Unikt innovasjons- forsknings og samhandlingsprosjekt
Helserom Helgeland lansert i 2020
Hva om du som pasient kan få helsetjenester i hjemmet eller i et «helserom» i nærheten? Ikke bare med nye digitale løsninger men med god støtte fra lokalt helsepersonell? «Helserom Helgeland - Lokal helsehjelp med avstandsoppfølging» har som visjon å organisere helsetjenester på en ny måte, som skal sørge for at pasienter får et likeverdig helsetilbud uavhengig av egen digitale kompetanse og om de bor på en øy eller like ved sykehuset eller kommunesenteret.
Pasienter på Helgeland skal få tilgang til likeverdig og tilrettelagt medisinsk oppfølging, behandling og akutthjelp i hjemmet - eller i et lokalt «helserom». Pasienten kan for eksempel her få snakke med fastlegen og sykehuslegen samtidig. Det er også unikt at det er en løsning som ikke bare er rettet mot en diagnosegruppe men kan komme alle innbyggerne til gode.
Prosjektet er et samhandlings- innovasjons og forskningsprosjekt der Helgelandssykehuset HF, Brønnøy kommune, Rødøy kommune, Dønna kommune, SINTEF AS og CheckWare AS er partnere.
- Dette kan bli et stort løft for distriktskommuner og er et svært spennende framtidsrettet prosjekt, sier helse- og omsorgssjef i Brønnøy kommune Tove Karin Solli.
Brønnøy kommune er administrativt annsvarlig for innovasjons- forsknings og samhandlingsprosjektet «Helserom Helgeland - Lokal helsehjelp med avstandsoppfølging» som er unikt i nasjonal sammenheng.
Tove Karin Solli
Prosjektet representerer et betydelig potensial for verdiskaping for pasientene, helsetjenesten og samfunnet. Løsningen vil være overførbar nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet fikk nylig tildelt 7. millioner kroner fra Forskningsrådet. Prosjektet har fått tilknyttet seg gode nasjonale og internasjonale fagpersoner. Brukermedvirkning er også sentralt i hele prosjektet. Helgelandssykehuset HF stiller med prosjektleder.
- At kommune og spesialisthelsetjeneste deler ansvar for forankring og implementering av nye samhandlingsløsninger mener vi er en stor styrke og forutsetning for å lykkes med prosjektet, sier prosjektleder Astri Gullesen i Helgelandssykehuset.
Astri Gullesen
Hva kan tilbys i hjemmet, og hva er et helserom?
Tjenestemodellen skal ivareta både pasienter og ansatte sine behov til en trygg og nær helsetjeneste gjennom å tilby:
- Helsehjelp i hjemmet, som kan innebære tilbud om e-konsultasjoner, enkelt medisinsk utstyr og digitale verktøy for avstandsoppfølging og -behandling, støttet av lokalt helsepersonell.
- Et helserom som er tilpasset de varierende behovene i lokalsamfunnet, der pasienter kan få hjelp fra lokalt helsepersonell med faglig støtte ved behov. Helserommet er et konkret rom i et lokalsamfunn, for eksempel på legekontoret, på sykehjemmet eller i en annen kommunal bygning. Rommet vil inneholde medisinsk utstyr og teknologi som gir pasienter, pårørende, kommunalt helsepersonell – både lokalt og fra andre kommuner – og spesialisthelsetjenesten nye måter å samhandle på. Det skal også gi fleksible løsninger for tilgang til kompetanse og utstyr. Her kan det tilbys helsehjelp som ikke kan gis i hjemmet, slik som tilgang til større medisinsk utstyr, målinger og prøvetaking, videomøter med både pårørende, spesialist- og primærhelsetjeneste, kurs og opplæring, etc.
Slike digitale samarbeid skal gjøre det mulig for hvert lokalsamfunn å tilby tjenester fra legespesialister, allmennleger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter etc. selv om alle yrkesgrupper ikke er ansatt i egen kommune.
