Nytt prosjekt skal lokalisere blodpropp for raskere behandling

​Nevrologisk avdeling ved UNN Tromsø har sammen med det relativt nyoppstartede «Senter for pasientnær kunstig intelligens» ved UNN i Tromsø initiert et prosjekt for å bedre akuttdiagnostikken ved hjerneslag.

Kompetanse fra Helgelandssykehuset

Prosjektet som omhandler rask deteksjon av blodpropp ved hjerneslag med bruk av kunstig intelligens, skal utprøves ved fem av sykehusene i Helse Nord. Ved Helgelandssykehuset er det så langt kun Mosjøen som har meldt sin interesse. Her har legene Klaus Becker og Pierre Aloys Sjo-De Windt fått sentrale roller inn i prosjektet.

Becker er diagnostisk-alminnelig radiolog, og har jobbet ca. 15 år i Helgelandssykehuset. Opprinnelig er han fra Tyskland og har derfra erfaring med bl.a. med kar-intervensjon samt litt med nukleær-medisin. Han har også jobbet som LIS i nevrologi med spesiell interesse for slag. Pierre Aloys Sjo-De Windter vaskulær nevrolog og har bred kompetanse innenfor nevrovaskulær ultrasonografi, han har jobbet litt over seks år i Helgelandssykehuset.

- Jeg har stor tro på at dette vil kunne bli et fortrinn i behandlingen, men det vil kreve nøyaktighet og kompetanse i alle ledd, sier Becker. 

Behandling og metode

Trombektomi er den nyeste akutte behandlingsmetoden for å fjerne blodpropp i hjernen. Behandlingen skjer ved at et kateter føres inn fra arterien i lysken og opp gjennom karsystemet til hjernens pulsårer, der blodproppen fjernes (fiskes ut). Behandlingen er svært effektiv, men tidskritisk. For at skaden skal bli minst mulig ved hjerneslag, er det derfor viktig at man kan iverksette behandling tidligst mulig. Jo tidligere proppen fjernes, desto bedre funksjon oppnår pasienten etter slaget.

Ny teknologi utviklet av et verdensledende firma innenfor kunstig intelligens i Calgary (Canada), skal forbedre deteksjon av proppen, og gi behandlingsapparatet tidlig varsling.
Det stilles store krav til rask deteksjon og pasienttransport, da behandlingen av trombektomi er sentralisert i Helse Nord og utføres kun ved UNN Tromsø. Ønsket er at logistikken rundt denne behandlingsmetoden skal kunne effektiviseres gjennom prosjektet.

Skal bidra som beslutningsstøtte for radiologer i vakt

Pr. i dag bruker radiologene mye tid til tolkning av bilder.
Derfor er målet med prosjektet at kunstig intelligens skal hjelpe radiologene med å tolke diagnostiske bilder, for bedre og mer effektiv diagnostikk, og dermed bedre pasientbehandling.
På den måten vil man kunne øke antall pasienter som får rask og nøyaktig behandling.

I dag behandler man kun ca. 5% av hjerneslagpasientene med trombektomi, men potensialet for denne behandlingen er opp mot 30 % av alle slagpasienter. Det ligger altså et betydelig forbedringspotensial gjennom et vellykket forskningsprosjekt med kunstig intelligens.

Ønsker flere med i prosjektet

- Helgeland har lengst reisevei til UNN, og vi ønsker oss svært gjerne flere av lokasjonene på Helgeland med i prosjektet. Trombektomi gjøres ved UNN i Tromsø, derfor er det overhengende viktig å lokalisere blodpropp raskt, for å få behandlet og transportert pasienten så tidlig som mulig, sier overlege Agnethe Eltoft ved UNN.

Prosjektet som skal gå over to år, starter i januar 2023 og skal ende opp i en eller flere doktoravhandlinger.​