Blærekreft

Behandlingsprogram, Dagkirurgi Mosjøen

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn. Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner og røykere er spesielt utsatt. Blærekreft behandles primært med operasjon.

 

Les mer om Blærekreft
Informasjon fra helsenorge.no

Blærekreft

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate.

​​​​​​​

​Symptomer på blærekreft

Små, overfladiske svulster i urinblæren gir få eller ingen symptomer. De vanligste symptomene er

  • blod i urinen
  • hyppig vannlatingstrang
  • lett smerte eller svie ved vannlatingen
  • trykk eller lette smerter

Blod i urinen er det vanligste funnet i tidlige stadier av blærekreft. Som regel kan blodet ses med det blotte øye, andre ganger kan det kun ses i mikroskop.

Hyppig vannlatningstrang og svie skyldes irritasjon av slimhinnene og minner ofte om urinveisinfeksjon.

Trykk og lette smerter kan ofte kjennes over eller bak skambenet.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.

Les mer om Blærekreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort vil variere, men mange vil bli undersøkt med et tynt rør, et skop, som føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren hvor det også blir tatt en liten vevsprøve. Vi tar også ofte blodprøver og røntgenundersøkelser som ledd i utredningen av deg.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke.

Beslutning om diagnose blir tatt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet. Velg blærekreft i oversikten.

De vanligste undersøkelsesmetodene ved mistanke om blærekreft er:

Les mer om Cystoskopi - undersøkelse av urinblæren og urinrøret

Cystoskopi - undersøkelse av urinblæren og urinrøret

 

Cystoskopi er en undersøkelse av urinblæren og urinrøret. Et tynt instrument (skop) føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren. Cystoskopet kan være stivt eller bøyelig. Legen kan se gjennom cystoskopet eller skopet kan være koblet til en skjerm. På denne måten kan legen inspisere urinblæren, prostata og urinrøret.

 

Cystoskopi gjøres blant annet ved utredning på mistanke om kreft i blæren. Pasienter med påvist og behandlet overfladisk blærekreft følges med denne undersøkelsen etter faste intervaller for å se etter tilbakefall.

Ved enkelte sykehus brukes fotodynamisk diagnostikk ved cystoskopi.

Fotodynamisk diagnostikk:
Ved cystoskopi med fotodynamisk diagnostikk (PDD) brukes et middel som heter heksaminolevulinate. Heksaminolevulinate er utviklet for å utrede kreft i urinblæren. Middelet sprøytes inn i urinblæren før undersøkelsen. Middelet tas opp av eventuelle kreftceller. Denne formen for undersøkelse kan være nyttig for å finne uvanlige celleforandringer i overflatelaget, som er flate og ikke alltid oppdages ved tradisjonell cystoskopi i hvitt lys.

Ved bruk av dette middelet, sammen med et blått lys på cystoskopet, vil forandringer i vevet vises i form av endret fargestruktur. Svulsten(e) vil da lyse rødt.

  1. Før

     

    Det er ingen spesielle forberedelser før du skal ta en cystoskopi. Før undersøkelsen går du på toalettet og tømmer blæren. Kvinner som har menstruasjon kan uten problemer få gjennomført undersøkelsen.

  2. Under

     

    Du får på forhånd satt inn bedøvelsesgel i urinrøret. Cystoskopinstrument føres inn i blæren via urinrøret. Blæren fylles opp med vann for å sikre god oversikt. Forandringer i blærevevet kartlegges. Ved behov tar vi vevsprøver fra mistenkelige områder. Dette gjør vi ved å føre inn en liten tang gjennom skopet. som gjør det mulig å ta prøver av forandringer i slimhinnen. Undersøkelsen tar vanligvis 10-15 min.
     

  3. Etter

     

    Det kan være blod i urinen og svie ved vannlatingen i 1-2 dager etter undersøkelsen. Du bør drikke godt, 1 1/2 til 2 liter samme dag. Ved vedvarende svie og hyppig vannlating bør du levere urinprøve ved ditt fastlegekontor, da disse symptomene kan være tegn på urinveisinfeksjon.

    Oppfølging avtales individuelt etter diagnose og behandlingsopplegg.

Gå til Cystoskopi - undersøkelse av urinblæren og urinrøret

2. Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med blærekreft vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling alene eller i kombinasjon.

Den kirurgiske behandlingen av blærekreft kan deles i to grupper:

  • Ved overfladisk kreft prøver vi å bevare blæren og kun fjerne svulsten (TURB).
  • Der kreftsvulsten har vokst inn i blæremuskulatur eller dypere (muskelinfiltrerende svulster) vil vi som oftest måtte fjerne blæren (cystektomi).