Menneskeliggjøre teknologien
Visjonen for dette prosjektet er å organisere helsetjenester på en ny måte som sørger for at pasienter får et likeverdig helsetilbud uavhengig om de bor i et øysamfunn eller et steinkast fra sykehus/universitetssykehus og kommunale helsetjenester - og uavhengig av egen digital kompetanse.
Helsehjelpen skal komme til innbyggerne på øysamfunn og i utkantstrøk ved hjelp av teknologi, faglig støtte, kompetanseoverføring og kommunikasjon – i stedet for at innbyggerne trenger å reise langt for å komme til helsehjelpen.
Lokalt helsepersonell i helserommene skal bidra til å «menneskeliggjøre» digital avstandsoppfølging ved å være tilstede for å hjelpe pasienter og pårørende med bruk av teknisk utstyr. De kan bidra med lokal oppfølging under konsultasjonen eller etter.
Lokalt helsepersonell i helserommene skal bidra til å «menneskeliggjøre» digital avstandsoppfølging
Innovasjonen i prosjektet Helserom Helgeland ligger ikke først og fremst i å utvikle ny teknologi, men snarere å utvikle en avansert og bærekraftig tjenestemodell som ivaretar samhandling på tvers, skaper en fleksibel og kvalitetsbærende organiseringsform og setter eksisterende teknologi sammen på nye måter som sikrer en helhetlig helsetjeneste tilrettelagt for flere pasientgrupper.
- Norske studier av digital samhandling på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten har vist at kommunikasjonen mellom tjenestene styrkes og at koordineringen av tjenesten blir bedre. Innovasjonsprosjektet er godt forankret i, og vil være et viktig bidrag til, den pågående nasjonale satsingen på helsefellesskap og avstandsoppfølging av kronisk syke, sier samhandlingssjef i Helgelandssykehuset Knut Roar Johnsen.
SINTEF leder FoU
SINTEF AS vil lede FoU aktiviteten i prosjektet og vil bidra med kompetanse innen e-helse, tjenestedesign, interaksjonsdesign, organisasjonsutvikling, behovsdrevet innovasjon og samfunnsøkonomiske beregninger.
- Dette er et viktig prosjekt for SINTEF og et glimrende eksempel som vi både forsker og satser på innen helse og velferd. Vi ser frem til å samarbeide med Helgelandssykehuset og kommunene Brønnøy, Rødøy, Dønna og teknologileverandøren Checkware om å gi pasienter og pårørende gode helsetjenester der de er, sier Morten Dalsmo, konserndirektør for SINTEF Digital.
Merete Rørvik er senior forretningsutvikler, avdeling helse SINTEF Digital og er ansvarlig leder fra SINTEF AS sammen med Kari Sand, seniorforsker avdeling helse SINTEF Digital, som skal lede FOU delen i prosjektet,
Les mer om SINTEF sitt viktige bidrag til prosjektet i faktaboksen nederst på siden.
Bygge på eksisterende prosjekter
Lange reiseavstander er belastende for mange pasienter, spesielt i kombinasjon med faktorer som kronisk sykdom, høy alder, sosial ulikhet og nedsatt mobilitet. Lang reisevei synes dessuten å resultere i et underforbruk av spesialisthelsetjenester, som igjen kan føre til forsinket behandling og økt sannsynlighet for reinnleggelse.
Å reise langt tar naturlig nok også lang tid. Det er anslått at ca. 18.000 helgelendinger har båt og/eller helikopter som primært transportmiddel ved alvorlige ulykker, og ca. 8.000 av disse er uten landfast forbindelse. For mange kan hele dagen gå med for å reise til en poliklinisk konsultasjon. Vanskelige værforhold kan videre medvirke til forsinkelser eller kanselleringer.
Prosjekt Helserom Helgeland skiller seg fra de pågående prosjektene på grunn av Helgelands geografi og demografi. Innbyggerne har behov for mer enn løsninger for medisinsk avstandsoppfølging. De trenger også lokalt tilbud om medisinsk utredning og behandling. Det er dermed nødvendig å bygge videre på de erfaringene som finnes fra eksisterende prosjekter, for å se hvordan avstandsoppfølging kan organiseres som en helhetlig tjeneste og ikke bare enkeltstående tilbud. Prosjektet starter opp i september - 2021 og avsluttes i mai 2025.
