppen (for eksempel klips på blodkar i hodet, proteser, splinter, stenter og graft)
  • Tatoveringer
  • Er gravid
Klokker, høreapparat, trygghetsalarm, bank- og kredittkort kan bli ødelagte av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker/øreringer/armbånd/piercing må tas vekk før undersøkelsen starter.

Dersom du tar medisiner skal du ta de på vanlig måte.
Dersom du ammer ber vi om at du gir beskjed om dette til radiologisk avdeling (røntgenavdelingen).
Dersom du har vondt for å ligge og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillende/avslappende medikament i forkant av undersøkelsen.

Forberedelse på sykehuset

Når du skal undersøke bekkenområdet, kan det være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg for en liten periode. Det finnes ulike medisiner og personalet vil tilpasse dette for hver enkelt pasient. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

Har du klaustrofobi?

Selv med litt klaustrofobi klarer de aller fleste å gjennomføre denne undersøkelsen.

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

I noen tilfeller må vi sette MR-kontrast i en blodåre. En plastnål (venekanyle) blir lagt inn i en blodåre.
Dersom det kan være aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen, skal legen din bestille nyrefunksjonsprøve av deg før undersøkelsen.




2. Under

Under undersøkelsen ligger du på et bord som blir ført inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Hvordan du ligger avhenger av som skal undersøkes. Det kan variere fra mage til rygg, der hodet eller benene ligger først. Det man skal undersøke må ligge midt i magneten.
For å ligge komfortabelt kan du få en pute under knærne.
Ved alle bekkenundersøkelser må man legge en spole (plate) over bekkenet, og det er den som lager bildene. 

Under selve fotograferingen vil du høre en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller øreklokker som demper bankelyden eller du kan høre på musikk/radio.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan de sitte inne med deg under selve undersøkelsen. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

Når bildene blir tatt går personalet ut av rommet, men de følger med og ser deg gjennom et vindu. Du får en alarm i hånden som du kan bruke for å få kontakt med personalet, dersom du må ut av maskinen eller lignende. Denne gir trygghet for både deg og personalet. De kan ellers snakke med deg via en mikrofon eller de kommer inn i rommet der du ligger.

Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

Undersøkelsen tar omkring 20 til 45 minutt.  Du får nærmere informasjon om dette fra personalet når du kommer på avdelingen.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er komfortabel før selve undersøkelsen starter.
Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrast i en blodåre. Utenom et stikk i armen gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 



3. Etter

Pasienter som har fått avslappende medikament skal ikke selv kjøre bil rett etter undersøkelsen.

Resultatet av undersøkelsen

Bildene blir gransket av en radiolog som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser.
Rapporten blir sendt til legen som henviste deg.
Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.




Vær oppmerksom

Man kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

MR-kontrast gir sjeldent bivirkninger i form av allergilignende reaksjoner.




Oppmøte
Du finner oss i andre etasje i høyblokka.

Bodø, sentrum Nordlandssykehuset
Besøksadresse
Parkveien 95 (Google maps)
Parkveien 95, 8005 Bodø
Telefon
75 53 40 00
mandag - søndag 0000 - 2400
Røntgen, Bodø Nordlandssykehuset
Telefon
75 53 42 40
mandag - fredag 0800 - 1530
Timekontoret: 75 53 42 35


2. Behandling

Når alle undersøkelser er gjort og prøvesvar foreligger, blir røntgenbilder og prøvesvar diskutert i et tverrfaglig (multidisiplinært) møte med Nordlandssykehuset, Bodø. Det legges en anbefalt behandlingsplan, som deretter drøftes med pasient.

Tykktarmskreft

Behandlingsmetoden ved tykktarmskreft er kirurgi. Hvis det viser seg at kreftceller gjenfinnes i lymfeknuter som er fjernet, kan etterbehandling (adjuvant behandlig) med cellegift redusere tilbakefallsrisikoen. Operasjonen utføres i Mo i Rana og i Sandnessjøen.


Endetarmskreft

Ved endetarmskreft er det vist at kombinert stråle- og cellegiftbehandling før operasjon (neoadjuvant behandling) kan være nyttig. Det gjelder i de tilfeller der svulsten er stor og kan true de vevsplanen som vi følger ved kirurgi. Strålebehandling kan få svulsten til å trekke seg sammen og tilbake i vevet, og gjøre operasjonen bedre og enklere. For videre utredning med MR blir du henvist til Bodø. Hvis svulsten sitter helt nederst ved endetarmsåpningen, kan du bli henvist til UNN for strålebehandling.  Endetarmskreft behandles ved Nordlandssykehuset, Bodø.Endetarmskreft behandles ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø - Se Tykk- og endetarmskreft, Tromsø

Tilleggsbehandlinger ved tykktarmskreft og endetarmskreft

Tilleggsbehandlinger vurderes av kreftleger ved Nordlandssykehuset, Bodø. Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, og anbefalt oppstart av behandling er 4 - 6 uker etter operasjonen. Det kan være aktuelt med hel eller delvis sykemelding i forbindelse med cellegiftbehandlingen.


