Synkende ventetider i barne- og ungdomspsykiatrien

Det er ikke noe som har kommet av seg selv. Hele logistikken i pasientforløpet fra inntak til avslutning, samarbeid i poliklinikken, samarbeid med spesialister og riktige ressurser til riktig tid har spilt en svært viktig rolle.

- Det er ekstra tilfredsstillende at vi også er innenfor kravet for gjennomsnittlig innkallingstid, sier enhetsleder Helen Johansen ved Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i Sandnessjøen.

To ganger i uka

Et av suksesskriteriene er at enheten gjennomfører to inntaksmøter i uka. Der er enhetslederen til stede.

- Dermed får vi fordelt saker oftere enn dersom vi hadde gjort det bare en gang. Det er små ting som gjør at vi kan kutte ventetiden med noen dager. I tillegg får pasientene tildelt time i vedtaksbrevet. Videre har vi like mye fokus på avslutning av pasienten som oppstart. Det betyr at vi må ha en stram logistikk, forklarer Johansen.

God oversikt

Avdelingsleder for Barne og ungdomspsykiatrien i Helgelandssykehuset, Anniken Aaseng, sier planlegginga ikke bare handler om pasientene, men også rundt ansatte.

- Det handler om oversikt over permisjoner, fravær og at vi vet at vi har spesialister et halvt år fram i tid. Hvis vi ikke har riktige ressurser til enhver tid, blir det brudd i forløpet og da får vi ikke gjort det vi skal. Ledere med forståelse for faget er også viktig, for da skjønner du hvordan du må organisere tjenesten for å få det til. Alt det påvirker ventetiden, sier Aaseng.

Ytre faktorer

I tillegg til den interne jobbingen med ventetider, påvirkes jobben også av faktorer utenfra.

- Tjenestene som gis i kommuner påvirker i stor grad det som henvises til oss. Vi vet at det er lite ressurser til psykisk helsehjelp i mange kommuner. Det betyr at noen pasienter ikke får den tette oppfølgingen i etterkant som de egentlig skal ha. Derfor får vi henvist pasienter som egentlig kunne vært behandlet i kommunene, og som gjerne trenger lengre behandling hos oss enn vi hadde tenkt, fordi det mangler mottaksapparat i kommunene, sier Helen Johansen.

Anikken Aaseng tar opp samme tema.

- Det er et stort press fra omgivelsene om forventninger til helsehjelp, og vi prioriterer hvilke oppgaver som ligger til spesialisthelsetjenesten. Det er ikke alltid vi møter forståelse for dette. Vi er avhengige av et samspill mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste for å kunne tilby riktig og nødvendig helsehjelp.  

Har med seg ledelsen

Ifølge psykologspesialist Jørn Grønvold får man ikke gjort noe med ventetidene uten at man har en god ledelse og en ledelse som er interessert i pasientbehandling og forvaltning av personellressurser.

- Det er nøkkelen til at vi får til et godt samarbeid. Min rolle som spesialist er å prøve å finne ut av det sammen med min kollega Mette Medby som er legespesialist, pluss vår leder Helen Johansen som ikke har veto i beslutningene, men som hjelper oss i beslutningsprosessene og som bistår på en fin måte, forklarer han.

- Det at vi tar disse avgjørelsene sammen, gir oss kvalitativt bedre beslutninger enn dersom vi skulle sittet hver for oss. Vi tar henvisninger på alvor og gjør et grundig arbeid allerede der, og det forplanter seg videre, sier Grønvold.

Resultat og mål

Spesialistene har jevnlig gjennomgang av pasientporteføljen med behandlerne, noe som gir kontinuerlig oppmerksomhet.

- Det hjelper alle å se hvor langt vi er kommet, og vi kan evaluere behandlingen og avslutte saker. Styrking av det faglige perspektivet og større forståelse som helhet, opplever jeg også har vært en medvirkende faktor, sier Jørn Grønvold.

I 2024 lanserte helseminister Jan Christian Vestre Ventetidsløftet. Dette skulle bidra til å redusere ventetidene ved sykehusene i landet. For de ulike BUP-ene i Helgelandssykehuset startet denne jobben lenge før løftet kom.

Helgelandssykehusets barne- og ungdomspsykiatri, på tvers av Helgeland, har en gjennomsnittlig ventetid på 46 dager. Helse Nords målsetting på sikt er et gjennomsnitt på 35 dager. I 2023 var landsgjennomsnittet 54,7 dager.