Se prosjektsiden Helserom Helgeland
Mangler forskning der flere helseaktører er involvert i tett samarbeid
Til tross for mange studier av digital avstandsoppfølging med positive effekter er det fortsatt kunnskapshull på feltet. Det trengs forskning på flere områder for å realisere innovasjonsideen i prosjekt Helserom Helgeland. For det første er det behov for forskning på samhandling der flere helseaktører er involvert i et tett samarbeid, ikke minst studier av felles konsultasjoner mellom helsepersonell fra ulike nivå og pasient – altså konsultasjoner med mer enn to deltakere. Slike konsultasjoner vil være relevante i Helserom Helgeland.
Det mangler forskning på system for og effekter av konsultasjoner med faglig støtte på avstand. For det andre mangler det kunnskap om generelle system for digital avstandsoppfølging, dvs. løsninger som ikke bare er rettet mot utvalgte diagnosegrupper.
Helserommet skal være fleksibelt og kunne tilpasses alle innbyggerne og endrede behov i det aktuelle lokalsamfunnet, innen både somatikk og psykiatri. For å oppnå denne typen innovasjon trengs det forskning på hvordan et slikt tilbud kan rigges og tilpasses eksisterende helsetjenesteorganisering og tilgjengelige teknologi slik at det blir økonomisk lønnsomt og ha helsemessig effekt.
Det er behov for mer kunnskap om hvilken betydning den foreslåtte tjenestemodellen har for innbyggerne i et lokalsamfunn. Det mangler kunnskap om hvilken innvirkning det har på helseutfall at flere helsetjenester kan gis av helsepersonell som er nær pasienten og kjenner pasienten godt, i hvilken grad lokal tilgang på et bredt utvalg helsetjenester, inkludert spesialisthelsetjenester, fører til at det føles tryggere for innbyggerne å bo perifert og at flere blir boende, og hvilken betydning tilgang på faglig støtte lokalt gjør at lokalt ansatte helsepersonell blir boende på stedet.
Prosjekter som grenser opp mot Helserom Helgeland både pågår og har vært gjennomført, bl.a. en stor nasjonal satsning på avstandsoppfølging av kronisk syke.
Mer om prosjektet
Tjenestemodellen som skal utvikles i prosjektet, skal bidra til økt tilgang på helsetjenester i eller nær hjemmet, redusert reisebelastning for pasienter og helsepersonell, økt opplevelse av faglig trygghet og tilhørighet til et fagfellesskap for lokalt helsepersonell på små steder, redusert antall innleggelser og reduserte kostnader i helsetjenesten.
Prosjektansvarlig er Brønnøy kommune ved administrativt ansvarlig Tove Karin Solli, helse- og omsorgssjef Brønnøy kommune. Prosjektleder fra Helgelandssykehuset er Astri Gullesen, Fagstab, samhandlingsavdelingen. Prosjektet starter opp i september 2021 og varer til mai 2025.
E-helsestrategi
Ifølge Helse- og omsorgsdepartementets e-helsestrategi for 2019–2022 er helsehjelp på avstand et høyt prioritert innsatsområde. En av de planlagte aktivitetene i strategien er å "prøve ut og innføre et bredt utvalg av avstandsoppfølgingstjenester, eksisterende som e-konsultasjon og velferdsteknologi i kommunal regi, og nye som hjemmebasert oppfølging fra sykehus som en integrert del av sømløs samhandling".
På Helgeland er det behov for å utnytte økt kunnskap om avstandsoppfølgingstjenester til også å organisere tjenestene på en ny måte. Mens den nasjonale satsningen på avstandsoppfølging enten er kommunal eller knyttet til spesialisthelsetjenesten, trenger Helgeland en tjenestemodell for avstandsoppfølging som innebærer et tett samarbeid mellom kommunenes primærhelsetjenester og spesialhelsetjenesten gjennom oppfølging av pasienter og kunnskapsoverføring til lokalt helsepersonell. Det vil gi mulighet for et helhetlig og godt lokalt helsetjenestetilbud for innbyggerne på Helgeland som i størst mulig grad imøtekommer den store utfordringen med lange reiseavstander, spredt helsefaglig kompetanse og varierende lokale behov.
