På denne bussen blir du både sett og hørt. Han hadde reist med oss flere ganger da han sa: "Jeg skulle ønske du var mammaen min"

Det er en fredag i april. Utenfor Distriktmedisinsk senter Sør-Helgeland i Brønnøysund gjøres de siste forberedelsene før Helseekspressens femte tur til Helgelandssykehuset Mo i Rana denne uka. Bussen er en kombinasjon av turbuss og ambulanse.

Pasientvert Bjørg-Inger Horn og bussjåfør Paal Almén hilser varmt på pasientene som kommer om bord. Passasjerene skal i løpet av dagen kjøres til de ulike sykehusene i regionen. Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Paal slår over til østeuropeisk når en av pasientene kommer om bord. Vedkommende lyser opp og hilser tilbake.

Det er en nesten vanlig dag for de gode kollegene, men ikke helt. Foran i bussen sitter nemlig administrerende direktør Lena Nielsen. Hun skal reise hele strekningen for å kjenne litt på kroppen hvordan Helseekspressen fungerer.

Snart triller bussen ut av Brønnøysund med kurs for fergekaia på Horn. Der deler Bjørg-Inger ut lefser, kaffe, te og kakao.

Den omsorgen hjelpepleier Bjørg-Inger deler ut i form av god oppmerksomhet, duftende kakao, varm medmenneskelighet og en hjertelig latter, har mang en gang gjort livet litt lettere for pasienter med tunge tanker. En gang var det en ung mann som satte ord på det.

- Han hadde reist med oss flere ganger da han sa: «Jeg skulle ønske du var mammaen min».

Bussen triller om bord ferga på Horn. Turen over til Andalsvågen tar ikke mange minutter.

- Jeg har kjørt tusen turer til Mo i Rana og det er like moro hver gang, sier Paal. 

Egentlig kunne han vært pensjonist, men etter å ha prøvd det en måneds tid, ringte han sjefen og ba om å få komme tilbake. Det er snart åtte år siden.

- Og så er det ikke langt dit heller, fortsetter han.

- Det er bare rett oppi veien der. Helseekspressen i Vestre Viken går 50 mil hver dag bare på vei. Her er det 38 mil og to fine fergeturer. Det er ikke langt. Jeg bor i Oslo, og der bruker jeg to-tre timer til offentlig sykehus med kollektivtransport, og så driver folk og sier at sykehusene ligger så tett og nært i Oslo. Det er bare tull.

Bjørg-Inger sier at man ikke kan ha sykehus overalt, men at man må ha så gode transportmiddel som mulig.

- Og ikke minst at noen ser deg og hører deg. Vår jobb er å lage turen koseligere. Når noen synes det er langt, spør jeg om de ikke har med seg strikkinga si? Ei bok eller en iPad? Og så sier jeg hvor heldige de er som kan sitte og nyte den fine naturen underveis. Vi vil ha fornøyde pasienter og gi en god opplevelse uansett hvilket sykehus vi er på.

Noen av passasjerene bor på sykehjem og har kanskje ikke vært på tur på flere år.

- Derfor sier vi alltid ifra hvis vi ser noe spesielt langs veien, sånn som en elg. Noen steder vet vi det pleier å gå høner i grøfta. Da forteller vi det, sier Bjørg-Inger.

Bussen er utstyrt med sitteputer, store og små saueskinn til kalde dager, komfortstoler, saccosekk for å hvile beina på, kontorplass, to bårer, blålys og sirener og har sporing opp mot AMK, Akuttmedisinsk kommunikasjonskanal.

Mellom Andalsvågen og Forvik fergeleie konsentrerer Paal seg om å unngå humper i veien.

- Vi kunne teoretisk sett ha rygget gjennom hele stedet, for vi har så god tid til neste ferge.

Forbi Vevelstad sykehjem strekker han seg for å se etter en grønn pose med hjerte i vinduet på legekontoret. Det er et tegn på at de må hente blodprøver som skal leveres i Sandnessjøen. I dag er vinduet tomt.  

Denne dagen dukker i stedet Eirin Nergård fra sykehjemmet opp på kaia med en blodleveranse.

