Knut Magne Augestad: Kvalitet og pasientsikkerhet. Evaluering av HARM score som et kirurgisk kvalitetsmål

Vanligvis måler man kirurgisk kvalitet langs "en akse" (f.eks. antall sårinfeksjoner, antall reinnleggelser, total overlevelse etc.). En slik måling gir ikke et samlemål for god eller dårlig kvalitet ved sykehuset eller den enkelte kirurgiske avdeling. I dette prosjektet har vi hatt som målsetting å evaluere et samlemål for kirurgisk kvalitet, nemlig "HARM Score".

"HARM score" ble utviklet av forskere ved University Hospitals Case Medical Center i USA (Keller/Delaney) og er bygget opp av 3 sentrale mål for kvalitet, nemlig liggetid, reinnleggelse og 30 dagers dødelighet. Ved analyse av data generert ved sykehus i USA, har man vist at HARM er et nøyaktig og godt kvalitetsmål for tarmkreft, gastrointestinal og overvektskirurgi. Videre har man vist at økende "HARM score"  har en sammenheng med alvorlighetsgrad av kirurgiske komplikasjoner. 

Gastrokirugiske pasienter var den pasientgruppen som hadde høyest andel av komorbiditet (tileggssykdommer), mens kar-kirurgiske pasienter hadde høyest andel av reinnleggelser og 30 dagers dødelighet. Vi identifiserte 407 000 kirurgiske prosedyrer fordelt på 85 norske sykehus, og vi regnet så ut "HARM score"  for alle disse prosedyrene. Det vi fant var svært interessant. 

Målsettingen i dette forskerprosjektet har vært å evaluere "HARM score" ved hjelp av data generert ved norske sykehus. Videre ønsket vi å utvide HARM-konseptet til andre kirurgiske spesialiteter som urologi, karkirurgi og gynekologi. Norge har en unik samling av databaser som er egnet til forskning, og i dette prosjektet har vi brukt data fra Norsk Pasient Register (NPR). I tillegg har vi i Norge personnummer, som gjør det mulig å koble flere databaser sammen. Dette er også unikt i verdenssammenheng. 

 

Vi identifiserte 407 000 kirurgiske prosedyrer fordelt på 85 norske sykehus, og vi regnet så ut "HARM score"  for alle disse prosedyrene. Det vi fant var svært interessant.

 

Gastrokirugiske pasienter var den pasientgruppen som hadde høyest andel av komorbiditet (tileggssykdommer), mens kar-kirurgiske pasienter hadde høyest andel av komplikasjoner, reinnleggelser og 30 dagers dødelighet. 

Blant de sykehusene med høyest "HARM score"  finnes de fire norske universitetssykehusene, men dette er ikke uventet, siden universitetssykehusene opererer de pasientene som har flest tileggsykdommer og mest alvorlig sykdom. På den annen side så finner man dag-kirurgiske sykehus blant de med lavest "HARM score" . Dette er heller ikke så unaturlig, siden disse pasientene ofte er de yngste med færrest tillegssykdommer. Ser man bort ifra disse to kategoriene (universitetssykehus og dagkirurgiske sykehus), så kan man likevel ikke forklare den signifikante forskjellen mellom sammenlignbare sykehus (størrelse på sykehus, type operasjoner, avstand til universitetssykehus). 

I dette forskningsprosjektet har vi påvist en signifikant forskjell mellom norske sykehus når vi regner ut "HARM score" . Denne forskjellen kan ikke forklares ved hjelp av sykehus karakteristika (universitetssykehus vs. dagkirurgi), og forskningsprosjektet viser at det er behov for kvalitetsforberedende arbeid for å minske forskjellene. "HARM score"  er et godt egnet instrument for å identifisere sykehus som kan egne seg for kvalitetsforbedrende tiltak.