Målet med innovasjonsprosjektet er å danne grunnlag for å implementere en helt ny tjenestemodell på Helgeland. Forventet verdiskapingspotensial av den nye modellen er:
Gevinst for innbyggerne
• Bedre helse, livskvalitet og trygghetsfølelse • Tidligere deteksjon av alvorlig sykdom eller forverrelser fordi terskelen for å oppsøke hjelp blir lavere • Mindre avbrekk i arbeidslivet gjennom tettere og lokal oppfølging (kan f.eks. redusere behov for uføretrygd) • Økt mulighet for å bo hjemme i stedet for å flytte til sykehjem eller mer sentrale strøk • Støtte fra lokalt personell reduserer digitalt utenforskap knyttet til helseoppfølging • Redusert reisebelastning − tidsbruk, stress, overnatting og kostnader.
Gevinst for helsepersonell
• Økt kompetanse, faglig tilhørighet og -trygghet • Økt mulighet til å utnytte og vedlikeholde egen spesialkompetanse utenfor lokalsamfunnet • Redusert reisebelastning og økt effektivitet
Gevinst for Helgelandsykehuset og kommunene
• Færre liggedøgn på sykehjem og sykehus og færre reinnleggelser • Økt effektivitet og reduserte kostnader grunnet færre avbestillinger pga. værutsatt og lang reisevei • Redusert reisebelastning og økt effektivitet
Gevinst for samfunnet
• Reduserte reiseutgifter (drosje, ferje, ambulansebåt etc.) og redusert sykefravær • Redusert miljøbelastning på grunn av redusert reisevirksomhet • Økt helsekompetanse i befolkningen og økt og mer robust helseberedskap (ulykker, pandemi etc.) • Helgelandsregionen blir mer attraktivt som bosted og arbeidsplass
Gevinst for FoU og næringsliv
• Kunnskapsoppbygging digital avstandsoppfølging og samhandling
Gevinst for nasjonalt og internasjonalt
• En tjenestemodell for avstandsoppfølging og samarbeid som kan benyttes i rurale strøk.
Prosjektorganisering, samarbeid og forankring
Prosjekt Helserom Helgeland skal ledes og gjennomføres i et partnerskap med deltakere fra Helgeandssykehuset; kommunene Brønnøy, Dønna, Rødøy; forskingsinstitusjonen SINTEF og IT-bedriften CheckWare.
Brønnøy kommune er prosjekteier, mens Helgelandssykehuset har prosjektledelsen.
Det er etablert en faglig ressursgruppe for prosjektet med nasjonale og internasjonale fagpersoner. Det vil også bli etablert en styringsgruppe med representanter fra alle partnerne i prosjektet som skal støtte prosjekteier og ledelse, sikre at prosjektet går som planlagt, godkjenne eventuelle endringer i prosjektplanen samt spre informasjon om prosjektet. Brukermedvirkning er vil være sentralt i hele prosjektperioden.
Prosjektet er forankret i organisasjonenes toppledelse både administrativt og faglig, og er strategisk viktig for partnerne iht. strategier/planer og målsettinger for fremtidens helse- og omsorgstjeneste på Helgeland, i regionen og i landet for øvrig.
Helgelandssykehuset og kommunene vil involvere personell innen helse, administrasjon, organisasjonsutvikling og teknologi som prosjektdeltakere.
Helgelandssykehuset deltar som prosjektleder for prosjektet. Helseforetaket vil ha det overordnede ansvaret for fremdrift og gjennomføring av prosjektet i tett dialog og samhandling med Brønnøy kommune, øvrige partnere. De vil delta i alle aktiviteter og jobbe internt med organisasjonsutvikling og forankring.
