B4DT-behandling mot angst - tilbud til hele Helgeland
- Jeg har tatt tilbake hverdagen og livet mitt
Cecilie Nilsen fra Sandnessjøen er en av de første pasientene som har fått hjelp med sin angstlidelse i det nye behandlingstilbudet B4DT i Sandnessjøen. Hun trodde ikke det skulle få så god effekt - nå har hun tro på å komme seg ut i arbeidslivet igjen.
behandlere B4DT, VOP og BUP i Sandnessjøen
Publisert 31.03.2020
Sist oppdatert 20.12.2023
Nå er vi i gang med "Bergen 4 Day Treatment" (B4DT) i Sandnessjøen. I uke 7 ble første panikkgruppe gjennomført. Heldig var vi, som fikk erfarne B4DT-behandlere fra Lofoten som driftet gruppen sammen med oss.
Vi er stolt over å være i gang med å kunne tilby våre pasienter dette virksomme terapitilbudet. B4DT er et intensivert behandlingsprogram for alvorlige angstlidelser, og tilbudet i Sandnessjøen er et samarbeid mellom voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri, og vil i tiden fremover være et tilbud til hele befolkningen på Helgeland.
Vi vil ha grupper både for voksne og grupper for barn og ungdom. De første gruppene vil være panikk/agorafobi, men fra høsten vil vi også kunne tilby samme gruppetilbud for mennesker med sosial angst.
Det er fint å nå kunne få presentere opplevelsen til en pasient som har gjennomført fire-dagersbehandlingen hos oss.
Cecilie i sofaen med behandler Runi. Foto: Lena Switynk
Det er en fornøyd og glad Cecilie Nilsen som møter oss til samtale om sine erfaringer med B4DT. Hun forteller at hun var totalt utmattet de første dagene etter behandlingen, som en naturlig konsekvens av et intensivt og utfordrende opplegg som B4DT jo er.
Trodde ikke at behandlingen skulle gi den effekten!
Cecilie forteller at hun løste «koden» underveis. Hun visste egentlig ikke hva hun gikk til og trodde ikke på at behandlingen skulle gi henne den effekten hun nå opplever å ha fått. Cecilie har gått i behandling tidligere uten at dette har gagnet henne noe særlig. Hun mener det ble mer å tilrettelegge for å opprettholde angsten; det hun kaller «å mate katten» og er nå bevisst på at hun ikke må gi næring til lidelsen. Hun har vært tydelig overfor venner og familie, at de ikke må legge til rette for å «redde» henne fra angstanfall, men heller ignorere henne i situasjoner hvor de tidligere tilrettela for å trygge henne.
Har vært på kino for første gang på lenge
Etter B4DT har hun trent daglig på situasjoner som hun tidligere unngikk. Hun har vært på kino med en venninne, for første gang på lang tid. Venninnen fikk instrukser om å la henne være i fred hvis hun merket noe ved henne som ga inntrykk av at hun trengte hjelp på noe vis. La være «å mate katten», sier hun.
Etter at de kom inn i kinosalen og satte seg, så kom symptomene krypende; prikking i huden og tilløp til svetting. Hun tenkte da: «Bare la dem komme». Etter hvert gikk det over, og selv om filmen var dårlig, så føltes det hele som en seier, fremholder hun. På tur ut av kinosalen kjente hun ikke på symptomer på angst overhodet.
Hun viser til at hun tidligere var opptatt av og engstelig for symptomene i seg selv. Det som tidligere var så skummelt, finnes ikke heftig i dag, forteller hun. Og det å ta heis, som hun før anså som umulig, gjør hun nå nesten daglig. Hun er klar på at fremgangen og vedlikeholdet av B4DT ikke kommer gratis og må jobbes med.
- Jeg har tatt tilbake hverdagen og livet mitt, fremholder hun.
Jeg har vært langt nede, og min funksjonsevne har vært dårlig. Men nå har jeg igjen tro på at jeg kommer meg tilbake til arbeid igjen.
Det neste prosjektet hun har foran seg er å komme seg tilbake til jobb. Hun ønsker å legge en plan i samråd med sin fastlege. Hun mener at panikklidelsen førte til at hun ble deprimert og det førte til sykemeldinger. Brikkene har nå falt på plass, forteller hun.
- Jeg har vært langt nede, og min funksjonsevne har vært dårlig. Men nå har jeg igjen tro på at jeg kommer meg tilbake til arbeid igjen.
Famile og venners rolle
Vi snakker om familie og venners rolle. Noen har vært involvert under dagene med B4DT, og andre har fått høre historien og hennes erfaringer i ettertid. Reaksjonen fra hennes familie har vært at de forstår at de ubevisst har bidratt til å opprettholde hennes plager; de har «matet katten» så å si.
Selv opplever hun å ha blitt tøffere av behandlingen, og treningen så langt. Hun er tydelig overfor oss på at endring av gamle og uhensiktsmessige tanke- og handlingsmønstre tar tid, men at hun er godt i gang. Takket være muligheten til å delta i B4DT.
