Behandling

Blodgivning

Blod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig – det må gis. Blodet brukes til mange typer pasienter og behandlinger, for eksempel ved kreftbehandling, operasjoner, ulykker, svangerskap og fødsel. Det finnes ingen erstatning for blod og mange pasienter er derfor helt avhengige av at noen gir blod.

Hovedregelen er at alle friske mennesker over 18 år kan melde seg som blodgivere. Du kan gi blod inntil fire ganger i året.

Du må beregne omtrent en halvtime når du skal gi blod, inkludert forberedelser, tapping og hvile etterpå.

Du kan når som helst i prosessen stille spørsmål om du lurer på noe. Personalet har taushetsplikt.

Blodgivning skal ifølge blodforskriften være frivillig. Du får ikke betalt for å gi blod.

Blodforskriften (lovdata.no)

Vil du bli blodgiver?

Det tar bare en halv time å gi blod. Den halve literen du gir, kan redde tre liv. Er du frisk og mellom 18 og 60 år, kan du melde deg som blodgiver.

Vil du bli blodgiver

Henvisning og vurdering

Du behøver ikke henvisning for å gi blod. Du kan melde deg som blodgiver ved alle blodbanker og giversteder i Norge ved å registrere deg på nettstedet GiBlod. Du kan også melde deg som blodgiver direkte hos din blodbank.

Før

Blodoverføring må ikke skade hverken blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer blodbanken hver blodgiver nøye før de eventuelt får gi blod. Hver gang du skal gi blod må du først fylle ut et spørreskjema, du kan se hvordan skjemaet ser ut på lenken under. Skjemaet hjelper til med utvelgelsen av blodgiver.

Spørreskjema for blodgivere (helsedirektoratet.no)

Etter utfyllingen av skjemaet blir du intervjuet av helsepersonell ved blodbanken. Første gang du er innom informerer vi deg om hva det vil si å være blodgiver. Ved registrering, eller før første blodgivning, skal du vise legitimasjon. Vi vil også ta blodprøver av deg, og eventuelt kontrollere blodtrykk og puls.

Ved hver blodgiving tar vi smittetester for virus som kan innebære en risiko for smitteoverføring av langvarige infeksjoner med livstruende komplikasjoner til pasienten.

Du bør spise før du skal gi blod, i tillegg til å drikke litt mer enn vanlig både før og like etter tapping.

I noen tilfeller kan det hende at en blodgiver må ha kortere eller lengre opphold mellom blodgivinger. Det kan være lurt å lese gjennom "Når kan jeg ikke gi blod?" og "Hvem kan ikke gi blod i Norge?" (se under) før du skal gi blod, slik at du slipper å komme forgjeves. Kontakt blodbanken hvis du er usikker.

Personer som ikke er friske.
Personer under 18 år.
Personer som veier under 50 kg.
Personer som bruker medikamenter fast. Unntak er p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte. Utover dette er det behov for individuell vurdering av fagpersonell.
Personer som har hjerte-, lever- eller lungesykdom, eller har hatt blødningstendens, livstruende allergiske reaksjoner eller kreft. Unntak kan være basalcellecarcinom og celleforandringer på livmorhalsen, kontakt blodbanken.
Menn som har eller har hatt seksuell kontakt med menn. Minimum 12 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.
Kvinner som har eller har hatt seksuell kontakt med menn som har hatt sex med menn, får minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.
Personer som bruker eller har brukt dopingmidler eller narkotiske midler som sprøyter. Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med person som bruker eller har brukt dopingmidler eller narkotiske midler som sprøyter, får minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.
Personer som selger eller har solgt seksuelle tjenester: Minimum 12 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.
Personer som har oppholdt seg sammenhengende i minst 6 måneder i land der malaria har stor utbredelse. En del blodbanker tar malariatest. Dersom man tester negativt for malaria etter oppholdet, kan man fortsatt bli blodgiver.
Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i over 1 år til sammen i perioden 1980 – 1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980.
Personer som er født i Amerika sør for USA, har en mor født i disse landene eller fått blodoverføring i disse landene, på grunn av mulig forekomst av T. Cruzi. Noen steder godkjennes blodgivere fra disse landene ved negativ test på T. Cruzi og etter å ha bodd 6 måneder i Norge.
Personer som har oppholdt seg mer enn 5 år til sammen i Afrika sør for Sahara (gjelder ikke Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko). Det samme gjelder hvis seksualpartner har oppholdt seg mer enn 5 år til sammen i disse områdene.
Hvis du har partner fra et land med høyere forekomst av Hepatitt C, får du karantene i 5 år etter at samlivet startet. Hvis samlivet eventuelt opphører må du vente 6 måneder med å gi blod.

