We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Diagnose

Hjerneslag

Det er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.

Hjerneslag oppstår plutselig, og skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

I utgangspunkt kan all plutselig tap av funksjon være forårsaket av hjerneslag. De mest vanlige symptomene er (enten alene eller i kombinasjon):
  • Plutselig ansiktslammelse på den ene siden (facialisparese)
  • Lammelse i arm og/eller ben på en side
  • Språkproblemer: Enten problemer med å si setninger eller utydelig tale

For fastleger ved mistanke om hjerneslag:

Innleggelse i sykehus:

RØD respons:

Alle pasienter med akutte slagsymptomer kan være aktuelle for behandling med trombolyse eller endovaskulær behandling. Ambulansepersonell eller lege ringer umiddelbart sykehuset og bringer pasienten raskest mulig til akuttmottak. Disse skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK som utløser trombolysevarsel til trombolyseteamet på sykehuset.

Transport skal foregå enten med ambulanse eller luftambulanse. Dersom pasienten ikke kan være i akuttmottak innen 30-45 min, må luftambulanse vurderes dersom det medfører tidsbesparelse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk hvis mulig. Denne informasjonen har stor verdi når trombolyseindikasjon skal vurderes etter ankomst sykehuset.         

GUL respons:

Pasienter med akutte slagsymptomer hvor det er gått over 4 timer siden symptomdebut, skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK og kan være aktuelle for behandling med trombolyse (utvidet tidsvindu) eller trombektomi. Transport bør foregå med ambulanse.

Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk. Pasienten vurderes umiddelbart og avgjørelsen om det foreligger trombolyse eller trombektomi-indikasjon stilles etter initial klinisk og radiologisk vurdering.      

Alle henvisninger bør inneholde:

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

Utredning

Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gjøres forskjellige målinger, og du overvåkes under transport til sykehuset. Du forberedes for mottak av hjerneslagteamet i akuttmottaket.

Hjerneslagteamet står klar når pasienten ankommer. De utfører umiddelbart en klinisk nevrologisk vurdering og vurderer aktuelle behandlingsmuligheter. Før behandling tar man bilde (CT og/eller MR) av hjernen.

Bildeundersøkelsen inneholder som regel en angiografi, en framstilling av blodårer i hjernen. Undersøkelsen avklarer om det foreligger blødning eller infarkt, og om blodårene i hjernen er åpne. Videre behandling er avhengig av hva bildene viser.

De første undersøkelsene i akuttmottaket inneholder blant annet:

Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.

Behandling

Vi startar akuttbehandling, overvaking og rehabilitering for å hindre komplikasjonar og fremje funksjon så rask som mogleg.

Hjerneinfarkt

Dersom det er ein blodpropp som stoppar blodsirkulasjonen, og du kjem tidsnok til sjukehus, kan det vere mogleg å gi blodproppløysande behandling (intravenøs trombolyse). Behandlinga skal løyse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed avgrensast. I nokre tilfelle kan denne behandlinga også hindre at det blir skade. Effekten av behandlinga er størst om ho blir gitt så tidleg som mogleg etter symptomdebut.

Hjernebløding 

Symptom på hjerneinfarkt (manglande blodtilførsel) og symptom på hjernebløding er like. Dei kan ikkje skiljast ved klinisk undersøking, og bilete av hjernen må takast for å sjå om det er hjerneinfarkt eller hjernebløding.

Det finst ulike typar hjernebløding:

  • blødingar i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødingar)
  • blødingar mellom hovudskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødingar subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger).

Behandlinga av hjernebløding er avhengig av kva type hjernebløding som blir påvist. Behandlinga består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling inneber som oftast intensiv hjerneovervaking og tidleg og nøyaktig blodtrykkskontroll.

Det er like viktig for pasientar med hjernebløding å komme raskt til behandling som det er for pasientar med hjerneinfarkt. Den vidare oppfølginga er ulik. Pasientar med gjennomgått hjernebløding blir som oftast ikkje behandla med blodfortynna medisin.

Alle slagpasientar (hjernebløding/hjerneinfarkt)

For alle slagpasientar er det viktig med hjerneovervaking under innlegginga, spesielt det første døgnet. Dette inneber nøyaktig kontroll av blodtrykk, kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetting og hjarterytme. Ultralydundersøkingar blir brukte til å bedømme og overvake blodtilførselen og for å overvake pasienten. 

Alle pasientar får ein gjennomgang av risikofaktorar og individuell behandling når det gjeld desse. Dei fleste pasientar får medisinar som reduserer risiko for nye hendingar.