 

Overfladiske blærekreftsvulster

kan helbredes ved operasjon gjennom urinrøret (TURB). Blærefunksjonen vil være normal etterpå. Disse svulstene har en tendens til å komme tilbake. Man må derfor  kontrolleres i mange år med cystoskopi og ev celleundersøkelse av urinen. Kontrollene gjøres vanligvis poliklinisk med lokalbedøvelse.

Les mer om Blæreoperasjon (TURB)

Blæreoperasjon (TURB)

Operasjonsmetoden gjøres hos alle pasienter med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.

 

  1. Før

     

    Forberedende dag

    Du må møte på preoperativ poliklinikk 1-2 uker før behandlingen, eller like før operasjonen på sengepost. Det vil da bli tatt blodprøver og urinprøve. Røntgenbilder og eventuelle andre nødvendige undersøkelser blir også tatt denne dagen.

    Operasjonsdagen

    Operasjonsdagen møter du fastende på sengeposten, eller ved dagkirurgisk enhet. Faste innebærer at du ikke skal spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter midnatt operasjonsdagen. Du kan drikke små mengder klare væsker (vann, saft og te) inntil 2 timer før operasjonen starter.

    Du vil eventuelt få beroligende og smertestillende medisiner før du blir kjørt i seng til operasjonavdelingen.

  2. Under

     

    Operasjonen utføres med et skop gjennom urinrøret der svulsten(e) fjernes og brennes bort. Det fjernede vevet tas ut gjennom urinrøret og sendes til undersøkelse. Undersøkelsen av vevet vil påvise om det foreligger en overfladisk eller mer dyptvoksende svulst. De overfladiske svulstene er som regel ferdigbehandlet etter denne operasjonen og følges videre poliklinisk, mens de mer dyptvoksende svulstene vil bli vurdert for mer omfattende kirurgi og ev tilleggsbehandling.

    Under operasjonen legges det inn et kateter (slange) gjennom urinrøret til blæren. Ofte vil det også første døgnet gå kontinuerlig skyllevann gjennom kateteret for å skylle blæren ren for blod.


     

  3. Etter

     

    Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningsavdelingen i 1-2 timer.

    Du får mat og drikke når bedøvelsen har gått ut. Enkelte må holde sengeleie til dagen etter operasjon. Blærekateteret fjernes som oftest dagen etter operasjon og du får reise hjem når vannlatingen kommer i gang. 

    Ved hjemreise

    Svaret på vevsprøven bestemmer videre behandling. Du får informasjon om videre kontroller eller oppfølging hvis dette er nødvendig.

Vær oppmerksom

 

Den første tiden kan det være noe blod i urinen og litt svie ved vannlatingen. Ved vedvarende svie eller hyppig vannlating bør du få kontrollert urinen hos egen lege. 

Du bør være forsiktig med tunge løft de første ukene, da dette kan medføre blødning. 

Gå til Blæreoperasjon (TURB)

De aller fleste pasienter med overflatiske blærekreftsvulster er ferdig behandlet etter TURB.

For å redusere faren for nye svulster, blir urinblæren skylt med cellegift (Mitomycin) eller immunologiske medisiner (BCG) som reduserer hyppigheten av tilbakefall.

Les mer om Blærekreft - BCG-instillasjon i blære

Blærekreft - BCG-instillasjon i blære

Les mer om Mitomycinbehandling

Mitomycinbehandling

Mitomycin er en type cellegift som brukes ved ulike typer kreftformer. Siden legemiddelet gis direkte inn i blæren vil det ikke ha de typer bivirkninger som ellers er knyttet til cellegiftbehandling, som for eksempel håravfall og kvalme.

Behandling med mitomycin i blæren etter TURB har vist seg å redusere risikoen for at svulstene kommer tilbake. Dette anbefales for alle pasienter med overflatiske svulster.

Mitomycin brukes også under oppfølging av pasienter som reagerer på BCG.

  1. Før

    De siste 2 timene før behandling skal du drikke så lite som mulig. Nyrene vi da produsere mindre urin og dette hindrer at løsningen av mitomycin blir fortynnet i blæren.

    Eventuelle vanndrivende legemidler bør tas etter behandlingen.

  2. Under

    Etter inngrepet (TURB) får du kateter opp i blæren via urinrøret. Via kateteret sprøytes løsningen av mitomycin inn i blæren. Kateteret stenges av i 2 timer slik at legemiddelet kan få virke.