Helseforetaket vil også bidra til at bruker-organisasjoner, pasienter og pårørende blir involvert og en viktig ressurs i FoU-prosjektet.
Prosjektleder: Astri Merete Gullesen, rådgiver i Senter for samhandling.
Prosjektdeltakere: Hulda Gunnlaugsdottir, adm.dir.; Knut Roar Johnsen, samhandlingssjef; Herald Reiersen, ph.d., forsknings- og innovasjonssjef.
Brønnøy kommune vil ha en ledende rolle i problemforståelse, samskapende utvikling av tjenestemodellen og i utprøving og evaluering, samt jobbe med organisasjonsutvikling og forankring. Kommunene vil være ansvarlig for å involvere brukerorganisasjoner.
De vil også involvere ansatte, pasienter og pårørende. Prosjektdeltakere: Tove Karin Solli, helse- og omsorgssjef; Helge Thoresen, rådmann.
SINTEF AS vil lede FoU aktiviteten i prosjektet og vil bidra med kompetanse innen e-helse, tjenestedesign, interaksjonsdesign, organisasjonsutvikling, behovsdrevet innovasjon og samfunnsøkonomiske beregninger. Nøkkelpersonene fra SINTEF har gjennomført en rekke tjenesteinnovasjonsprosjekter innen helse der, digitalisering, teknologiutvikling og organisasjonsendringer er sentralt, og har spisskompetanse på brukerinvolvering og ledelse av designprosess fra idé til implementering.
Prosjektdeltakere: Merete Rørvik, cand.polit., seniorressurs innovasjon i helse og omsorg; Anita Das, ph.d., forskningsleder og designer; Kari Sand, ph.d., seniorforsker kommunikasjon og helse; Kristine Holbø, MSc, seniorforsker og designer; Nina Vanvik Hansen, sykepleier, seniorressurs klinisk forskning og innovasjon i helse og omsorg; Tove Håpnes, seniorforsker, teknologiledelse og organisasjonsutvikling; Kjartan Sarheim Anthun, ph.d., seniorforsker, helsetjenester, helseøkonomi, evaluering; Stein Espen Bøe, daglig leder, SINTEF Helgeland.
Dønna og Rødøy kommune vil ha en aktiv rolle i problemforståelse, samskapende utvikling av tjenestemodellen og i utprøving og evaluering, samt jobbe med organisasjonsutvikling og forankring. Kommunene vil involvere ansatte, pasienter og pårørende.
Prosjektdeltakere: Dønna: Tor Henning Jørgensen, rådmann; Rune Ånes, virksomhetsleder og Heidrun Regina Stene, kommunelege1.
Rødøy: Kristin Sandaa, helse- og omsorgsleder, Tone K Hoff, leder av helsetjenesten og Kitt Grønningsæter, rådmann
CheckWare er teknologipartner i prosjektet. De bidrar med digitale løsninger for pasienter og ansatte med fokus på digitale kartlegginger, digital hjemmeoppfølging og nettbaserte behandlingsprogram.
Prosjektdeltakere: Heidi Aabel, administrerende direktør og Stig Husby,Chief Tecnology officer/Chief information security officer.
Faglig ressursgruppe:
Birthe Dinesen, Professor, PhD & Head of Laboratory for Welfare - Telehealth & Telerehabilitation, Department of Health Science and Technology Aalborg University; Anette Fosse, lege, leder Nasjonalt senter for distriksmedisin, UiT; Gro Berntsen, professor, Nasjonalt senter for e-helseforskning, Tromsø; Hilde Rafaelsen, prosjektleder, Digitale Helgeland; Anders Grimsmo, emeritus samfunnsmedisin, NTNU; Inger Holen, administerende direktør, I4 Helse AS, Campus Grimstad; Siri Tau Ursin, administrerende direktør, Finnmarkssykehuset; Kari Hvinden, spesialrådgiver og cand.san, Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse, OUS; Silje Paulsen, rådgiver, senter for HR og team rekruttering og kompetanse, Helgelandssykehuset HF.
Ressursgruppens oppgave vil være å støtte prosjektgruppen med kompetanse, erfaring og nettverk.