For å bli blodgiver må du registreres i blodbankens dataregister. Dette er nødvendig av flere årsaker:

vi må ha mulighet til å komme i kontakt med våre blodgivere
vi må kunne dokumentere at gjeldende regelverk er fulgt
vi må ha oversikt over den enkelte givers tappehistorikk
vi trenger å lagre en del opplysninger om blodtyper etc. for å kunne velge riktig blod til den enkelte pasient

Opplysningene som lagres er i hovedsak:

Navn, fødselsnummer, adresse, telefonnummer, mailadresse, timeavtaler, registrering av hver tapping, blodtypeundersøkelser, prøveresultater og informasjon om hvordan hver tapping har forløpt.

Som blodgiver har du krav på å få vite hva som er registrert om deg, og du kan kreve retting dersom feil informasjon er registrert.

Når kan jeg ikke gi blod?

Mange infeksjonssykdommer og risikosituasjoner gir karantene.

Hvis årsaken til at du har fått akupunktur ikke har betydning for blodgivingen, gjelder følgende regel: akupunktur utført av autorisert helsepersonell i Norge og med sterilt engangsutstyr godkjennes.

Akupunktører og homeopater er ikke omfattet av den norske autorisasjonsordningen, og har du vært til behandling hos noen av disse, må du vente i seks måneder før du gir blod. Vi må få bekreftet at behandlere fra enkelte andre yrkesgrupper er autorisert helsepersonell. Dette gjelder for eksempel naprapater og osteopater.

Du må derfor sjekke med behandleren din om vedkommende er autorisert helsepersonell.

Flåttbitt gir karantene i fire uker om det er ukomplisert. Har du fått utslett eller reaksjoner er karantenetiden seks måneder.

Minimum seks måneders karantene etter at siste hull er satt med mindre det er brukt sterilt engangsutstyr.

Gravide skal ikke gi blod.
Etter fødsel skal kvinnen vente minst 12 måneder med å gi blod.
Etter abort skal kvinnen vente 6 måneder med å gi blod.

Bruker du antibiotika, kan du ikke gi blod. Du må vente 14 dager etter avsluttet behandling.

Infeksjoner eller eksponering for infeksjon kan gjøre at du for kortere eller lengre tid ikke kan gi blod. I noen tilfeller må du helt slutte som blodgiver.

Hvis du har vært forkjølet, må du vente syv dager etter at du er frisk og symptomfri før du kan gi blod.

Hvis du har feber må du vente 14 dager etter at du er frisk og symptomfri før du kan gi blod.

Hvis du har munnsår, skal du ikke gi blod. Du må vente 14 dager etter at såret har grodd.

Dersom du har sår/gnagsår må du vente til du har hel hud/skorpe før du kan gi blod.

Dersom du har hatt omgangssyke eller diaré, må du vente 14 dager etter at du er symptomfri før du kan gi blod.

Personer som har eller har hatt malaria utelukkes permanent. Personer som har oppholdt seg i malariaendemisk område kortere enn seks måneder får tolv måneders karantene. Eventuell malariatesting kan endre karantenetiden. Malariatest kan tidligst gjennomføres fire måneder etter siste opphold i område der malaria er endemisk. Ta kontakt med blodbanken.

Medisinbruk kan utelukke deg fra å gi blod, permanent eller for en periode, avhengig av årsak og type medisin.

Personer som har hatt sporadisk/engangsbruk av narkotiske midler som ikke injiseres får ett års karantene.

Dersom blodgiver eller vedkommendes seksualpartner har oppholdt seg i land med høy forekomst av sykdommer som kan smitte med blod gjelder litt ulike karantenebestemmelser.

Les mer om dette i veileder for transfusjonstjenesten i Norge eller ta kontakt med blodbanken.

Veileder for transfusjonstjenester i Norge (helsedirektoratet.no)

Spesielle epidemiologiske situasjoner kan noen ganger gi karantene av varierende grad, for eksempel ved forekomst av vestnilvirus eller zikavirus. Dette kunngjøres av helsemyndighetene. Ta kontakt med blodbanken.

Hvis du har oppholdt deg i et område med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber kan du ikke gi blod før det har gått minst 28 dager etter at du har forlatt området.

Hvis seksualpartneren din har vært i et zikaområde, må du vente minst fire måneder hvis du har mannlig seksualpartner og minst tre måneder hvis du har kvinnelig seksualpartner etter at partneren din forlot området, før du kan gi blod igjen.

Har du tatt piercing eller tatovering må du vente i seks måneder før du kan gi blod. Dersom det er satt hull i slimhinner som nese, tunge, leppe, kinn eller kjønnsorgan kan du som hovedregel ikke gi blod før en måned etter at nålen er tatt ut.

Ny partner gir seks måneders karantene.

Vent i 24 timer før du gir blod. Ved rotfylling må du vente i en uke etter gjennomført behandling.

I tillegg er det varierende karantener der blodgiver har fått injeksjoner, endoskopi, har fått blod osv. Her har årsaken til behandlingen betydning om det blir opptil seks måneder eller permanent utelukkelse. Ta kontakt med blodbanken.