ABIOK

En ressurs for mennesker i livskrise

Linda Mobekken Rudolfsen er kreftsykepleier ved Helgelandssykehuset, og er en ressurs for mennesker i livskrise. 

Kreftsykepleier Linda Mobakken Rudolfsen.

Kreftsykepleier Linda Mobakken Rudolfsen.

- Under sykepleierstudiet, jobbet jeg med personer som har psykisk utviklingshemming og barn med handikap. Jeg har også erfaring som hjemmehjelp og hjemmesykepleier i Rana kommune, og hentet mye, nyttig arbeidserfaring der. Jeg var ferdigutdannet sykepleier i 2006, og tok videreutdanningen til kreftsykepleier i 2012. Da hadde jeg seks års erfaring som sykepleier, og denne erfaringen kom veldig godt med i utdanningsforløpet. Alderen spilte også en rolle, og jeg hadde nok ikke tatt videreutdanning uten denne arbeidserfaringen, sier Mobekken Rudolfsen. 

Økt kompetanse

Hun tok videreutdanning fordi hun ønsket seg økt kompetanse i forløpet, behandlingsmetoder og palliasjon (lindrende enhet).
- Ved å utdanne meg til kreftsykepleier fikk jeg økt innsikt og forståelse for pasientene og pårørendes hverdag. 
 

 
Til daglig jobber hun todelt mellom medisinsk sengepost der hun i hovedsak jobber med inneliggende kreftpasienter og palliasjon, og jobb på kreftpoliklinikken hvor hun er med på den aktive behandlingen av kreftpasientene. 
 
- Hverdagen min på kreftpoliklinikken består av koordinering og gjennomføring av cellegift og immunterapi av pasientene. Vi har også et tverrfaglig samarbeid med blant annet leger, sykepleiere og sekretærer i sykehuset, andre behandlende sykehus, kommunehelsetjenesten, hjemmetjenesten, fastleger, sykehjem, skole og helsesøster. Vi har aktiv behandling, oppfølging av bivirkninger, rådgivende tjeneste til pasientene, samtaler og undervisning for annet helsepersonell, pasientene og pårørende.  

En trygg plass

- Det beste med å være kreftsykepleier er å få møte så mange flotte folk hver dag. Det høres kanskje bare trist ut, men vi har en god tone med både pasientene og de pårørende. Det er mye latter og munter stemning. Pasientene kan bli lei av bare å snakke om kreftsykdommen, så da prater vi om andre temaer. Vi blir godt kjent med hverandre i løpet av et behandlingsforløp, og det er godt å se at mange blir kurert og kan leve et tilnærmet normalt liv igjen etter behandling. Det er godt å bidra til at alvorlig syke og døende har en trygg plass de kan henvende seg til når de har behov for det. Som kreftsykepleier får man mange takknemlige, gode ord på veien, og vi opplever å være en ressurs for pasientene i en livs​krise.