Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kneproteseoperasjon

En kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.

Symptomer

Når brusken i kneet slites, mister kneet sin naturlige glideflate. Det kan medføre stivhet, redusert bevegelighet og svikttendens. Man får smerter både ved belastning og etterhvert også i hvile og om natten. Noen ganger oppnår man ikke god nok smertelindring med trening og bruk av smertestillende tabletter. Da kan det være aktuelt å bytte ut kneskålen og knekulen med et kunstig kneledd, altså en protese.

Kneproteser finnes som delproteser (unikondylære proteser) og totalproteser. Ved totalproteser blir hele enden av lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia) byttet ut. Ved delproteser er det kun innsiden (medialt) eller kun utsiden (lateralt) eller kun leddet mellom kneskålen og lårbeinet som erstattes av en protese.

Ortopeden tar stilling til hvilken protese som egner seg best for deg.

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du ​verktøy som kan hjelpe deg til å ta valget. (helsenorge.no)

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om: 

  • navn og fødselsdato
  • vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
  • akutt skade eller snikende debut
    • Detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende, smerter andre steder?
    • Svikt? Låsninger? Tidligere operasjoner?
  • funn ved klinisk undersøkelse:
    • Bevegelsesutslag? Hevelse?  Stabilitet sidebånd? Kraft? Nerveutfall?
  • bildediagnostikk:
    • Resultat av bildediagnostikk, når og hvor er dette utført?
    • Pasienter over 50 år med smerteplager - røntgen med belastning er førstevalg – artrosevurdering.
    • MR kun hos pasienter med sikre mekaniske plager og/eller yngre med akutte oppståtte plager.
  • behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • om pasienten ønsker operativt tilbud, om det er aktuelt
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Alle henvisninger bør inneholde:

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)  

Husk  

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.  

   

Aktuelt:  

  • Smertebeskrivelse – v aktivitet, hvile, nattsmerter?
  • Stivhet, bevegelsesvansker?
  • Konsekvenser for daglig funksjon, deltakelse i arbeidsliv og fritidsaktiviteter
  • Tidligere knetraume?

 

Kliniske funn:  

  • Palpasjonssmerte, bevegelsesutslag, smerter v bevegelse, rødme/ varme/ hevelse?

 

Tilleggsundersøkelser:   

  • Rtg kne

Før

Ved de fleste sykehus innkalles du til en forberedelsesdag noen uker før operasjonen. Da gjøres nødvendige forundersøkelser og du får informasjon om den planlagte behandlingen fra oss.

Når operasjonsdatoen er bestemt, tar du kontakt med kommunefysioterapeut/ ergoterapeut med tanke på hjelpemidler etter operasjonen.  

Husk å ta med krykker ved innleggelse. Det kan også være lurt å ta med klær som er lett å bevege seg i og sko som er lette å ta på og sitter godt på foten.

Faste og medisiner

På operasjonsdagen skal du møte fastende, det vil si at du ikke skal spise, drikke, røyke, snuse eller ta pastiller/drops etter midnatt. Du må bare ta eventuelle medisiner som anestesilegen på forhånd har sagt at du skal ta. Dette avklares på forberedelsesdagen i forkant av operasjonen.

Vær nøye med kroppsvask

Du skal dusje og vaske håret på operasjonsdagen, og vær nøye med kroppsvask. Etter dusjingen skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke, smykker, piercinger eller neglelakk, og du skal ha på deg rene klær. Dersom du møter på sykehuset på operasjonsdagen, skal du ta grundig kroppsvask hjemme.

 

Under

Ved kneoperasjoner settes bedøvelsen i de aller fleste tilfeller i ryggen, en såkalt spinalbedøvelse hvor du er våken. Av og til velges narkose i samråd med anestesilegen, og du vil da sove under inngrepet.

En anestesisykepleier sitter ved siden av deg under hele operasjonen. Han eller hun er din kontaktperson og passer på at du har det bra. Du skal ikke kjenne smerte.  Derimot vil du merke litt risting i kroppen mens ortopeden skifter leddet. Du vil også kunne høre hamring, saging og borring.

Dersom du ønsker det, kan du høre på musikk under operasjonen. Du har anledning til å ta med dette selv eller låne hos oss.

Operasjonstid for kneproteser varierer noe, men ligger vanligvis på cirka 80 minutter.

Etter

Smerter

Den første tiden etter operasjonen oppstår det naturlig nok en del smerter rundt det opererte kneet. Smertene lindres med medisiner, og disse skal tas med jevne mellomrom og til avtalte tider. Du skal ikke vente til du kjenner økte smerter før du tar smertestillende. Dette for å unngå såkalte smertetopper. Erfaring viser at det tar lengre tid å få redusert smertene igjen når slike perioder oppstår. Har du mye smerter til tross for at du tar de medisinene du er bedt om, er det viktig at du sier ifra til personalet. Da kan du få andre medisiner i tillegg.

Start gjenopptreningen

Begynn med sirkulasjonsøvelsene i sengen så fort du kan bevege beina. Det viktigste tiltaket for å forebygge blodpropp og å gjenvinne funksjon, er å komme seg opp på beina så hurtig som mulig. Du vil tidlig bli hjulpet opp av senga for å stå og bevege deg litt.

Den viktigste opptreningen etter proteseoperasjon er å komme i gang med dagliglivets aktiviteter. Egentrening i form av bevegelse, styrke, balanse og koordinasjon er viktig for resultatet av operasjonen. Du skal følge egentreningsprogrammet du får av fysioterapeut på sykehuset. 

Du har rett til fysikalsk behandling i inntil seks måneder etter operasjonen. Etter at du har kommet hjem skal du starte med trening veiledet av fysioterapeut. Du må regne med å trene med fysioterapeut to-tre ganger per uke i mange måneder etter operasjonen. Vi anbefaler at du kontakter fysioterapeut og avtaler time i god tid før operasjonen.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen om du får noen av disse plagene: ​

  • tung pust
  • blødning i såret
  • væsking fra såret
  • økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • økende hevelse i ett eller begge beina
  • sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • svimmelhet eller besvimelse
  • ​feber

​Blir du akutt syk, ring 113.

Kontakt

Helgelandssykehuset Mo i Rana Kirurgisk sengepost, Mo i Rana
Ventetid: 20 - 46 uker

Ventetid: 20 - 46 uker

Kontakt Kirurgisk sengepost, Mo i Rana

Besøkstider

  • I dag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Mandag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Tirsdag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Onsdag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Torsdag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Fredag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Lørdag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Søndag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
En bygning med mange vinduer

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Sjøforsgata 36

8613 Mo i Rana

Ventetid

20 uker til utredning

26 uker til innleggelse (46 totalt)