Induksjon (igangsetting) av fødsel

Trivselskontrollen er en utvidet svangerskapskontroll. Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papirer du har fått av jordmor/ lege til kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt over hvordan svangerskapet har vært. De undersøkelsene vi gjør på kontrollen, blir ført på helsekortet.

I tillegg til de vanlige undersøkelsene som blir gjort på en svangerskapskontroll gjør vi følgende undersøkelser:

• Ultralydundersøkelse for å se på fosterets størrelse, fosterbevegelser og  mengden av fostervann.

På noen sykehus utføres også

• CTG-registrering der en registrerer hjertelyd, livmorens sammentrekninger og fosterbevegelse. Registreringen tar omtrent 30 minutter.

• Vaginalundersøkelse for å vurdere livmorhalsens lengde, fasthet og åpning

De aller fleste drar hjem etter den første terminkontrollen med ny avtale/time til andre terminkontroll – overtidskontroll. For de fleste vil fødselen starte av seg selv før overtidskontrollen.

På overtidskontrollen blir det utført vaginalundersøkelse for å vurdere livmorhalsens lengde, fasthet og åpning. Det kan også bli utført CTG.

Hvilken metode som blir valgt for å igangsette din fødsel, avhenger av resultatene fra undersøkelsene.

Et ballongkateter er et gummikateter med en ballong i enden.

Hva skjer under behandlingen?

Legen fører kateteret inn i livmoren gjennom skjede og livmorhals. Du må ligge med bena i benbeholdere mens kateteret blir satt på plass. Når kateteret er på plass, blir ballongen(e) fylt med sterilt saltvann slik at de(n) utvider seg og strykker på livmorhalsen. Denne er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse, dusj og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er satt på plass.

Hvordan virker kateteret?

Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

Hvordan opplever du behandlingen?

Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve modningsrier i livmoren (menstruasjonsliknende smerter). Disse smertene varierer i intensitet og styrke og er som oftest forbigående. Hos noen vil disse gå over til rier og føre til fødsel.

De fleste kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Når du drar, får du en avtale om når og hvor du skal komme tilbake til videre behandling. Om det er tilstander hos deg eller fosteret som trenger ekstra overvåkning, vil innleggelse bli vurdert av legen.

Kateteret blir som regel liggende til neste morgen. Du skal kontakte avdelingen hvis kateteret faller ut, vannet går, du begynner å blø, får feber, hvis det er mindre fosterbevegelser enn vanlig eller annen bekymring.

Målet med denne behandlingen er å modne livmorhalsen og stimulere til rier. Prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Det blir gitt i form av en stikkpille/en kapsel som blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett som du svelger.

Hva skjer under behandlingen?

Ved denne behandlingen er du innlagt på sjukehus eller du får tilbud om å være hjemme. Dersom du fullfører behandlingen hjemme, får du med deg tabletter eller kapsler og en grundig informasjon om hvordan du skal ta de og når du skal ha kontakt med sykehuset igjen.

Før behandlingen starter, vil lege/jordmor vurdere hvor moden livmorhalsen er.

Det vil bli tatt en CTG-registrering som vider barnets hjerteslag og livmorens sammentrekninger før behandlingen starter.

Når prostaglandin gis som kapsel i skjeden, fører lege eller jordmor denne langt inn i skjeden. Du får en ny kapsel hver 4–6. time inntil du får fødselsrier eller livmorhalsen er så moden at vannet kan tas, maks 8 kapsler.

På noen sykehus gis prostaglandin i tabletter som svelges. I et standard forløp tas 1 tablett hver 2. time eller 2 tabletter hver 4. time, til du får rier. Maks 8 tabletter per døgn og maks 16 tabletter totalt. Etter individuell forsvarlighetsvurdering er det på noen sykehus innført at man kan være hjemme når disse tablettene tas.

Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere/sammentrekninger av livmoren i uten at fødselsriene kommer i gang.

Om du får rier/sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende. Om ikke sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modning av livmorhalsen.

Dersom riene ikke blir sterkere og regelmessige i løpet av 2–3 timer etter at vannet er tatt, startes et riestimulerende drypp med Oxytocin. Dette vil påvirke livmoren til å trekke seg sammen og etablere rier.

Hva skjer under behandlingen?

Jordmoren legger inn en venekanyle i en av blodårene oppå hånden din. Venekanyle er et tynt plastrør som blir liggende inne i blodåren, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festet godt med plaster, og du kan bruke hånden som vanlig under fødselen.

Dosen blir vurdert og justert fortløpende. Når fødselen blir satt i gang med drypp, blir du koblet til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag hos fosteret og rier.

I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få sammentrekninger som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Det kan da være aktuelt å ta en pause, før man igjen iverksetter induksjonstiltak. Erfaring viser at en slik pause er gunstig, og at fødselen kan komme i gang når behandlingen starter igjen.