Fergeturen over til Tjøtta tar 50 minutter. Paal holder opp åtte fingre når han kjører om bord i «Stokkafjord». En finger for hver passasjer.

Administrerende direktør Lena Nielsen rekker noen telefoner mens ferga glir fra land denne regntunge fredagen. Så snart hun blir ledig kommer Paal og geleider henne til ei dør merket «crew».

Ikke lenge etter står de oppe og snakker med kaptein Kai Nersund og overstyrmann John Johansen som styrer skuta.

Utsikten er fantastisk selv om skylaget henger tungt over helgelandskysten.  

Totalt i løpet av denne dagen skal over 30 pasienter av og på Helseekspressen.

- Det er helt enormt når man tenker på heller å skulle bruke ambulanser eller hvite biler til transporten, sier Paal og fortsetter:

- De vi har med er våre kunder. Om ikke vi klarer å ta vare på dem, så har ikke vi jobb. Du skal trives og det skal være moro å gå på jobb. Og er det ikke moro, så er det ditt ansvar å finne på noe annet. Du skal ikke ødelegge arbeidsmoralen for noen som trives.

Helseekspressen er 14 meter lang, 3,82 meter høy, har tre aksler, 16 tonn på bakaksla og seks foran. Bussen har 16 seter, to bårer, 600 liter ferskvann, varmtvannsbereder og septik. Toalettet har to innganger og er stort nok til å komme inn med rullestol.

Ferga er fremme på Tjøtta. Nå gjenstår en liten halvtime før ankomst av Helgelandssykehuset Sandnessjøen. Paal tøffer seg med blålysene når Helseekspressen triller i land.

Men så skjer det noe.

Seks biler står stille midt på veien. I grøfta på høyre side står en bil.

Paal og Bjørg-Inger skifter fokus. De vet hva som gjelder.

Bussen slår på blålys. 

Bjørg-Inger griper fatt i en gul vest merket «Helseekspressen», tar på seg Paals caps mot regnet og løper mot skadestedet. En person er kommet seg ut. Bjørg-Inger lener seg mot bilen mens hun snakker med noen som ennå befinner seg inni.

Det neste som skjer er at Lena Nielsen utbryter fra framsetet i bussen:

- Det er en unge der!

Resten av bussen er helt stille. Bare Bjørg-Inger er i aktivitet. Hun er kort, konsis og lavmælt mens hun kartlegger situasjon, personalia og helsetilstand.

Telefonen ringer. Det er AMK.

- Jeg har akkurat plukka dem opp, jeg skulle til å varsle dere om det. Vi er på tur til sykehuset nå. Vannplaning. Begge er uskadd, men jeg syns dere skal se til dem, svarer hun.

Deretter ringer hun bilberger og informerer hva som er skjedd og oppgir registreringsnummeret. Bilnøkkelen tok hun med seg, og det gjøres avtaler for hvor den kan hentes på returen. Situasjonen virker å være under kontroll.

Snart er Bjørg-Inger tilbake for å snakke med forelder og barn igjen. Hun står bredbent og fjellstøtt i midtgangen.

Like før ankomst Helgelandssykehuset Sandnessjøen tar hun ordet igjen og gir pasientene praktisk informasjon. Tilbake er smilet når hun sier:

- Her er sykehuset i Sandnessjøen. Det ligger her og glitrer i sola. Til dere som går av, må dere ha en riktig fin dag videre. Vi er tilbake og henter dere kvart over fem. Det går rutebuss tidligere for de som vil dra hjem før. Hvis ikke kommer vi med den magiske bussen og henter dere. Vi fikk oss alle en opplevelse langs veien nå, men sånn er det når vi går i beredskap langs hele kysten. Da trår vi til hvis det skjer noe.

Ambulansen står klar ved inngangen og så snart bussen er stanset, tar de med seg den lille familien til legevakta.

Nå skjer ting fort. Blodprøver fra Vevelstad leveres, ulike pakker utveksles og Paal henter en bårepasient som skal til Mo i Rana. Det blåser og regner sidelengs i et fryktelig vær når båra heises opp. 

