Revmatologisk poliklinikk

Bekhtrev og andre spondyloartritter, Mo i Rana

Spondyloartritt er en gruppe kroniske leddsykdommer kjennetegnet av betennelse i ledd i ryggsøylen eller bekkenet, ileosakralledd, og/eller betennelse i ledd i armer og ben. I tillegg til leddbetennelse kan det forekomme betennelser i senefester og i øyets regnbuehinne, iridosyklitt.

Innledning

Ankyloserende spondylitt, tidligere også kalt Bekhterevs sykdom, er den mest kjente i denne diagnosegruppen. Andre diagnoser er psoriasisartritt, reaktiv artritt og artritt ved tarmsykdommene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Symptomene og behandlingsprinsippene for de ulike spondyloartrittene er i stor grad like.

Spondyloartritt kan arte seg forskjellig. Hovedsymptomene er smerter og stivhet, ofte nattlige smerter nederst i ryggen. Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp hvor leddskade kan oppstå. Påvirkning av indre organer er sjelden, men sykdommene kan gi økt risiko for å utvikle hjerte-karsykdom, og hos noen benskjørhet, osteoporose. Generell tretthet er vanlig.

Spondyloartritt oppstår nesten alltid før 40 års alder, oftest allerede i 20-årene.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Symptomer og sykdomstegn

Dersom det er mistanke om at du har spondyloartritt vil du bli henvist av fastlegen din til spesialist/revmatolog. Opplysningene fra fastlegen gir grunnlag for hvor raskt du vil bli innkalt til vurdering. Revmatologen vil snakke med deg og undersøke ryggen og leddene dine. Ofte vil du også møte en fysioterapeut. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon, og i tillegg vil det bli tatt noen blodprøver av deg. Blodprøvene vil vise om betennelsesmarkører (SR og CRP) er forhøyet. Tilstedeværelse av vevstypen HLA-B27 øker sannsynligheten for diagnosen, men man kan ha spondyloartritt uten å ha denne vevstypen.

 For å diagnostisere leddbetennelse (artritt) i ryggen og bekkenet tas ofte MR-undersøkelse, mens ultralyd brukes for å vurdere ledd i armer og ben. Vanlige røntgenbilder kan også være aktuelt. Slike bildeundersøkelser kan kartlegge omfanget av artritter og eventuelle leddskader.

Omfanget og varigheten av leddbetennelse (artritter) sammen med funn på andre undersøkelser og dine opplysninger vil være det som danner grunnlaget for en spondyloartrittdiagnose. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger vil det være nødvendig med flere undersøkelser og videre oppfølging før tilstanden blir avklart.

Behandling

Behandling for spondyloartritt består av både trening og medisiner. Fysioterapeut vil gi deg råd og treningsveiledning. For noen kan trening være tilstrekkelig behandling for sykdommen, mens for andre er det også nødvendig med medikamentell behandling for å lindre plagene og hindre leddskade.

Du vil få informasjon om oppstart av medisiner på sykehuset, og det vil bli planlagt oppfølging for å vurdere effekten. Ofte er det nødvendig å ta blodprøver hos fastlegen mellom avtalene på sykehuset. Det vil du få egen informasjon om. Spondyloartritt behandles med medisiner som enten gis som tabletter, sprøyter eller som infusjon (at legemidlet gis inn i blodbanen via en kanyle). Sprøyter med kortison rett i leddene kan brukes som et supplement.

Under oppfølgingen på sykehuset vil du kunne møte både leger, sykepleiere og fysioterapeuter. I tillegg til vanlige konsultasjoner kan det hende du blir bedt om å fylle ut digitale kartleggingsskjemaer.

Symptom-reduserende legemidler:

NSAIDs (non-steroidal anti-inflammatory drugs), for eksempel ibuprofen, har ofte god effekt på spondyloartritt. Milde smertestillende medisiner som paracetamol kan brukes.
Kortisonholdige legemidler som prednisolon gir rask, men ofte kortvarig bedring ved betennelser i armer og ben. De har sjelden effekt på rygg- og bekkensymptomene.

Sykdoms-modifiserende legemidler:

DMARDs (disease modifying anti rheumatic drugs) kan bremse sykdomsutviklingen. Ved artritter i rygg og bekken har biologiske DMARDs en sentral rolle i behandlingen.

Det kan ta flere uker før DMARDs gir effekt, derfor brukes ofte symptom-reduserende legemidler parallelt.

Effekten av medisinene vil bli vurdert hyppig i begynnelsen, og behandlingen vil bli endret ved behov. Ved god effekt av medisinene kan det gå lenger tid mellom hver time på sykehuset, og man kan sammen med behandler vurdere å trappe ned eller slutte med medisiner.

Oppfølging

Behandlingen av spondyloartritt kan gå over mange år. Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer.

I perioder med lav sykdomsaktivitet, og når DMARDs ikke brukes, er det ofte ikke bruk for oppfølging hos spesialist, og timer på sykehuset kan gjøres sjeldnere eller avsluttes. Skulle sykdommen senere blusse opp kan du henvises på nytt av fastlegen din.

Å leve godt med spondyloartritt

God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for å mestre din situasjon, og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer. Sykehuset arrangerer lærings- og mestringskurs med tanke på dette. Pårørende oppfordres til å delta.

Livsstilen man har kan påvirke sykdomsforløpet ved spondyloartritt. Det anbefales å ha et sunt kosthold, unngå tobakk og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med spondyloartritt er i prinsippet lik anbefalingene for friske mennesker.

Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig. Dette kan du snakke med din behandler om.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstider Mo i Rana

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00. Gjelder sengeposter, og ikke poliklinikker. 

Internett

Gjestenettet heter HN-gjest, og krever ingen passord.

Kafe

Kafeen ligger i underetasjen på sykehuset.

Ordinære åpningstider:

  • Mandag - fredag: 11.00-16.30 
  • Lørdag- søndag: 12.00-16.30

På hverdager serverer vi:

  • Lunsj: 11.00-14.00
  • Salatbuffet: 11.00-14.00
  • Middag (ikke fredag): 15.00 -16.30    

Velkommen.

Postadresser

​Administrativ post sendes til:

Helgelandssykehuset HF

Postboks 601
8607 Mo i Rana

_______________________________________

 

Henvisninger, epikriser og prøvesvar sendes sykehusenhetene:

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Postboks 601
8607 Mo i Rana

Helgelandssykehuset Mosjøen

Postboks 568
8651 Mosjøen

Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Postboks 613
8801 Sandnessjøen

Senter for psykisk helse og rus Ytre Helgeland, avd. Brønnøysund

Skulesvei 14
8904 Brønnøysund

____________________________________________
Se KONTAKT nederst på siden for mer informasjon

Pårørende- og pasienthotell

Vi har tre dobbeltrom til leie for tilreisende på pasienthotell i kort gåavstand fra sykehuset. Pris per natt er 500 kr. Det er mulighet for å lage seg enkel mat på alle rom. Ta kontakt med personale på sengeposten hvis du har behov for overnatting, eller ring sentralbordet på 75 12 51 00.

Rullestol

​Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Fant du det du lette etter?