    Deretter åpnes kateteret og løsningen slippes ut igjen. Du kan bli bedt om å endre leie (snu deg fra side til side) hvert 15. minutt for å oppnå maksimal overflatekontakt.

    Hvis du opplever smerter/spreng under behandlingen, rådfør deg med sykepleier.

  3. Etter

    Etter at blæren er tømt for Mitomycin må du drikke mye. Dette for å få skylt ut gjenværende rester av legemiddelet. Tøm blæren ofte. Det kan forebygge bivirkninger i blæren.

    Sitt ned på toalettet ved urinering de første 8 timene etter behandling for å unngå søl av Mitomycin. Skyll ned i toalettet to ganger etter hvert besøk.

    Vask hender og underliv godt med såpevann etter toalettbesøk for å unngå irritasjon av huden.

    Klær og sengetøy som har vært i kontakt med urin må vaskes med en gang.

    Urinsøl tørkes opp med papir. Deretter vaskes det godt med såpe og vann.

    Bleier, bind o.l. legges i plastpose som knytes godt igjen. På sykehuset kastes dette i beholder for ”Risikoavfall”.

Vær oppmerksom

Mitomycin virker irriterende på hud og slimhinner og bivirkninger som oppstår skyldes dette. Du kan oppleve:

  • En økt trang til vannlating
  • Svie ved vannlating
  • Litt blod i urinen
  • Illeluktende urin (kan skyldes en urinveisinfeksjon)
  • Sårhet og kløe i underlivet

Disse plagene kan også skyldes selve inngrepet der svulstene ble fjernet. Ta kontakt med fastlegen din dersom disse ikke går over av seg selv i løpet av noen dager.

Ta umiddelbar kontakt med legen dersom du viser tegn til infeksjon, som feber over 38°C, frysninger, hoste og sår hals.

Gå til Mitomycinbehandling

 

Muskelinfiltrerende blærekreft

Pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft blir som oftest behandlet med fjerning av blæren (cystektomi).  Operasjonen kan gjøres med åpen teknikk eller som robotassistert operasjon. Enkelte pasienter vi få cellegift i forkant av operasjon. Dette vurderes i et multidisiplinært team bestående av urolog, kreftlege og røntgenlege.

Annen behandling

Strålebehandling

Strålebehandling alene har ikke stor plass i behandling av blærekreft, men har så avgjort en plass i kombinasjonsbehandlingen av utbredt (avansert) blærekreft og i lindrende behandling.

Cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling

 

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

 

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en kronisk sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar forpleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team / Palliativ enhet

Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.
Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

Individuell plan

Dersom du har behov for tjenester fra forskjellige instanser i sykehus og kommune, har du rett til en individuell plan med oversikt over de ulike tjenestene og kontaktpersoner. Den individuelle planen skal utformes sammen med deg og dine pårørende, og bør inneholde dine ønsker og mål for pleie og behandling. Initiativet til å opprette en individuell plan kan enten komme fra deg eller fra helsepersonell.

 
 
  1. Før

     

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.
    Kartlegging av plager

    Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

  2. Under

     

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

    Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.

  3. Etter

     

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.
    Kontroller og oppfølging

    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

    Hjemmetid

    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

    Når døden nærmer seg

    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    • Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
    • Forandringer i pusten
    • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    • Sengeliggende med økt søvnbehov
    • Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

    Hjemmedød

    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

    Sorggrupper.no

Gå til Lindrende behandling

Om videre behandling er nødvendig diskuteres i fellesmøter med spesialister på Nordlandssykehuset, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Helgelandssykehuset.

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

BMS-986205 og nivolumab ved langtkommen kreft Oslo universitetssykehus

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Behandling og oppfølging av pasienter behandlet for blærekreft deles i to hovedgrupper:

  • Ikke muskelinfiltrerende

  • Muskelinfiltrerende

Det er forskjell i kontrollopplegget også innen for hovedgruppene ut fra kreftens potensiale for progresjon og tilbakefall, samt behandlingen som er gitt.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft  med lav risiko

  • 3  og 9 måneder etter behandling: kontroll med cystoskopi. 

  • Etter dette, årlig kontroll i 5 - 10 år med cystoscopi. Kontroller ved høy alder, redusert allmenntilstand eller pasienter uten risikofaktorer (for eksempel røyking) kan vurderes avsluttet etter 5 år. Ved tilbakefall startet kontrollene forfra.

