Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Forsker på fødselsangst

Carola Karl Urvik er jordmor ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen, og forsker på et felt det finnes lite forskning på i Norge. Hun får nå støtte fra Helgelandssykehusets forskningsfond til å forske i dybden på fødselsangst.

Helen K. Langfors Åsli, webredaktør
Publisert 08.03.2017
Sist oppdatert 20.12.2023
Carola Karl Urvik

​Urvik startet i 2013 et prosjekt i samarbeid med Nord universitet og Helgelandssykehuset, og har nå fått 50.000 kroner i støtte fra Helgelandssykehusets forskingsfond.

- Studien vurderes som relevant for fagfeltet ettersom det per i dag finnes lite forskning i Norge på effekten av individuelt, tilrettelagt svangerskapsomsorg for kvinner med fødselsangst, sier Urvik.

Gjennom samtaler settes ord på erfaringer og opplevelser

Bakgrunn for prosjektet var et ønske om å kunne gi et tilbud til gravide kvinner som gir uttrykk for at de er redde for å føde, eller som har et ønske om keisersnitt. Noen kan også være redde for å bli gravid fordi fødselsangsten er altoverskyggende.

Tilbudet i form av samtaler skulle gjøre det mulig å åpne opp for erfaringer kvinner hadde gjort tidligere i livet. Ved å bruke fortellinger (narrativer) har kvinner mulighet til å fortelle sin historie med egne ord. Sentralt i tilnærmingen til gravide ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen stod praktisk filosofisk refleksjon. Det er sentralt i en fenomenologisk metode hvor man beskriver hva man har opplevd for å kunne få en forståelse av mulige sammenhenger.

- Det er først når man setter ord på erfaringene og opplevelsene som sitter i kroppen at man begynner å forstå hva opplevelsene har betydd. Kvinnene får så mange samtaler de trenger for å føle seg så godt som mulig forberedt til både fødselen, men også til tiden etterpå, forteller Urvik.

Kvinnene blir også oppmuntret til å skrive et fødebrev hvor de opplyser om eventuelle tidligere, vanskelige fødselsopplevelser eller andre erfaringer de ønsker at ansatte på fødeavdelingen bør få vite for å kunne møte kvinnen og støtte henne på best mulig måte under fødselen.

80 prosent fikk en bedre fødselsopplevelse

I prosjektperioden gjennomførte Urvik til sammen 140 samtaler med 49 ulike kvinner fra oktober 2013 til februar 2016. I forbindelse med evalueringen ble det sendt ut spørreskjema til 27 av disse kvinnene. Urvik fant at 80 prosent av kvinnene som var inne til samtaler hadde god nytte av tilbudet, og fikk en bedre fødselsopplevelse.

Det kom frem at det ikke er lett å føde, men at det allikevel kan oppleves som noe kvinnene mestrer godt. En fødsel trenger ikke å være smertefri for å kunne bli en god og positiv opplevelse. Dermed blir det også tydelig at en veldig vond opplevelse ikke nødvendigvis trenger å oppleves som traumatisk/vanskelig, sier Urvik.

Evalueringen viser at det er behov for samtaletilbudet som prosjektet har utviklet. Dessuten viser evalueringen en tendens til nedgang i komplikasjoner i forbindelse med fødselen etter gjennomførte samtaler.

Evalueringsrapport

Støtten fra forskningsfondet skal nå brukes til å kjøpe inn blant annet opptaksutstyr for å gjennomføre individuelle, semistrukturerte dybdeintervju med åtte kvinner. Hun skal også skrive artikler for nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter.

Forskning i Helgelandssykehuset