I noen journaler kan det stå GTT. I regi av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet gjennomfører norske sykehus journalgranskning med GTT-metoden (Global trigger tool). Hensikten er å få oversikt over skadenivået, følge egne resultater over tid og se lokalt forbedringsfokus.
Pasientsikkerhetsprogrammet har siden 2011 offentliggjort andelen pasienter som opplever en eller flere skader i somatisk spesialisthelsetjeneste i Norge.
I GTT registreres alle pasientskader som er følge av medisinsk behandling, uavhengig av om skaden kunne vært unngått. Ikke alle skader som oppstår er mulige å unngå. Noen er for eksempel ventet bivirkning av en behandling, som for eksempel stråleskade i forbindelse med en kreftbehandling.
Alle helseforetak har etablert egne GTT-team. I Helgelandssykehuset har vi hatt GTT- team for journalgransking på foretaksnivå, siden 2010. Det er i tråd med Helsedirektoratets bestemmelser om at GTT skal gjøres på helseforetaksnivå eller lavere.
Hvordan brukes GTT?
Pasientskader kartlegges gjennom strukturert journalgjennomgang, der man leter etter definerte markører («triggere») på at skade kan ha oppstått.
I Helgelandssykehuset trekkes hver måned 20 tilfeldige journaler fra hvert område (kirurgi og medisin). Hvis det oppdages "triggere", gjøres det nærmere undersøkelse av det aktuelle sykehusoppholdet for å se om pasienten er blitt utsatt for skade. Funn av pasientskader rapporteres internt til kvalitetskoordinator og eksternt til Helsedirektoratet. Funnene fra GTT- journalgranskning kan brukes til å velge både lokale og nasjonale innsatsområder i arbeidet med økt pasientsikkerhet.
Antall journaler som granskes kan variere fra foretak til foretak. Dersom et foretak ønsker å gå mer i detalj på hvor og når skader oppstår, kan de øke antall journaler som skal trekkes ut å granskes hver måned. Slik økning kan for eksempel skje ved ønske om internt forbedringsarbeid.