Cecilie oppsummerer det hele med å si at hun tror at for egen del, så fungerte det ikke å «bli strøket med hårene» med hensyn til panikklidelsen.Selv mener hun at hun hadde sitt første panikkanfall allerede ved inngangen til 20-årene, og er glad for at hun nå - etter mange år med redusert livskvalitet - opplever tilfriskning. Hun sier at hun erfarer behandlingen som intens og tett på fra behandlerne, noe som i seg selv fremprovoserte symptomer på angst. Hun fremholder at det også var noe av nøkkelen til metoden som sådan; det å utsette seg for symptom økning i den hensikt å erfare at hun klarte å håndtere symptomene.
Anbefaler til andre
Det som også er fint er at det er oppfølging i ett år etter gjennomføring av de fire behandlingsdagene, først ganske tett og deretter mindre. Oppfølging skjer i en kombinasjon med deltagelse fra Bergensmiljøet og lokale behandlere.
Vi spør avslutningsvis Cecilie om dette er et behandlingsopplegg hun vil anbefale for andre. Hun svarer oss med:
- Absolutt; uten tvil, idet hun haster ut i byen for å følge sin bestemor på ærender hvor dagens plan er klar; de skal ta heis.
Nyutdannede gruppeledere i B4DT: Ida Jørgensen og Runi H. Sparby. Foto: Brynhild Neergaard.
Oppfordrer alle til å benytte seg av tilbudet
Rune Holm
- Jeg oppfordrer alle på Helgeland til å benytte seg av dette behandlingstilbud i Sandnessjøen som kan vise til svært gode resultater, sier Holm.
Hva er B4DT?
Felles for deltagerne i første gruppe var samme lidelse og funksjonssvikt: Panikklidelse/agorafobi. Dette innebærer sterke symptomer med bl.a. hjertebank, svetting, uvirkelighetsfølelse, kvelningsfornemmelse, redsel for å miste kontrollen eller dø. Symptomene er så kraftige og til forvekslings vis lik en reell fysisk sykdom, slik at det er lett å la seg bli «lurt».
Lærer hva panikklidelse er
B4DT er et intensivert behandlingsprogram for alvorlige angstlidelser.
Det som videre skjer, er at man etter et panikkanfall begynner å gjøre tilpasninger, for å slippe å unngå disse symptomene igjen. Eksempler på tilpasninger kan være å unngå å sette seg selv i situasjoner hvor det å komme seg unna er utfordrende. Eksempelvis stå i kø, anvende offentlig transport, gå på jobb, være på skolen, delta i sosiale sammenkomster etc. I tillegg er det vanlig å bruke telefon, vannflaske, medikamenter eller andre mennesker som støtte. Dette for å lindre angsten og ubehaget.
Det som i midlertidig skjer- er at det oppleves å hjelpe på kort sikt, men opprettholder og forsterker lidelsen på lang sikt.
Lærer hva panikklidelse er
Innholdet for våre deltagere i gruppen var psykoedukasjon (teori) hvor man lærer hva panikklidelse er, hvordan den opprettholde og brytes.
Deretter lager man skreddersydde eksponeringsoppgaver tilpasset hver enkelt deltager, ut ifra hva de ønsker å få endret i sin hverdag.
Vi vet at om en får tett, skreddersydd og treffsikker hjelp, er det mulig å bli kvitt lidelsen.
Her kommer kjernen i behandlingen: Terapeutassistert eksponering.
Det vil si at man som deltager i gruppen får en behandler med seg i alle eksponeringsoppgavene, for å legge merke til automatiserte mønster, for så å bryte dette mønsteret.
Man har altså ikke begrenset behandlingen til fire dager for å redusere tiden, men for å få hele dager for å sikre å komme i mål på en effektiv måte. Når en har knekt koden, er det avgjørende at en får prøve seg på egenhånd.
Deretter følges deltagerne opp per sms og telefon av Helse Bergen, for så å komme til samtale hos oss etter 3 måneder, med siste oppfølging etter ett år.
B4DT er et intensivert behandlingsprogram for alvorlige angstlidelser.
Programmet er utviklet av Gerd Kvale, professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen og Bjarne Hansen, førsteamanuensis , institutt for klinisk psykologi i Bergen.
Gerd Kvale sier:
«Kjernen i det vi gjør, er å legge til rette for at pasienten aktivt kan trene eksponeringsteknikk i så mange relevante situasjoner og kontekster som mulig, med så mange sansemodaliteter som mulig, med mange forskjellige terapeuter, og i så mange normalsituasjoner som mulig. I lange økter!»
Tidligere pasienter hos oss som har mottatt tradisjonell behandling har uttalt følgende:
«Belastning for pasient. Behandling som strekker seg over tid kan oppleves som en belastning for angst pasienten. Det blir mye tid til tenking/grubling og mange går da en uke og kvier seg til neste angstgruppe time. Dette kan for noen øke symptomene og håp om bedring blir vagere. Tar for lang tid fra en time-eksponering-oppfølging. Lang behandlingstid som strekker seg over uker kan virke uoverkommelig for enkelte pasienter. Dette kan føre til at noen gir opp underveis og for andre blir terskelen for å påta seg behandling veldig høy. Angstpasienter drømmer om «quick fix», rask bedring motiverer for behandling og gir tilbake håp.»
Neste gruppe utsatt pga. covid-19
Vi følger helsemyndighetenes råd, og avventer å sette opp neste gruppe. Vi kommer med ny informasjon når situasjonen rundt covid-19 endret seg.