Revmatologisk poliklinikk

Sjøgrens syndrom, Mo i Rana

Sjøgrens syndrom er en kronisk revmatisk sykdom dominert av autoimmun betennelse i tåre- og spyttkjertler som gir redusert kjertelfunksjon og dermed tørre øyne og munn. 




Innledning

Henvisning og vurdering

Fastlegen din kan henvise deg til revmatolog på sykehuset. Ansvarlig lege vurderer her henvisningen ut fra kriteriene i Nasjonal prioriteringsrettleder. Når henvisningen er vurdert og godkjent av revmatolg, vil du få brev fra sykehuset med innkalling eller forventet ventetid.



Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer har rett til nødvendig helsehjelp. En del pasienter med degenerative lidelser er også prioritert i revmatologi.               
Revmatologiske avdelinger i Norge har stor pågang, og vi må derfor prioritere pasientene etter bestemte kriterier. For å gjøre det på best mulig måte er vi avhengig av gode henvisinger fra fastlegene. Svært viktig i vår vurdering av henvisningen er legens objektive undersøkelse, ikke pasientens egen smertebeskrivelse alene.               

En henvising må inneholde:

Klar problemstilling/anamnese med symptommønster               
Kliniske funn ved undersøkelse               
Evt. laboratoriefunn               
Evt. røntgenundersøkelse               

Ved mistanke om Sjøgrens sykdom:

Tørre øyne eller munn over 3 måneder               
Allmennsymptomer eller symptomer/funn fra andre organer
ANA               
Medikamenter pasienten bruker som kan gi munntørrhet
Evt. undersøkelse fra øyelege



Utredning

Når vi skal finne ut om du har Sjøgrens syndrom er det nødvendig med flere undersøkelser. I tillegg til blodprøver vil vi gjøre en måling av spytt- og tåreproduksjon, samt leppebiopsi. Du vil få innkalling til de undersøkelsene som du skal ha.

Les mer om Blodprøve, Mo i Rana

Blodprøve, Mo i Rana

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

 

 

  1. Før

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Eventuelle spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking på pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen din, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer. Du må medbringe rekvisisjon fra lege hvis dette ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel. Prøvetakingen er en del av behandlingen ved sykehuset.

  2. Under

    Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Pasienter som ikke kan snakke norsk bør ta med legitimasjon (ID kort eller gyldig legitimasjon). Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

    I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne  bedøvelseskremen (EMLA) får du kjøpt på apoteket. Denne bør i så fall settes på 1-2 timer før, se pakningsvedlegget (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk) og fjernes ca 10 min før prøvetaking.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.
    Enkelte ganger tas blodprøven fra en blodarterie, som oftest på håndleddet. Etter slik prøvetaking er det veldig viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

  3. Etter

    Svar på blodprøvene vil rapporteres til lege/avdeling. Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil prøvesvarene være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen. Noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, andre etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til leger utenfor sykehuset kan det vanligvis ta noen dager før svaret foreligger.
    Det er legen som informerer om prøvesvar.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Laboratoriet, Mo i Rana
Sted
Helgelandssykehuset Mo i Rana
Les mer om Måling av spyttproduksjon, Mo i Rana

Måling av spyttproduksjon, Mo i Rana

Spyttproduksjonen reduseres ved aldring, som bivirkning av en rekke medikamenter og ved enkelte revmatiske sykdommer. Som et ledd i utredning av munntørrhet kan det være nyttig å måle spyttproduksjonen din. Undersøkelsen er enkel og smertefri og tar ca. 15-30 minutter.

  1. Før

    Du må være fastende i 2 timer før undersøkelsen. Dette innebærer at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi , røyke eller snuse i de to timene i forkant.

  2. Under

    Under undersøkelsen sitter du skjermet fra andre.  Du får utlevert ett lite plastbeger, som du skal la spytter renne ned i gjennom 15 minutter. Du avslutter med å spytte i målebegeret hvis du har spytt igjen i munnen.

    I noen tilfeller gjøres det en måling til, der du blir bedt om å tygge tyggegummi i fem minutter. Deretter skal du spytte i et nytt beger i fem minutter. Dette kaller vi stimulert spyttmengde.

  3. Etter

    Det er ingen spesielle hensyn å ta etter at undersøkelsen er utført.

Gå til Måling av spyttproduksjon

Avdeling
Medisinsk dagenhet og poliklinikk, Mo i Rana
Sted
Helgelandssykehuset Mo i Rana
Les mer om Måling av tåreproduksjon, Mo i Rana

Måling av tåreproduksjon, Mo i Rana

Måling av tåreproduksjonen (Schirmers test) gjøres på pasienter som er under utredning for revmatisk sykdom. Undersøkelsen gjøres poliklinisk eller i forbindelse med innleggelse.

  1. Før

    Den dagen undersøkelsen skal foregå, skal du ikke bruke øyedråper eller kontaktlinser. Utover dette krever undersøkelsen ingen spesielle forberedelser.

  2. Under

    Ved Schirmers test undersøker vi øyenenes tåreproduksjon ved at en spesiell papirstrimmel festes på innsiden av nedre øyelokk. Du sitter med strimlene i 5 minutter. Vi måler hvor stor del av papirstrimmelen som er fuktet. Noen pasienter kan oppleve noe ubehag i løpet av undersøkelsen.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan enkelte oppleve at øyet føles irritert. Dette går normalt over etter kort tid.

Gå til Måling av tåreproduksjon

Avdeling
Medisinsk dagenhet og poliklinikk, Mo i Rana
Les mer om Leppebiopsi, Sandnessjøen

Leppebiopsi, Sandnessjøen

En biopsi er en prosedyre der vi tar ut en bit av vevet fra kroppen for å undersøke den nærmere og kartlegge vevstype. Når cellene blir undersøkt gjennom et mikroskop kan vi stille en diagnose. Leppebiopsi kan bli utført i utredning ved mistanke om Sjøgren syndrom.

