We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
logo Helgelandssykehuset

Prostatakreft

Kreft i prostatakjertelen (cancer prostatae) er den vanligste kreftformen hos menn i Norge. De primære behandlingene ved påvist prostatakreft er kirurgi eller strålebehandling. Hvis du har en lav risiko (snill) kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blod- og vevsprøver.

Prostatakreft er ondartede svulster som utgår fra kjertler og ganger i prostatakjertelen. Prostatakreft gir ofte ikke symptomer i begynnelsen av sykdomsfasen. ​Prostatakreft, eller cancer prostatae, er den kreftformen som rammer flest menn

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Hvis fastlegen har mistanke om kreft, skal du henvises videre til flere undersøkelser, som kan bekrefte eller avkrefte mistanken. Dersom undersøkelsene gir begrunnet mistanke om kreft, skal du henvises til pakkeforløp.

Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Du kan lese mer om pakkeforløp i pasientinformasjonen til Helsedirektoratet:

Generell pasientinformasjon - utredning ved mistanke om kreft 



Diagnoseveileder ved prostatakreft, Helsedirektoratet             

For at pasienten skal få raskest og best mulig behandling er det viktig at fastlegen gjør de nødvendige undersøkelsene, og sender oss den informasjonen vi trenger om pasienten.

Henvisning ved mistanke om prostatakreft skal inneholde:

  • Kontraindikasjon til MR
  • Anamnese om hereditet
  • Måling av PSA
    PSA skal tas 2 ganger med 3 ukers mellomrom før henvisning. Ved forhøyet PSA skal urinretensjon og infeksjon utelukkes. Ved infeksjon skal måling gjentas etter 1-2 måneder.
  • Rektaleksplorasjon
  • Urinprøve

Henvisning ved kjent prostatakreft skal inneholde:

  • Anamnese: Kreftrelaterte symptomer/plager fra urinveier
    • Smerteanamnese
    • Analgetika bruk
    • Almentilstand
  • Pågående behandling
  • Blodprøver:
    • Kreatinin
    • ALP
    • PSA
    • Hb

Diagnoseveileder ved prostatakreft, Helsedirektoratet             

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

En klinisk undersøkelse av prostatakjertelen er vanlig. Videre blir det tatt blodprøver av deg, en av dem en spesifikk prostataprøve kalt PSA. Ved fortsatt mistanke om kreft blir det tatt en biopsi, det vil si en vevsprøve fra prostatakjertelen. Mange pasienter undersøkes også med MR.

Flere undersøkelser kan være nødvendige. Dette blir du informert om underveis. Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og beslutning om diagnose blir tatt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om prostatakreft (helsedirektoratet.no).
MR

​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​



Behandling

Viss du har kreft, planlegg vi kva behandling som er best for deg. Beslutninga om behandling tar vi i lag med deg, vanlegvis basert på vurderingar som er gjort i eit tverrfagleg team-møte.

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

​Les meir om samval på helsenorge.no​​

For pasientar med prostatakreft vil som regel ein eller flerIe av følgjande behandlingsalternativ være aktuelle: aktiv overvaking, operasjon, strålebehandling.

Her finn du verktøy som kan hjelpe deg til å ta valet.
Aktiv overvåkning ved prostatakreft

Tilleggsbehandlinger

Nokre kreftsvulstar er meir aggressive enn andre, og dei kan ha til dels betydeleg lokal vekst. Desse svulsttypane krev ofte behandling utover den behandlingsmetoden som er valt som hovudbehandling (operasjon eller strålebehandling).

Målsettinga med å gi tilleggsbehandling er å auke langtidsoverlevinga, ved betra lokal kontroll og utrydding av spor av kreftceller som har spreidd seg.

Cellegiftbehandling

Andre behandlingsmetodar

Ved langtkomen kreft der sjukdommen ikkje kan kurerast er det no ei rekke mogelegheiter både for livsforlengande behandling, god symptomførebygging og symptomlindring.

Mange kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange dør av heilt andre årsaker.

Lindrende behandling

 

Mange som får påvist prostatakreft lurer på kva dei skal gjennom i tida framover. Kva undersøkingar skal eg ta, korleis og når blir det gjort, kva behandlingsval har eg, og kva kan eg bestemme for mi behandling? Mange og viktige spørsmål.

