Nye, ferdigutdannede spesialsykepleiere på plass

For noen blir veien til mens de går. For Marte Bonsaksen ble imidlertid veien til mens hun satt med foten til værs.

​Da sykepleieren Marte Bonsaksen (44) pådro seg et brudd i foten etter en tur på Tovenfjellet, fikk hun god tid til å tenke. I følge eget utsagn var det ulidelig kjedelig å sitte sånn i to måneder med foten til værs. Samtidig lot hun den gamle drømmen om å bli intensivsykepleier vokse fram, og drømmen kulminerte i en søknad på en av utdanningsstillingene i Helgelandssykehuset. Nesten før hun visste ordet av det var hun i full gang som student i Bodø – med lønn fra Helgelandssykehuset.

- Etter å ha jobbet som sykepleier siden 2005, hadde jeg kommet til et punkt der jeg hadde behov for videreutvikling. Jeg som alltid har trivdes med å jobbe med akutte situasjoner, hadde lyst til å få mer kunnskap om akutte og kritisk syke, forteller hun.

Med seg i bagasjen hadde Bonsaksen sykepleierutdanning fra Oslo, samt jobber innenfor geriatri, ortogeriatri og hematologi på St. Olavs i Trondheim. I 2011 gikk turen hjem til Sandnessjøen og akuttmottaket i Helgelandssykehuset. 

 - Med utdanningen får jeg mulighet til å bidra i behandling av akutte eller kritiske pasienter, og jeg får en mer variert og innsiktsfull hverdag der jeg følger pasienten og dens pårørende i den situasjonen som har oppstått. Det kreves komplisert behandling, og jeg får bidra i observasjon og organstøttende behandling som for eksempel respiratorbehandling. Når man jobber i et lokalsykehus er en del av jobben å være i beredskap, og jeg vet aldri hvordan dagen blir.

Marte Bonsaksen beskriver miljøet på avdelingen som utrolig godt.

- Gode, tette samarbeid mellom ulike avdelinger i Helgelandssykehuset gjør at man blir godt kjent på tvers. Vi er dessuten bemannet opp mot postoperativ avdeling som observerer operasjonspasientene. I tillegg har vi en beredskapsfunksjon og telemetrifunksjon for å overvåke hjertesyke pasienter som er innlagt på sykehuset. Vi har mye ansvar, men vi har gått ei utdanning som gjør at vi har mulighet til å ta det ansvaret. Utdanningen har gitt oss en bred plattform å stå på.

- Gjør det. Ikke tenk deg om. Og ikke tenk at du ikke får det til, for det gjør du. Alder er ingen hin​dring og man får et fantastisk samhold mellom studentene. Det var også veldig hyggelig å bli kjent med studenter fra Mosjøen og Mo i Rana som gikk samme løpet som meg. Familien min har støtta meg hele veien, og vi hadde faste telemøter under kveldsmaten da jeg var i Bodø. Det finnes løsninger for å få hverdagen til å gå opp, og kanskje kan man være en rollemodell for de som nå vokser opp.

 

Marte Bonsaksens kollega Alexander Fallhei tok også spesialsykepleierutdanning i voksen alder. Det var et tips fra sin daværende sjef, George-André Milne, at han bestemte seg for å søke på anestesisykepleie. Fallhei hadde til da jobbet både i ambulanse, på sengepost og i akuttmottak frem til våren 2022. 

- Det at man får mulighet til å ta videreutdanning med lønn under utdanning var en god pådriver til at jeg søkte, forteller han.

Fallhei har alltid latt seg fascinere av akuttmedisin.

- Anestesi som fag er like snevert som det er stort. Man må inneha stor simultankapasitet og være veldig dynamisk. Samtidig kan anestesifaget brukes overalt, både i og utenfor sykehusstrukturen. 

Samtidig ønsker han å rose miljøet på operasjonsavdelingen i Mo i Rana.

- Fagmiljøet er bra og det er gode kollegaer med mye erfaring. Det at man i utdanningsløpet må ta praksisperioder i andre foretak tror jeg også er sunt, da man får input fra andre, og ofte får erfart andre pasientgrupper og operasjoner enn på mindre sykehus.