Lysbehandling
Medisinsk lysbehandling bruker vi ved en rekke hudlidelser. Det er lidelsens art og alvorlighet som avgjør hvilken type ultrafiolett (UV) lys som gis. Dosene er avhengige av hudtypen og hvilken hudlidelse som skal behandles. Behandlingen virker betennelsesdempende, gir fortykkelse av overhuden og økt pigmentering.
Henvisning og vurdering
Alle typer lysbehandling forordnes av hudlege.
Før
Før du startar behandlinga må du fortelle kva medisinar du brukar. Dette gjeld også naturmedisinar. Enkelte medisinar kan gjere deg meir følsam for lys, slik at du lettare blir brent. Dette gjeld også enkelte kremar/salvar.
Dersom du startar med nye medikament under behandlingsperioden, må du fortelje det til oss. Dette gjeld også naturmedisinar.
Du bør vente med medisinske kremar som lokale steroider og D-vitaminkremar til etter behandlinga, eventuelt må det gå minst to timer mellom medisinske kremar og lysbehandling. Område som ikkje treng behandling (for eksempel ansiktet) bør dekkast til.
Under
Dersom du skal behandle heile kroppen står du i eit lyskabinett. Ved plager/utslett i underliv, hovudbotn eller på hender/føter har vi spesielle lyskilder til bruk på desse områda (sitte-, kam-, hand- og fotsol). Behandlinga blir vanlegvis gitt tre til fem gongar i veka og strålinga tar frå nokre sekund til fleire minutt.
Ultrafiolett lys
Dersom ein tar TL01-behandling kan det for mange vere nok med to gongar i veka. Denne behandlinga skal ein aldri ta to dagar etter kvarandre slik ein kan med UVA og breispektra UVB.
Etter
For å unngå tørr og kløende hud bør du bruke fuktkrem etter behandlingane. På behandlingsdagane bør du unngå soling ute.
Vær oppmerksom
- Du kan bli brent
- På behandlingsdagene bør du unngå soling ute
- UV-lys kan gi hudkreft, men for breispektra UVB er risikoen liten ved kontrollert behandling i avgrensa periodar. Risikoen blir alltid vurdert i forhold til den gode effekten behandlinga har
- Ved hyppig behandling kan du få raskare aldring av huda
- UVA-behandling kan gi plagsom varmeutvikling i kabinettet, og dette kan irritere huda og gi meir kløe for enkelte eksempasientar
- Det er ikkje avklart i kva grad UVA kan bidra til kreftutvikling i huda