  1. Før

    Forberedelse hjemme

    Siden inngrepet blir utført med lokalbedøvelse kan du spise frokost som vanlig på operasjonsdagen. Det er fint om du ikke har på deg sminke, smykker, ringer eller piercing.

    Hygiene

    For å minske risikoen for infeksjoner må du dusje og vaske håret kvelden før operasjonen.

    Medisiner

    Operasjonsdagen skal du ta faste medisiner om morgenen som vanlig. Ta med deg en liste til sykehuset over de medisinene du bruker. 

    NB! Blodfortynnende medisiner

    Dersom du bruker blodfortynnende medisin som Marevan og Albyl-E, må du kontakte ØNH senest 10 dager før operasjonen, dersom det ikke er avklart på forhånd om du skal ta disse medisiner som vanlig eller ikke.

  2. Under

    Ved ØNH-poliklinikk blir du undersøkt av lege før operasjonen og grunnlaget for den planlagte behandlingen blir vurdert på nytt. Videre blir du møtt av sykepleier.

    Operasjonen blir gjort i lokalbedøvelse, og operasjonstida er ca. 20 minutt.

    Operasjonssåret er på innsiden av leppen og blir sydd med selvoppløsende tråd.

    Vevsprøven blir sendt til en mikroskopisk analyse. Du får svar på prøven etter 10-14 dager.

    Undersøkelsen tar 15minutter - en time.

  3. Etter

    Du kan dra hjem rett etter inngrepet. Før hjemreise får du snakke med legen, som informerer deg om operasjonen og om eventuelle forholdsregler. Siden du er operert på leppene, skal du være forsiktig med strekk på leppa, fordi såret kan sprekke opp. Som regel er det ikke nødvending med sykemelding.

    Den selvoppløsende tråden som er brukt til å lukke såret, vil falle ut og forsvinne av seg selv.

    Smertestillende

    Lokalbedøvelse går ut etter et par timer. Du kan trenge smertestillende et par dager etter operasjonen. Dersom du har smerter etter hjemreise holder det som regel med smertestillende paracetamol tabletter. Følg dosering som anbefalt på pakken fra apoteket.

    Blødning

    For å minske risikoen for bløding skal du unngå større fysiske anstrengelser i arbeid eller trening operasjonsdagen. Mat og drikke bør være kroppstemperert eller kaldere for å minske ubehag og risiko for bløding.

    Du bør vente med å spise et par timer til lokalbedøvelsen er gått ut.

Gå til Leppebiopsi

Avdeling
Øre-nese-hals poliklinikk, Sandnessjøen
Sted
Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Behandling

Hovedbehandlingen mot Sjøgrens syndrom er å gi lindring av tørrhetsplagene.
Hvis du får autoimmun betennelse i indre organ er det vanlig å gi behandling med medisiner som demper immunforsvaret. Selv om det finnes medisiner som kan dempe autoimmun betennelse, er det dessverre ikke vist at disse kan forebygge skaden som skjer i kjertelvev ved Sjøgrens syndrom.

Oppfølging

Dersom prøvene viser at du ikke har Sjøgrens syndrom eller andre betennelsesaktive revmatologiske sykdommer, vil du få brev om dette. Videre oppfølging skjer hos fastlegen. 

Dersom prøvene viser at du har Sjøgrens syndrom vil du få innkallelse til time på sykehuset. Det kan være noe ventetid og da vil du få informasjon om det fra sykehuset. Legen oppsummerer svar på blodprøver og eventuelt andre prøver du har tatt. På bakgrunn av dette blir det enighet om videre behandling.  

Du vil få informasjon om Sjøgrens syndrom når du er hos legen og du vil få skriftlig informasjon med deg. Du vil også få informasjon om aktuelle kurs for deg og dine pårørende.

Revmatolog avgjør om du skal følges opp videre på sykehus eller hos fastlegen din. Dette er avhengig av hvor alvorlig grad av sykdommen du har. Både du og fastlegen får skriftlig informasjon om dette. Dersom du skal følges opp av din fastlege, bestiller du selv time for kontroll der.

Faresignaler

Ta kontakt med fastlegen dersom du får følgende symptomer/plager:
  • Feber, nattesvette, og/eller uforklarlig vekttap. 
  • Leddhevelse eller forstørrede spyttkjertler eller lymfeknuter i flere uker.


Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstider Mo i Rana

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00. Gjelder sengeposter, og ikke poliklinikker. 

Internett

Gjestenettet heter HN-gjest, og krever ingen passord.

Kantine

Kantina ligger i underetasjen på sykehuset.

Ordinære åpningstider:

  • Mandag - torsdag: 09.30-16.15
  • Fredag: 09.30-15.00 
  • Lørdag- søndag: 12.00-16.30

På hverdager serverer vi:

  • Lunsj: 11.00-14.00
  • Salatbuffet: 11.00-14.00
  • Middag (ikke fredag): 15.00-16.15    

Velkommen.

Post- og fakturaadresse

​Se Kontakt oss nederst på siden.

Pårørende- og pasienthotell

Vi har tre dobbeltrom til leie for tilreisende på pasienthotell i kort gåavstand fra sykehuset. Pris per natt er 500 kr. Det er mulighet for å lage seg enkel mat på alle rom. Ta kontakt med personale på sengeposten hvis du har behov for overnatting, eller ring sentralbordet på 75 12 51 00.

Rullestol

​Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Rutiner ved ankomst til Helgelandssykehuset

Det skal være trygt å komme til sykehusene våre, derfor har vi gode smittevernstiltak. 


Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Fant du det du lette etter?