Kim Kristiansen som hospiterer på akutten stikker innom og hilser på. Han bor i Velfjorden og begynte på ambulansen i Sømna i høst. Han pendler med bussen og kjenner de ansatte godt. Latteren sitter løst når han treffer Bjørg-Inger.

Noen passasjerer har gått av, nye kommer på. En av dem er Hjørdis Børsheim fra Vega som har bodd i Mo i Rana i 21 år. Denne dagen har hun besøkt familie i Sandnessjøen. Hun skal videre til sykehuset i Mosjøen. Lovordene om Helseekspressen kommer som perler på snor.

- Jeg har tatt bussen mange ganger, og jeg blir alltid tatt imot på en helt fantastisk måte. Det er så fine folk å være i lag med.

Ved E6-krysset på Ømmervatnet står en taxi og venter på henne. Deretter blir hun kjørt helt frem til døra ved Helgelandssykehuset Mosjøen.

Bjørgs-Inger vinnende vesen blir ikke bare satt pris på av pasienter på bussen. I 2023 ble hun kåret til Årets kollega blant 19.000 ansatte i Helse Nord. Samme dag hadde Lena Nielsen sin aller første arbeidsdag som administrerende direktør i Helgelandssykehuset.

Under et intervju i forbindelse med prisen, bet Lena Nielsen seg merke i at Bjørg-Inger ønsket seg et egnet pasientrom for de som venter på bussen i Sandnessjøen. Både Mosjøen og Mo i Rana har beskyttede rom med gode ventemøbler. Nå er heldigvis ting på gang også i Sandnessjøen.

Selv pleier Bjørg-Inger og Paal og erte sjefen sin, Arve Smedseng, med smått og stort. Ikke minst feil og mangler i uniformene sine.

- Da vi kom til Brønnøysund i går var alle klærne mine skitne. De eneste klærne jeg hadde igjen var ei nattbukse og en nattskjorte, så da skifta jeg til det mens vi vaska bussen, sier Bjørg-Inger og ler. Antrekket og seansen ble godt dokumentert. Også til sjefen.

Legg forresten merke til navnet på bamsen.

Kollegene på Helseekspressen er aldri hjemme før klokken ti om kvelden. Etter at bussen er tømt for folk, skal den vaskes og klargjøres for neste dag.

- Du arbeider og sover. Alt annet holder du deg unna så lenge du er på jobb, sier Paal.

- Jeg kjenner meg igjen i det, det blir en livsstil, kommenterer Lena Nielsen.

I tillegg til å være en rullende buss i omsorg, frakter Helseekspressen også pakker og utstyr mellom sykehusene. På en vanlig dag går det mellom 30 og 50 pakker.

- Behandlingshjelpemidler har hovedkontor i Sandnessjøen og har stort behov for å sende ut hjelpemidler på kryss og tvers av Helgeland. Og når helikopteret i Brønnøysund trenger nytt blod, henter vi det i Sandnessjøen og bytter ut det gamle på Luftambulansen. Det er veldig fint at vi kan brukes til mange ting, sier Paal.

Klokken nærmer seg halv to og bussen har kommet til Mo i Rana. Passasjerene forlater og bårepasienten trilles inn i sykehuset. Nå gjenstår det lunsj i kantina for Paal og Bjørg-Inger. En drøy time har de til rådighet før de returnerer til Brønnøysund.

Bussen kommer til å være smekkfull på tur fra Mo i Rana, og så er det meldt inn en ny bårepasient i Sandnessjøen.

- Ingen dager er like, og for min del har jeg ikke helse til å være pensjonist. Jeg har verdens fineste jobb. Jeg kan ikke få finere jobb, sier Paal.

Lena Nielsen har kommet til sin endestasjon for dagen. Latteren sitter løst etter en begivenhetsrik tur. Hun sier:

- Å reise til sykehus er en del av behandlingen. Hvis jeg har en dårlig dag vil jeg møte Paal og Bjørg-Inger. De leverer mer enn bare transport til sykehuset.