Melding om mulig brudd på forskningsetiske retningslinjer

Meldeskjema

Definisjon om hva som er brudd på forskningsetiske normer og vitenskapelig uredelighet.

Med brudd på anerkjente forskningsetiske normer menes brudd på generelle og fagspesifikke retningslinjer for god vitenskapelig praksis, herav er de generelle og fagspesifikke retningslinjer utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komitéene. Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått fortsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning, jf. forskningsetikkloven § 8 andre ledd. Det gjelder forfatterskap/ medforfatterskap av vitenskapelige artikler, man kan også omfatte ubevisste feil og handlinger, slik som uriktige observasjoner og analysefeil, manglende kreditering, forfalskninger og fabrikasjon av data.  Etter at et forskningsprosjekt er gjennomført, er publiseringsmekanismene et annet viktig ledd i avdekking av feil eller mangler. Plagiering, dvs. framstilling av andres resultater, tanker, ideer eller formuleringer som om de var egne, er plagiering. Dette er intellektuelt tyveri og reguleres blant annet av åndsverksloven og universitet og høyskoleloven. Se artikkel om referansebruk i etikkomiteens Forskningsetisk bibliotek. Forskere som også er helsepersonell risikerer advarsel fra Helsetilsynet, i ekstreme tilfeller også å bli fratatt sin autorisasjon.

Avvik innenfor medisinsk og helsefaglig forskning, som gjelder mulig brudd på helseforskningsloven, behandles administrativt iht. egne avviksrutiner, og tilsvarende vil mulig brudd på personopplysningsloven  ved behandling av i forskning behandles iht. egne avviksrutiner.

Melding om mulig brudd på forskningsetiske retningslinjer – Saksgang^[1]

