— Vi står i det når pasientene ikke klarer det

—  Jeg hadde praksis på intensivavdelingen i forbindelse med sykepleierutdanningen, og har siden jobbet på intensiv etter jeg først hadde fått ett års erfaring på kirurgisk sengepost. Jeg har alltid visst at jeg skulle bli intensivsykepleier så snart muligheten bød seg. Jeg ville ta et dypdykk i kunnskapen, og det har gjort meg både faglig sterkere og tryggere i jobben, sier Jonassen.

Det er mye invasiv overvåkning, - behandling og forskjellig typer respiratorbehandling på ei intensivavdeling, men siden de jobber på et lokalsykehus er de også en intermediær avdeling. Det betyr at de ivaretar pasientene i den første tiden etter intensivbehandling også. 

— På de største sykehusene har de egne intensivavdelinger for eksempel for hodeskader, hjerte-, lunge- og mage/tarm-sykdom. Helgelandssykehuset er ikke inndelt slik som de største sykehusene, og vi får dermed inn alt. Hos oss blir vi kanskje ikke spesialister på èn ting, men vi blir veldig gode på mye forskjellig. Vi må evne å håndtere det som kommer, og får jobbe med hele pasienten. Det er noe av det som gjør at jeg trives så godt i jobben, sier Jonassen. 

Forskjellen på en sykepleier og en intensivsykepleier, er først og fremst ulike arbeidsoppgaver og mer ansvar. 

— Vi er ved senga hele tiden og passer på. Vi har det nok roligere på avdelingen enn på en vanlig sengepost. Vi får god oversikt og kan dermed gi nøyaktig og grundig behandling. Det er godt å kunne fokusere på bare èn pasient, men det er mye å kontrollere. Vi skriver ned observasjoner hver time på f.eks. blodtrykk, respirasjon og ernæring. Vi jobber tett med hverandre og i team, så det føles trygt. Vi får også nær kontakt med pasientene og deres pårørende. De er så takknemlige, og det er godt å føle at man har bidratt til noe. 

På intensivavdelingen i Sandnessjøen er de 25 ansatte som går i turnus. Akkurat nå er de ved et generasjonsskifte, og det er et stort behov for flere intensivsykepleiere i hele Helgelandssykehuset.  

— Kunnskapen er ikke tung å bære, så jeg vil absolutt oppfordre flere til å ta videreutdanning, sier Jonassen.  

Olsen jobbet på medisinsk avdeling før hun tok intensivsykepleier-utdanning. 

— Etter hvert som jeg fikk mer erfaring, kjente jeg at det var mer spennende med de pasientene som ble sendt til intensivavdelingen. Samtidig visste jeg at de jobber i et godt og sammensatt team med kritisk syke pasienter – et team jeg ville være en del av. Så da jeg var ferdig utdannet og begynte på intensivavdelingen, følte jeg meg trygg. Mange er kanskje bekymret for å stå alene med en alvorlig syk pasient, men vi har et veldig velfungerende samarbeid mellom sykepleierne og på tvers av ulike profesjoner, sier Olsen. 

Som intensivsykepleier har de større frihet til å se èn pasients behov. I hovedsak har man pasienter med ulike typer organsvikt. De må derfor være føre var, og være teoretisk og faglig flink nok for å kunne se og forebygge forverring. 

— Det er godt å se at pasientene er så takknemlige. Vi må være handlekraftige og stå i det når de ikke klarer. Det er et svært takknemlig yrke. Det er et spennende og krevende yrke, men først og fremst en veldig fin jobb.