Denne videoen gir deg eit innblikk i kva pasientar som skal til behandling for prostatakreft møter på vegen. Frå dei oppsøker fastlegen til behandlingsval skal takast og behandlinga kan starte.

 

Kliniske studier

8 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Etter at anbefalt behandling er gjennomført og avsluttet, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging 

Ca. 2 uker etter utskrivning får du time hos sykepleier på poliklinikken for å fjerne urinkateter og stifter (agraffer) etter operasjonen. 

Etter 6 uker skal du til kontroll hos uroterapeut på sykehuset. Du må gjerne ta med deg partner til denne undersøkelsen. På forhånd skal du ta blodprøver. Disse blir tatt på sykehuset. 

På kontrollen vil legen: 

  • kontrollere blodprøvene som er tatt
  • gi deg veiledning med henhold til inkontinens og ereksjonssvikt
  • gi deg informasjon og prate med deg om ting du lurer på
  • du skal også ta en vannlatningsundersøkelse (flowmetri)

Tre måneder etter operasjonen skal du til kontroll på nytt. På forhånd skal du ta blodprøver. 

Ved kontrollen går dere, som på 6 ukers kontrollen, gjennom funn fra operasjonen og ser på blodprøver som er tatt. PSA er vanligvis ikke målbar etter operasjon, og ved vedvarende målbar PSA tas det stilling til behov for tilleggsbehandling med stråling. Dere vil videre diskutere utfordringer rundt eventuelt lekkasje og ereksjonssvikt. Noen pasienter kan ha behov for fysioterapi (bekkenbunnstrening) og ereksjonshjelpemidler. 

Det videre kontrollopplegget blir avtalt.  

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Etter operasjonen er det viktig at du trener bekkenbunnsmusklatur. Du vil få tilgang til en treningsvideo, eller tilbud om henvisning til fysioterapeut.

Det er ikke noe behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet. 

Det er forventet problemer med urinlekkasje og ereksjonssvikt den første tiden etter operasjonen. Du får med deg resept på inkontinensutstyr ved utskrivelse. 

Blodfortynnende sprøyte i 7 - 10 dager etter operasjon. Ved fjerning av lymfekjertler kan det bli behandling i 4 uker. Ved oppvekst av bakterier i urinen kan det bli aktuelt med antibiotika-tabletter. 

Etter strålebehandlingen vil du innkalles til kontroll på sykehuset 3 måneder etter avsluttet behandling, deretter hver 6. måned. Ved kontroll skal du ta blodprøver (PSA). 

Varighet av hormonbehandlingen beror på hvor aggressiv din sykdom er. Behandlingen kan være i opptil 2 år. 

Rehabilitering

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Vær oppmerksom

Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten: 

  • Høy feber.
  • Stopp i kateter, eller at det har sklidd ut.
  • Sterke magesmerte.
  • Kvalme og svimmelhet.
  • Hvis du ikke har hatt avføring på flere dager.

Kontakt

  • Kontakt Kreft- og infusjonspoliklinikk, Sandnessjøen
    A building with a red roof

    Helgelandssykehuset Sandnessjøen

    Prestmarkvn. 1

    8800 Sandnessjøen

    Finn frem

  • Kontakt Kreft- og infusjonspoliklinikk, Mosjøen
    A building with a parking lot and snow on the ground

    Helgelandssykehuset Mosjøen

    Vefsnvn 25/27

    8650 Mosjøen

    Finn frem

  • Kontakt Kreft- og infusjonspoliklinikk, Mo i Rana

    Oppmøtested

    Poliklinikken for kreft og infusjon ligger i "Gamle Selfors sykehjem" (samme bygg som legevakten, i tilknytning til sykehuset).  Som pasient skal du gå direkte til hit. Dørene vil være låste, men pasientene vil bli møtt og fulgt opp på avdelingen. Ingen pasienter kommer altså inn uten avtale. Ring på når du kommer, så låser vi opp døra.

    A building with many windows

    Helgelandssykehuset Mo i Rana

    Sjøforsgata 36

    8613 Mo i Rana

    Finn frem

  • Kontakt Kreft- og infusjonspoliklinikk Brønnøysund

    Distriktsmedisinsk senter (DMS) Sør-Helgeland

    Skulesvei 13

    8904 Brønnøysund

    Finn frem