Utviklingsplanen
Spørsmål fra ressursgruppa:
Angående utviklingsplan. Den er datert 17.10.14. Styrevedtak 26 fra april 2015 sier at man skal gå videre med alt 2 og 3. Men ble denne utviklingsplanen egentlig styrevedtatt i sin helhet? I begge alternativene skal det bygges et stort akutt sykehus. Hvilke argumenter ble denne gangen brukt for å gå for en 1-sykehus løsning?
Svar fra utvidet prosjektstøtte i Helgelandssykehuset:
Angående ditt spørsmål om styrebehandling av Utviklingsplan, se sak fra Helse Nord 136-2015:
Styret i Helgelandssykehuset HF besluttet 28. mai 2013 å sette i gang utredning av framtidig somatisk sykehusstruktur på Helgeland (jf. styresak 40/2013 Utredning av framtidig somatisk sykehusstruktur for Helgelandssykehuset HF). Ferdig utviklingsplan kom til behandling i styremøte 30. april 2015 (jf. styresak 26/2015 Utviklingsplan 2025). Vi har sjekket bakover i tid, og kan ikke se at utviklingsplan har vært behandlet utover sak 26/2015.
Rekruttering og stabilisering
Utviklingsplanen gikk langt i å anbefale en 1-sykehusløsning for den somatiske virksomheten. Det er verdt å merke seg at Utviklingsplanen ikke omfattet psykisk helse og rus, det var kun den somatiske virksomheten man utredet. Argumentene for en ensykehusløsning handlet i første rekke om rekruttering og stabilisering: evnen til å bygge sterke fagmiljø og holde på viktig kompetanse. Det er vanskelig å opprettholde fullverdige vaktlag for akuttkirurgi på flere steder. Rapporten pekte på alternativ 2 (ett sykehus + LMS/DMS-struktur) og alternativ 3 (all virksomhet samlet i ett, nytt sykehus) – på dette stadiet var det ikke snakk om tosykehusalternativet (2b-1).
Helse- og sykehusplan la føringer
I løpet av høringsprosessen som kom i kjølvannet av rapporten var det et fåtall av høringsinstansene som tok til orde for en tosykehusløsning. I styresak 26 at administrasjonen åpner for at dette kan være en variant av modell 2 – ett sykehus i kombinasjon med LMS (seinere kalt DMS), der det ene DMS-et kunne være et lite akuttsykehus, alt etter hva den nye nasjonale helse- og sykehusplanen ville legge i begrepene. Det ble presisert at helse- og sykehusplan kom til å legge sterke føringer på det videre arbeidet. Når den så kom inneholdt den formuleringer som «Betegnelsen akuttsykehus brukes om sykehus som minst har akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi dersom geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig.»
Tosykehusmodellen
I styresak 136-2015 fra Helse Nord trekkes Helgeland fram som et eksempel brukt i nasjonal helse- og sykehusplan hvor det kan være aktuelt å se på to ulike løsninger for akutt-tilbudet (i likhet med Lofoten/Vesterålen/Ofoten). I mandatet gitt av Helse Nord i samme sak kommer dette til syne i punkt 2:
2. For alternativ 2 skal også behovet for et indremedisinsk akuttsykehus ved en eller flere av de desentraliserte lokasjoner vurderes. Lokalisering av det nye Helgelandssykehuset vil påvirke dette behovet. Alternativet er i henhold til scenario 1 i forslag til ny Nasjonal helse- og sykehusplan. (se fotnote)
Alternativ 3 – all virksomhet samlet i kun ett sykehus, forsvant da psykisk helse og rus kom med i planene. Det har aldri vært snakk om å gå bort fra dagens DPS-struktur og samle all virksomhet på ett sted. Ny helse- og sykehusplan var også klar på at en skal desentralisere det en kan, sentralisere den en må.
Det oppsto uenigheter da tosykehusmodellen ble innført i mandatet som et alternativ innen modell 2. Det kom som en direkte konsekvens av ordlyden i ny helse- og sykehusplan. Styret i Helgelandssykehuset vedtok at dette alternativet ikke skulle utredes videre (sak 61-2016), samtidig som de lanserte Hemnes og Leirfjord som nye lokaliseringsalternativer. Helse Nord reverserte den første delen av vedtaket og tosykehusmodellen ligger fortsatt som en del av mandatet. Hemnes og Leirfjord fikk imidlertid bestå som lokaliseringsalternativer, men skal begrunnes særskilt om de velges.
Fotnote: Fra helse- og sykehusplan:
Scenario 1: Akuttsykehus med tilpassede akuttfunksjoner
Dette scenariet bygger på regjeringens forslag til prinsipper for sykehusstruktur, og på forutsetningen om at enkelte lokalsykehus med opptaksområde under 60–80 000 innbyggere over tid skal kunne omstilles til akuttsykehus uten akutt generell kirurgi. Disse sykehusene skal minst ha akutt indremedisin, anestesiberedskap og planlagt kirurgi. De sykehusene som i dag har fødetilbud, kan fortsatt ha dette.
Scenario 2: Alle akuttsykehus må ha akuttkirurgi
Dette scenariet bygger på forutsetningen om at sykehus med akuttfunksjoner skal ha døgnkontinuerlig beredskap i både indremedisin, generell kirurgi og anestesi. Med dagens krav til arbeidstid må sykehusene bemannes med minst 6–8 generelle kirurger for å kunne opprettholde døgnkontinuerlig vaktordning.