HSYK-ansatte er forfattere og medforfattere i ny metodebok
En fjerdedel av alle skader som blir vurdert og behandlet ved legevakter i Norge, er håndskader. Arbeidet de ansatte ved Helgelandssykehuset har lagt ned, bidrar til at pasienter i nord og sør i utgangspunktet mottar samme type behandling og oppfølging.
Flere ergoterapeuter og ortopeder ved ortopedisk avdeling i Helgelandssykehuset er forfattere og medforfattere i den nye metodeboken i håndkirurgi.
De siste seks årene har teamet på Håndskadepoliklinikken hatt fokus på å løfte kompetansen innen faget. I den nye boka som nylig ble publisert, er flere kapitler jobbet frem ved hjelp av ortoped Morten Lysholm Steen og hans kolleger som jobber med ergoterapi.
- I den første boken som ble gitt ut i 2018 var ikke alle typer skader omtalt, samt noe manglende fokus på protokoller for videre rehabilitering hos ergoterapeuter, forteller Morten Lysholm Steen som er seksjonsoverlege på ortopedisk avdeling.
Lik behandling
Nye kapitler er kommet inn i den nye håndboka, og flere kapitler er revidert med enda større fokus på rehabilitering. På den måten sikrer man seg at pasienter i nord og sør i utgangspunktet mottar samme type behandling og oppfølging.
Om lag en fjerdedel av alle skader som blir vurdert og behandlet ved legevakter i Norge, er håndskader. På landsbasis er det ca. 150.000 håndskader per år, hvorav ca. 60.000 behandles i spesialisthelsetjenesten.
Teamet på Håndskadepoliklinikken i Mo i Rana jobber systematisk og tett for å dele erfaringer og for å følge opp pasienter tverrfaglig. Jobbglidning er den nye normalen.
- Jobbgliding mellom ulike yrkesgrupper har kommet mer og mer på banen innenfor ulike felt og dette gjelder også for ortopedene og ergoterapeutene hos oss på Håndskadepoliklinikken. For at ortopedene i større grad skal kunne prioritere operasjoner, har ergoterapeutene nå tatt over en del av kontrollene på enkelte diagnoser, forteller spesialergoterapeut Grete Morberg.
Nærhet til hverandre trekker hun fram som et pluss.
Spesialergoterapeut Grete Morberg stabiliserer håndskaden til pasient Sigurd Sollien-Røssvoll.
- Hver uke har ortopedene og ergoterapeutene tverrfaglig møte hvor vi diskuterer behandling av pasienter. Det nære samarbeidet øker kvaliteten på oppfølgingen og fører også til at kompetansen i teamet utvikles hele tiden, fortsetter hun.
Hele tiden er hovedfokuset å øke kompetansen i det tverrfaglige samarbeidet mellom ortoped og ergoterapeuter.
De fleste pasientene som kommer til Håndskadepoliklinikken får behandling av spesialiserte ergoterapeuter.
Ergoterapeutenes jobb består av å informere og gi behandlingen til pasienter med store hevelser og plagsomme arr, lage og tilpasse forskjellige skinner/ortoser, gi tilpassede treningsprogram til ulike skader og gi tips på hvordan de kan delta i daglige aktiviteter med skaden. Det overordnede målet er å legge til rette for at pasienten skal få tilbake funksjoner i hånden.
- Hvis håndskadene initialt ikke blir håndtert tidlig og adekvat, kan dette resultere i behov for ytterligere og mere omfattende operative prosedyrer og håndterapi, ofte med et dårligere resultat til følge, sier Morberg.
Alle ortopeder på vakt skal kunne operere håndskader, men noen ganger kreves det ekstra kompetanse. Da kommer ortopedene Morten Lysholm Steen og Dag Johansen inn i bildet. En tredje ortoped som for tiden er på St. Olavs, vil også komme inn i teamet på sikt.
Etableringen av tverrfaglig nettverk for håndkirurgi og håndterapi i Helse Nord, samt at alle helseforetak har vært representert både med kirurger og terapeuter ved utarbeidelsen av håndboka, sikrer et best mulig behandlingsforløp innen håndkirurgien i hele regionen.
- Faget er hele tiden i endring og det har utviklet seg mye fra 2018 frem til i dag. Det er viktig å henge med i utviklingen av faget, slik at man ikke står med utdaterte prosedyrer, som igjen kan gjøre at tilbudet blir dårligere, sier Morberg.
To av tre håndskadepasienter er over 30 år og rundt en tredjedel av alle arbeidsulykker er håndskader. Siden størstedelen av skadene skjer i yrkesaktiv alder, er omkostningene store, ikke bare for den enkelte pasient, men også for samfunnet som helhet.
Morten Lysholm Steen roser Hebe Kværnmo fra UNN som er redaktør for håndboken og beskriver det store arbeidet hun har lagt ned for publikasjonen. Han trekker også fram viktigheten av å samarbeide med kolleger i større fagmiljøer som Tromsø og Trondheim, og hvor avgjørende den kontakten er. Både gjennom fysiske møter, men ikke minst i det daglige for å diskutere faglige problemstillinger.
- Det å ha interesse, glød for faget og kontakt med kolleger fra andre plasser, er veldig, veldig viktig. Det er et utrolig spennende og omfattende område å jobbe med, sier Steen.