Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Sandnessjøen

Kognitiv terapi hos barn og unge, Sandnessjøen

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at terapeuten og pasienten ser nærmere på innholdet i tankene og tester ut nye måter å tenke om og møte problemene på. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Innledning

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor terapeuten har fokus på å jobbe med tankene til deg som pasient, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner står sentralt, og terapeuten forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan man tenker omkring - og forestiller seg en hendelse blir viktig, og hvordan den negative tenkning kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handling på en negativ måte. Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og man vil enten prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative, eller se på hvordan personen forholder seg til tankene. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt, til beste for seg selv. Det handler i bunn og grunn om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom man sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilghørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og ACT (acceptance and commitment therapy).

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger terapeuten også vekt på å hjelpe pasienten til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Det legges vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber man med å forberede pasienten på å kunne benytte seg av de metodene og verktøy man har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Det er de senere årene kommet til nyere kognitive tilnærminger som metakognitiv terapi, der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan pasienten forholder seg til tankene og hvordan han/ hun tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien skal være noe mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmålstegn ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for et fokus på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden pasienten bruker til grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at pasienten blir sin egen tenkning bevisst og forholder seg til den. Det er sentralt hvordan man tenker om og forholder seg til sine indre så vel som sine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Man lærer seg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når en gir slipp på tanke og følelseskontrollen kan en oppnå psykologisk fleksibilitet, der en kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve med åpner for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av ens indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Det er et krav om at man i spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte behandlingsmetoder, dvs. behandling basert på kunnskap om hva som virker og ikke virker. Innen fagområdet for behandling moderate til alvorlige psykiske lidelser (Psykisk helsevern) er det ikke alltid slik at vi har behandlingsformer som vi har nok forksningsmessig grunnlag for å fastslå at er virksomme, og der en fortsatt på noen områder må ty til tiltak som vi erfaringsmessig vet at virker for mange. Det har vi derimot for kognitiv terapi, som har vist seg å være virksom behandling ved både psykiske og kroppslike (somatiske) sykdommer/plager. 

Det kan være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og allerede når du søkes inn begynne å tenke over mål for behandlingen, og om du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt. 

Under

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Pasientens arbeid mellom timene anses av mange som en viktig faktor av mange for bedring. Informasjon om tilstanden (psykoedukasjon) og innsikt i hvordan plagene henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre og/eller forholde seg til sine tanke- og atferdsmønstre.

Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon

​Pasientreiser – reise til og fra behandlingssted

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett til å få dekket nødvendige utgifter til reise. Vi har også egen buss, Helseekspressen. Les mer om pasientreiser på Helgeland.

Parkering

Parkeringsplass ved sykehuset har avgiftsparkering.

Praktisk informasjon

Besøksrestriksjoner

På grunn av besøksrestriksjoner må du ta kontakt med avdelingen før besøk, og besøkstider kan variere. Les mer om besøksrestriksjoner og rutiner for ankomst til sykehusene våre. 

Internett og PC

Vi har trådløst nett som pasienter og pårørende kan bruke.

Kantine og kiosk

Kantine er på plan 2

Kantina har alltid et godt utvalg, med varm lunsj og middag.

Åpent:

  • Hverdager 09.00 - 14.30
  • Lørdag/søndag stengt 

Kiosken (midlertidig stengt)

Kiosken finner du ved hovedinngangen (plan 3).

Åpent:

  • Hverdager: 10.00 - 16.30
  • Lørdager: 11.00 - 15.00 
  • Søndager: Stengt

Postadresser

​Administrativ post sendes til:

Helgelandssykehuset HF

Postboks 601
8607 Mo i Rana

_______________________________________

 

Henvisninger, epikriser og prøvesvar sendes sykehusenhetene:

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Postboks 601
8607 Mo i Rana

Helgelandssykehuset Mosjøen

Postboks 568
8651 Mosjøen

Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Postboks 613
8801 Sandnessjøen

Senter for psykisk helse og rus Ytre Helgeland, avd. Brønnøysund

Skulesvei 14
8904 Brønnøysund

____________________________________________
Se KONTAKT nederst på siden for mer informasjon

Pårørendehus

Overnatting for pårørende av alvorlig syke.  

Huset er en eldre enebolig som er totalrenovert.  Huset har 4 doble soverom samt kjøkken, stuer, bad og garderober.  Prisen for leie er  kr. 300.- pr rom pr natt.  Bruken av huset er basert på «selvbetjening».

Pårørendehuset drives av en egen stiftelse.  Det er satt kriterier for hvem som får tilbud om overnatting. Ta kontakt med sengeposten hvis du har behov for overnatting. 

Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Fant du det du lette etter?