For de som har en ikke muskelinfiltrerende blærekreft  med høy risiko

  • De fleste pasientene i denne gruppen behandles med instillasjoner i blæren av BCG eller Mitomycin  etter faste protokoller (hver 3. mnd i 1-3 år) for å redusere faren for tilbakefall. Medikamentene settes i blæra via et kateter.
  • Pasienter som ikke tolererer  disse medikamentene følges med cystoskopi hver 3. mnd i 2 år, hver 4. mnd i 1-2 år og hver 6. mnd frem til 5 år. Deretter årlig undersøkelse.
  • Hvert 2. år: røntgenundersøkelse av øvre urinveier.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som er operert med fjerning av blæren

  • 3 måneder: blodprøver og røntgen-undersøkelse
  • Halvårlig kontroller til 5 år etter operasjonen. Kontroller med blodprøver, røntgen og ev cystoskopi ved blæresubstitutt.
  • Individuell oppfølging vurderes utover 5 år.

For de som har en muskelinfiltrerende blærekreft som ble behandlet med strålebehandling

Kontroll hos urolog:

  • Cystoskopi: Hver 3. måned i 2 år , deretter hver 6. måned i 3 år.

Kontroll kreftlege:

  • Hver 6. måned i 3 år, deretter hvert år i 2 år.  Kontroller med CT-undersøkelse og blodprøver.

 

Utover de oppsatte kontrollene vil det være individuell vurdering om det er behov for videre oppfølging.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt sykehus for å finne ut hvilke tilbud som finnes der du bor og/eller behandles.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke type kreftrehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor.  Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Fysioterapi, opptrening og behandling
    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.



    Pusterommene
    Et Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har speisalkompetanse innen fysisk aktivtet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer betaljert infomasjon om hva som tilbys hos Pusterommene.


     
    Trening
    Er du, eller har vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finnes ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

     
    Ergoterapi
    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

     
    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler
    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

     
    Psykiatrisk behandling
    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler
    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

     
    Vardesenter
    Vardesentrene er åpene for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene, som drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.



    Sexologisk rådgiving
    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.

     
    Ernæring
    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.  

      
    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.


     
    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)
    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.
    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.



    Lærings- og mestringskurs
    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.  

    Ta kontakt med sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om de tilbyr lærings- og mestringskurs.



    Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling
    Mange sykehus tilbyr flere rehabiliteringstilbud for kreftpasienter innenfor Raskere tilbake-ordningen. Raskere tilbake-ordningen kan omfatte helsehjelp til pasienter som har sykepengerettigheter (dvs. som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskere skal bli i stand til å gjenoppta arbeidet sitt, eller unngå sykemelding.

    Ta kontakt med fastlegen dine eller sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om det finnes et Raskere tilbake-tilbud der du bor.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

 


 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Eksterne kurs

  • StomiNordlandssykehuset

    Lærings- og mestringkurs for deg som har stomi eller bekkenreservoar og en av dine pårørende

Kontakt

Dagkirurgi, Mosjøen
Telefon
75115139
Poliklinikk: 75 11 51 65/75 11 53 89 - Driftssykepleier: 75 11 56 03 - Avdelingsleder: 75 11 53 97 - Inntakskontor: 75 11 51 83
Helgelandssykehuset Mosjøen
Besøksadresse
Vefsnvn 25/27(Google maps)
8650 Mosjøen
Telefon
75115100
Forespørsel om pasienter: 08.00 - 15.00

Praktisk informasjon

Besøkstider Mosjøen

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 19.00 - 20.00

Internett

​Sykehuset har tilbud om internett på sengepostene.

Kantine

Kantina

Kantina ligger i underetasjen og har åpent fra kl 09.30 – 14.00 hver dag unntatt lørdag og søndag.  Kantina har et godt utvalg av påsmurt mat , salatbar og en varmrett pr. dag. I tillegg selges litt kioskvarer. 

Automat

I tillegg finner du en automat  med kald drikke  i 1. etasje ved hovedinngangen.

Kiosk

Ønsker du flere kioskvarer er det en kiosk ved parkeringsplassen utenfor sykehuset.

Velkommen!

Portør og rullestol

​Sykehuset har portør for de som trenger assistanse for å komme seg til avdelingene. Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Postadresser

​Administrativ post sendes til:

Helgelandssykehuset HF

Postboks 601
8607 Mo i Rana

_______________________________________

 

Henvisninger, epikriser og prøvesvar sendes sykehusenhetene:

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Postboks 601
8607 Mo i Rana

Helgelandssykehuset Mosjøen

Postboks 568
8651 Mosjøen

Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Postboks 613
8801 Sandnessjøen

Senter for psykisk helse og rus Ytre Helgeland, avd. Brønnøysund

Skulesvei 14
8904 Brønnøysund

____________________________________________
Se KONTAKT nederst på siden for mer informasjon

Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.