Diagnose
Brannskade - flammeskade
Flammeskader er den vanligste formen for brannskader og utgjør omtrent halvparten av alle brannskader. Typiske årsaker er skader ved husbrann eller ved eksplosjonsartede branner som følge av bruk av brennbare væsker, for eksempel bensin, tennvæske, propan og lignende.
Behandling på sykehus
Flammeskader utgjør en stor del av brannskadene som trenger sykehusbehandling. Da flammer ofte har svært høy temperatur og inneholder mye energi, er det ofte dype og operasjonskrevende skader hos de som blir utsatt for dette.
Alle større flammeskader (større enn en håndflate) bør tilses av lege og som oftest innlegges på sykehus. Store flammeskader som omfatter mer enn 15-20 prosent av kroppsoverflaten er potensielt livstruende og må straks behandles av kvalifisert helsepersonell.
Store skader er en enorm påkjenning for kroppen og man vil være avhengig av moderne brannskadebehandling for å kunne overleve. I tillegg vil de som er utsatt for større flammeskader gjerne også ha pustet inn røyk og giftige gasser, og på den måten ha pådratt seg inhalasjonsskader som også kan være svært alvorlige.
Henvisning og vurdering
Alvorlige brannskader kommer direkte inn på sykehus og trenger ingen henvisning. Ring 113 og du vil få hjelp videre derfra.
Ved større akutte skader blir man også gjerne lagt direkte inn på sykehus. For mindre skader blir man som regel henvist videre fra fastlege eller legevakt om de finner det best at skaden blir behandlet på sykehus.
Det vil ikke være snakk om ventetid før man kommer inn til behandling av akutte brannskader, men ved mindre problemstillinger vil man ofte vente til dagtid eller neste virkedag før videre oppfølging ved sykehus.
Utredning
Når man kommer til sykehus med en flammeskade eller annen brannskade vil man umiddelbart bli møtt av helsepersonell. Ved store skader vil man gjerne benytte et standardisert traumemottak for å utelukke livstruende skader.
Når det gjelder selve brannskaden er det viktig å få vurdert om den er så dyp at den må opereres eller om den har mulighet til å gro av seg selv. De fleste flammeskader er så dype at det er behov for operasjon med hudtransplantasjon. Videre er det viktig å kunne beregne omtrent hvor mye av hudoverflaten til pasienten som er forbrent. Dette gjør at man kan beregne behovet for væsketilførsel de første timene. Dette behovet kan være svært stort, og for å unngå at pasientene går i sjokk (livstruende fall i blodtrykk), er det viktig å komme i gang med å gi væsketilførsel tidlig ved store skader.
Det er derfor viktig at man får undersøkt hele hudoverflaten til pasienten og man ønsker derfor gjerne å være i et godt oppvarmet rom for å unngå at pasienten blir nedkjølt.
Utredning og vurdering av skadene er vanligvis unnagjort i løpet av et par timer, men dette kan variere veldig. I mange tilfeller vil man gjøre en ny vurdering av skadene 1-2 døgn etter første undersøkelse.
Behandling
Behandlingen av flammeskader består hovedsakelig av enten konservativ behandling, det vil si gjentatte sårstell, eller operativ behandling, altså operasjon med fjerning av forbrent vev og dekning av sår med delhudstransplantat. I tillegg vil man ha behov for fysioterapi under hele behandlingsforløpet.
Tiden behandlingen tar, varierer veldig.
Ved store brannskader er tommelfingerregelen at man trenger behandling ved en brannskadeavdeling i 1til 1,5 døgn per prosent av hudarealet som er brannskadet. Det vil si at dersom man har forbrenninger på 30 prosent av kroppsoverflaten, må man regne med minimum 30-45 dagers innleggelse ved en brannskadeavdeling. Videre vil man gjerne trenge oppfølging ved sitt lokale sykehus og ved rehabiliteringsavdelinger etter det.
For mindre skader varierer lengden på sykehusoppholdet veldig. De minste skadene behøver ofte ikke legges inn, og vil gro av seg selv i løpet av et par uker, mens andre skader trenger flere uker på sykehus med gjentatte operasjoner.
Oppfølging
Dersom man har gjenværende sår eller har behov for oppfølging for å unngå skjemmende arr, vil man bli fulgt opp ved sykehuset sin poliklinikk. Tiden for oppfølging varierer mye ut fra hva slags skade pasienten har hatt.