 

Så fort tilstanden tillèt det, og helst i første døgn etter slaget, startar vi med mobilisering og rehabilitering. Eit tverrfagleg team som består av terapeutar, sjukepleiarar og legar kartlegg behovet for oppfølging og startar opptreninga dersom det er nødvendig. Opptreninga held fram etter utskrivinga frå sjukehuset. Opptreninga bidreg til å førebyggje komplikasjonar og vinne tilbake funksjon, og er ein viktig del av slagbehandlinga.

Når språksenteret i hjernen blir ramma, kan du få vanskar med å snakke eller forstå. Dette blir kalla afasi. Ofte kan det også vere vanskeleg å lese og skrive for den som har afasi. Somme har vanskeleg for å uttale ord tydeleg fordi tunga delvis er lamma eller munnvika heng.

Utydeleg tale blir kalla dysartri. Dei fleste som får afasi og/eller dysartri blir viste og blir følgde opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det vere vanskeleg å forstå kvarandre og misforståingar kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Mange får svelgvanskar etter hjerneslag. Dersom det ikkje blir teke omsyn til svelgvanskane, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlengje restitusjonen. Alle slagpasientar blir vurderte med tanke på svelgvanskar, og får tilpassa kost etter svelgjefunksjon.

Personalet på sjukehus gir rettleiing i kva slagpasientar kan ete, og ofte får du også rettleiing frå ernæringsfysiolog. Dei som har så store svelgvanskar at dei ikkje kan ete eller drikke sjølv, får lagt ned ein ernæringssonde som dei får sondemat på.

Slagpasientar med svelgvanskar står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velje næringsrik kost.

 

Oppfølging

Når du er i gang med rehabiliteringen, er ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.

Etter utskrivelse får de fleste pasienter med hjerneslag en 3-månederskontroll ved sitt lokalsykehus. Ved behov kan det avtales tidligere eller flere kontroller.

Plan videre

De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. Noen har da behov for kommunale tjenester. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.

Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.

Utreisedagen føres det en utskrivningssamtale med lege hvor det er mulig for pårørende å delta i. Under samtalen får dere informasjon muntlig og skriftlig. Dere får resepter, og det er viktig at medisinene hentes på apoteket samme dag, slik at behandlingen startet på sykehuset ikke blir avbrutt. 

Vær oppmerksom

Er det plutselig vanskelig å prate, smile eller løfte armene? Det kan være hjerneslag. Ring 113 – hvert sekund teller.

Kontakt

  • Kontakt Medisinsk sengepost, Mo i Rana

    Besøkstider

    • I dag
      • 1:00 PM - 2:00 PM
      • 6:00 PM - 7:00 PM
    • Mandag
      • 1:00 PM - 2:00 PM
      • 6:00 PM - 7:00 PM
    • Tirsdag
      • 1:00 PM - 2:00 PM
      • 6:00 PM - 7:00 PM
    • Onsdag
      • 1:00 PM - 2:00 PM
      • 6:00 PM - 7:00 PM
    • Torsdag
      • 1:00 PM - 2:00 PM
      • 6:00 PM - 7:00 PM
    • Fredag
      • 1:00 PM - 2:00 PM
      • 6:00 PM - 7:00 PM
    • Lørdag
      • 1:00 PM - 2:00 PM
      • 6:00 PM - 7:00 PM
    • Søndag
      • 1:00 PM - 2:00 PM
      • 6:00 PM - 7:00 PM
    A building with many windows

    Helgelandssykehuset Mo i Rana

    Sjøforsgata 36

    8613 Mo i Rana

  • Kontakt Medisinsk sengepost, Mosjøen

    Besøkstider

    • I dag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    • Mandag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    • Tirsdag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    • Onsdag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    • Torsdag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    • Fredag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    • Lørdag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    • Søndag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    A building with a parking lot and snow on the ground

    Helgelandssykehuset Mosjøen

    Vefsnvn 25/27

    8650 Mosjøen

  • Kontakt Medisinsk sengepost, Sandnessjøen

    Besøkstider

    • I dag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    • Mandag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    • Tirsdag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    • Onsdag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    • Torsdag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    • Fredag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    • Lørdag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    • Søndag
      • 2:00 PM - 3:00 PM
      • 7:00 PM - 8:00 PM
    A building with a red roof

    Helgelandssykehuset Sandnessjøen

    Prestmarkvn. 1

    8800 Sandnessjøen

Nyheter

    Kurs

    • Hjerneslagskurs
      Et tredagers lærings- og mestringskurs for deg som har hatt hjerneslag og dine pårørende.
      Hjerneslagskurs
      Dato kommer