Les mer om  Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling, Tromsø

UNN

Strålebehandling brukes for å kurere kreftsykdommer, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer som følge av kreftsykdom. I behandling benyttes stråling med høy energi. Målet er å gi stråledoser som er store nok til å ødelegge kreftsvulster og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med CT- og doseplan, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et team bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. 

Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT blir det tegnet streker med tusj på huden din. Dette gjøres for å kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

2. Under

Strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gis av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt informasjon om behandlingen, og du får timeliste med datoer og tidspunkt for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10-20 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er smertefri.

Slik virker strålebehandlingen:

 


Mer informasjon om strålebehandling på UNN (pdf)

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du poliklinisk oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles, størrelsen på strålefeltet og din fysiske tilstand. Helsepersonell vil gi deg informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Du kan oppleve en eller flere av disse bivirkningene etter behandlingen: 

Dårlig matlyst
Noen opplever dårligere appetitt under strålebehandling. Selv om appetitten er dårlig, må du prøve å få i deg mest mulig næringsrik mat og drikke. Frisk luft og aktivitet skjerper appetitten.

Kvalme og slapphet
Du kan komme til å føle deg kvalm og slapp i behandlingsperioden. Et godt råd er å hvile en times tid etter hver behandling. Det er viktig at du drikker rikelig fordi kroppen trenger spesielt mye væske i behandlingsperioden. Det bedrer utskillelsen av avfallsstoffer som hoper seg opp i kroppen.

Sår hud
Strålene kan etter hvert gjøre at du blir rød og sår i huden der du får
behandling (kan sammenlignes med solbrenthet). Det anbefales å bruke en uparfymert fuktighetskrem/lotion for å redusere tørrhet og kløe. Eksempler på uparfymerte fuktighetskremer er Aderma, Apobase og Bepanthene. Disse kan kjøpes på apoteket.
UNN Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 07766 eller 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Stråleterapi, Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge
Telefon
Ekspedisjonen: 776 26800
mandag - fredag 08-15




Andre behandlingsmetoder

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes, foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og -lindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

3. Oppfølging

Innen 3 uker etter utskrivning blir du innkalt til samtale med kirurg, hvis ikke annet blir betemt.

Ved kontrollen får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen. For noen kan det da bli aktuelt med tilleggsbehandling opptil et halvt år i form av cellegift. Det videre kontrollopplegget blir avtalt. De aller fleste pasienter skal kontrolleres av sin fastlege.

Kontroll ved tykktarmskreft

Kontroller skjer hos fastlege; hver 6. mnd t.o.m. 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til 5 år. Koloskopi-undersøkelse (av hele tykktarmen) gjøres om lag 5 år etter operasjonen. Bruk av ultralyd eller CT undersøkelse kan variere i kontrollopplegget.

  • 3-4 ukers kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver. Du skal også ta en blodprøve (CEA). Muligheten for tilleggsbehandling med cellegift vil da bli vurdert.  
  • 6 mnd kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av buken og lever. Du skal ta en ny blodprøve(CEA) på legekontoret
  • 1 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen bestiller ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Fastlegen bestiller ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 3 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 4 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 5 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av buk, lever og lunger og en ny undersøkelse av tykktarmen(koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.

Kontroll ved endetarmskreft

Første kontroll er 3-4 uker etter operasjon hos kirurg. Videre kontroller er om lag hver 6. mnd t.o.m. 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til 5.

Koloskopi (undersøkelse av hele tykktarmen) gjøres 5 år etter operasjonen.

Fra 6 måneders kontroll skal også endetarmen undersøkes med rektoskopi. Bruk av Ultralyd/CT/MR vil kunne variere noe i kontrollopplegget.

  • 3-4 ukers kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver. Du skal også ta en blodprøve(CEA)
  • 6 mnd kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta røntgen CT av abdomen/bekken og lever og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 1 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 1 ½ års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 2 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 2 ½ års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 3 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 4 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 5 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta røntgen CT av abdomen/bekken, lever og lunger. Ny undersøkelse av tykktarmen (koloskopi) og blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.

Kontroll ved endetarmskreft utføres ved kirurgisk poliklinikk.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Faresignaler etter operasjon:

 Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten:

  1. Hvis du begynner å kaste opp
  2. Hvis du ikke har hatt avføring på flere dager
  3. Høy feber
  4. Sterke magesmerter

Arrangementer

  • Livslyst – når det røyner på

    Lærings- og mestringskurs over fire dager for pasienter med kreft, tidligere kreftpasienter og deres pårørende om det å mestre uønskede hendelser som kommer inn i livet vårt, slik som kreft. Her finner du mer informasjon om kurset.

Kontakt

Kontaktinformasjon
Kontakt din forløpskoordinator.