Pinto er avdelingsleder for Nevropsykologisk avdeling i Senter for psykisk helse og rus i Mosjøen – en avdeling som allerede er kjent for sitt forskningsmiljø, bl.a. på ADHD hos voksne. Nå er det noe helt annet som skal ha fokus for Pinto.
Arnfrid Pinto vil i dette prosjektet se på hvordan ledelsesstruktur og ledelseskultur i spesialisthelsetjenesten er med på å påvirke organisasjonens evne til å lære, og hvordan dette igjen kan påvirke helsetilbudet til befolkningen. Hennes samarbeidspartnere ved Nord Universitet er blant annet hennes ektemann Nuno Farbu Pinto som for tiden forsker på ledelse i skolen.
- Jeg har tidligere gjort en studie ved distriktspsykiatrisk senter og sett på leders mulighet for å bygge opp under organisatorisk læring. Jeg vil nå studere dette videre, sier Pinto.
Hun jobber nå med en prosjektbeskrivelse hvor valg av målsetning og metode vil styre størrelsen på prosjektet og veien videre. Målet er få til et PhD-prosjekt, med en tidsramme på tre år.
- Generelt sett så vet vi i dag for lite om betydningen av dagens organisasjonsstruktur for kvaliteten på tjenesten og helsehjelpen som tilbys til befolkningen – så det er mye å ta tak i, og mange muligheter for forskningsfokus, sier Pinto.
Vil minske gapet mellom forskrift og hverdag
Pinto skal også forske på hvilken forutsetning avdelingsledere i spesialisthelsetjenesten har for å kunne jobbe strategisk med å utvikle en kultur for faglighet, kompetanse og kvalitet. Førstelinjeledere/avdelingsledere har krav om dette i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring, og Pinto vil undersøke hvordan dagens organisasjonsstruktur/kultur bygger opp om dette.
- Det blir spennende å jobbe med dette framover, sier Pinto.
- Hva ønsker du å få til med forskningen?
- Jeg ble først opptatt av emnet når "Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten" trådte i kraft i 2017. Som avdelingsleder var jeg veldig usikker på hva denne forskriften egentlig innebar. Hvordan skulle vi jobbe med forbedring? Hva innebar plikten å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere? Det synes for meg fortsatt å være et relativt stort gap fra forskrift til hverdag , noe som gjorde meg nysgjerrig – så målet er kanskje å bidra med å minske dette gapet.
Forskningen integreres i avdelingen
- Vi er vant med å jobbe med prosjekter hos oss, både forskningsprosjekt og forbedringsprosjekt – så dette prosjektet går som en del av det øvrige arbeidet som foregår i avdelingen. Vi anser det som viktig at alle prosjekter integreres i avdelingen og i senteret og ser på det som en av våre suksessfaktorer. Forskningen er en del av den ordinære hverdagen. Økonomiske insentiver gjør det mulig for oss å øke andelen ansatte i avdelingen slik at dette lar seg gjennomføre.
- Dette gjør at vi kan fortsette å bygge opp gode fagmiljøer
Forsknings- og innovasjonssjef Herald Reiersen oppfordrer sterkt familjøene i Helgelandssykehuset til å ta sjansen på å søke etter midler.
- Dette gjør at vi kan fortsette å bygge opp gode fagmiljøer her på Helgelandssykehuset. Målet må være å få flere til å være nysgjerrig og starte med forskning.
Reiersen lover god hjelp og oppfølging.
- Jeg bidrar gjerne med innspill i søknadsprosessen. Kanskje lykkes man ikke med det samme, men ved å få erfaring ved å skrive så tenker man dypere gjennom problemstillingen, noe som øker sjansen for å få midler ved neste korsvei. Forskning gir jo også merverdi i og med at denne ikke bare gir bedre innsikt i sykdommer, men kan videreutvikle resultater og nye ideer som kan skape nye innovative tjenester eller produkter til det beste for pasientene.