1. Direktøren, i samråd med Medisinsk Direktør og Redelighetsutvalget, bestemmer hvor saksgangen skal gjennomføres ved om mistanke om brudd på forskningsetiske retningslinjer.
2. Leder som blir oppmerksom på vitenskapelig uredelighet eller mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer innenfor sitt ansvarsområde har plikt til å ta initiativ til at forholdet undersøkes nærmere.
3. Melding sendes skriftlig til Redelighetsutvalget på Helgelandssykehuset
4. Meldingenes innhold
• Skal alltid være skriftlig
• Kan ikke være anonym
• Skal redegjøre for saken
• Skal opplyse HVEM saken gjelder
5. Melding skal leveres på eget skjema som er tilgjengelig på Helgelandssykehusets nettsider og sendes inn elektronisk. Alle har rett til å melde inn en forskningsetisk sak.  Helgelandssykehuset kan også selv opprette slike saker dersom sykehuset har fått kunnskap om mulige brudd på forskningsetiske normer eller mulig vitenskapelig uredelighet. Ansatte som melder slik saker er beskyttet mot gjengjeldelse etter arbeidsmiljøloven (lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.) § 2 A2.
6. Melding og saksgang arkiveres i Elements. En undersøkelse av innkommet melding skal håndteres i tråd med forvaltningslovens regler (lov 2. oktober 1967 nr. 10 om behandlingsmåten i forvaltningssaker). Reglene i kapittel IV Om saksforberedelse ved enkeltvedtak og kapittel V Om vedtaket får anvendelse selv om uttalelsen i saken ikke er et enkeltvedtak.
7. Saksbehandlingen skal gjennomføres slik at den sikres forsvarlig fremdrift og behandling av saken. Utvalget skal gis tilgang til materiale nødvendig for en forsvarlig vurdering av saken, og sørge for at den er så godt opplyst som mulig før det avgis en uttalelse. En person som anklages for vitenskapelig uredelighet anses uskyldig inntil det motsatt er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.
8. Svar sendes sakspartene snarest etter at saken er blitt behandlet i Redelighetsutvalget, senest etter tre uker.
9. Mottakeren av meldingen skal vurdere om meldingen og dokumentet i tilknytning til saken skal være unntatt offentlighet etter offentleghetslova kap 3. Opplysninger kan unntas offentlighet i medhold av forskningsetikkloven § 11 om utsatt offentlighet fram til saken er ferdigbehandlet. Ved utlevering av opplysninger bør det særlig vurderes om opplysninger i saken er unntatt offentlighet etter forvaltningsloven (lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker) § 13 nr. 1 fordi det inneholder opplysninger om «noens personlige forhold», jf. offentleglova § 13. Opplysninger i saken vil også kunne unntas i medhold av offentleglova § 23 første ledd av hensyn til forsvarlig gjennomføring av personalforvaltningen til Helgelandssykehuset. En person som det behandles personopplysninger om i henhold til disse retningslinjene, har rett til å vite hvilke opplysninger dette er, hvor de stammer fra og hvorfor Helgelandssykehuset har dem. Vedkommende har også rett til å få utlevert en kopi av sine personopplysninger som Heleglandssykehuset behandler
10. Forvaltningsloven kap. IV om saksforberedelse ved enkeltvedtak og kap. V om vedtaket, gjelder for behandling av saken. For sakens parter skal det gis rett til innsyn i dokumenter i tråd med forvaltningsloven § 18 jf. § 19. Dersom den innmeldte ber om innsyn i saken, vil vedkommende som hovedregel ha krav på å få opplyst innmelderens identitet.
11. Før saksbehandling må det vurderes om det foreligger inhabilitet i saken slik at denne må behandles ved et overordnet forvaltningsnivå eller ved en annen forskningsinstitusjon.
12. Saksbehandlere kan søke råd hos en eller flere sakkyndige, innenfor eller utenfor Helgelandssykehuset med ekspertise i forskningsfeltet. Det må tas stilling til om publikasjoner bør stanses, og/eller om et informasjonsbrev bør sendes ut til redaktører, samarbeidspartnere, finansieringskilder og medforfattere om at forfatteren er under utredning om uredelighet i forskning.
13. De som er part(er) i saken skal alltid får anledning til å uttale seg. Den innmeldte skal gis innsyn i grunnlaget for saken, herunder ved å imøtegå påstander som er fremsatte. Både innmelder og innmeldte skal kunne ta med seg fullmektig til samtalene. Det skal føres referat, som bør godkjennes av begge partene. Referatet bør gi opplysninger som beskrivelse og tidspunkt for hendelsen, tittel på relevante vitenskapelige arbeider, og navn på involverte personer og deres tilknytning til fakultetet.
14. Konklusjonen skal bygge på en konkret vurdering av dokumenter og andre bevis som har blitt lagt frem, eventuell uttalelse fra Redelighetsutvalget, sakkyndige, eller andre relevante parter. Det skal fremgå av saken hva slags dokumenter som har vært lagt fram og vurdert, samt faktagrunnlaget.  Konklusjonen kan være at det foreligger, eller ikke foreligger brudd på forskningsetiske retningslinjer. Vitenskapelig uredelighet skal begrunnes med en klar sannsynlighetsovervekt, jf. forskningsetikkforskriftens § 7 tredje ledd.
15. Hvis konklusjonen er at det er et brudd på forskningsetiske retningslinjer skal det fremgå:
• Om forsker/student har opptrådt vitenskapelig uredelig som beskrevet i Forskningsetikkloven § 8, første og andre ledd.
• Om det foreligger systemfeil ved Helgelandssykehuset
• Om det er vitenskapelige arbeider i saken som bør korrigeres eller trekkes tilbake
16. Konklusjon i saken fra Redelighetsutvalget skal vurderes av enheter som er part i saken (klinikk eller senter). De skal vurdere hvilke konsekvenser dette skal få og informere partene.
17. Dersom konklusjonen er at en forsker har handlet uredelig etter forskningsetikkloven § 8, andre ledd, skal forskeren/studenten få informasjon om at det er anledning til å påklage konklusjonen til Granskingsutvalget, jf. forskningsetikkloven § 6, femte ledd og Forvaltningsloven kapittel VI.
18. Saker om mulig brudd på forskningsetiske retningslinjer skal som hovedregel følges opp ved den enheten – klinikk eller senter – der den melding gjelder er ansatt eller er student. Klinikksjef har ansvar for å følge opp meldinger om mistanke om brudd på retningslinjene. Det kan også være brudd på statsansattelovens bestemmelser og kan medføre en personalsak.
19. Helgelandssykehuset er pålagt å rapportere til Granskingsutvalget om alle forskningsetiske saker som er behandlet ved sykehuset som gjelder mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, jf. forskningsetikkloven § 6 fjerde ledd. F.eks. uriktig opplysninger om vitenskapelige kvalifikasjoner i søknader, destruering av forskningsmateriale for å hindre undersøkelser av uredelighet i forskningen, eller publisering av resultater flere ganger som tilsynelatende nye.
20. Behandling av personopplysningen i forskningsetiske saker skal skje iht. personopplysninglovens bestemmelser.  Dokumentet vil bli lagret iht. arkivloven med mindre det kommer en uttalelse fra Riksarkivaren, jf. Arkivloven § 9.

[1] Basert på «Retningslinjer for behandling av forskningsetiske spørsmål ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF» per 01.01.2019

Meldeskjema

Redelighetsutvalget-  Forskningsetikk