Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

ADHD hos barn og unge

Ved mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesykepleier eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.

Personer med ADHD har symptomer på uoppmerksomhet, impulsivitet eller hyperaktivitet. Hos jenter er uoppmerksomhet ofte mer dominerende enn hos gutter. Fastlegen kan henvise deg eller barnet ditt til videre utredning.

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.

Rundt 5 % av barn og unge har ADHD. For mange fortsetter vanskene inn i voksen alder. Jenter får ofte diagnosen senere enn gutter.

ADHD gir risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Derfor er det viktig å få hjelp så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen din om du eller barnet ditt viser tegn på ADHD som går ut over evnen til å fungere i dagliglivet. Legen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.

Det er ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen blir satt etter en grundig utredning, og er basert på en helhetsvurdering. De fleste som har ADHD, har også andre vansker og tilstander.

Ulike tiltak i miljøet, ofte i kombinasjon med medisiner, kan gjøre hverdagen lettere for personer med ADHD.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Hvis du eller noen rundt deg lurer på om du har ADHD, kan du bestille time hos fastlegen din. Fastlegen vil snakke med deg og foreldrene dine og gjøre noen undersøkelser. Dersom fastlegen tror du har ADHD vil du bli henvist videre til en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for videre undersøkelser og eventuelt behandling.

Kartlegging i forbindelse med henvisning (hdir.no)

Alle henvisninger bør inneholde:

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Henvisningsskjema barn og unge

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

Utgreiing

ADHD hender ofte saman med andre psykiske lidingar, og derfor blir det gjennomført ei brei utgreiing i BUP. For å gi deg rett diagnose og dermed behandlinga som passar deg best, snakkar BUP med deg og dine føresette om mange ulike område i livet, som korleis du tenker og kjenner, om du har nokre andre sjukdommar eller vanskar, og korleis du har det i familien, på skulen og saman med andre.

For å få ei brei forståing kan BUP avtala med deg og dine føresette at dei snakkar med andre som kjenner deg, til dømes lærarar.

Utgreiingsplanane blir laga saman med deg og dine føresette slik at dei skal passa best mogleg for deg. Utgreiingsplanen inneheld namn på behandlaren som har hovudansvar, namn på andre som skal delta i utgreiinga, lista over planlagde utgreiingar og ein hypotese på kor lang tid utgreiinga vil ta. Utgreiinga går over nokre månader, og skal gi svar på om BUP tilrår vidare behandling, og kva behandlinga i så fall skal bestå av.

Behandling

Dersom du får ein ADHD-diagnose, lagar BUP ein behandlingsplan for deg, saman med deg og dine føresette. Planen skal beskrive kva møte du skal ha med behandlar i BUP, og om BUP tilrår at du skal ta nokre medisinar. Planen skal innehalde ei tidsavgrensing, og den vil bli tilpassa deg og behova dine. Målet med behandling av ADHD er å redusere symptom, å gjere kvardagen lettare og å avgrensa tilleggsproblem.

Psykososial behandling

Psykososial behandling kan vera informasjon og rettleiing til dei rundt deg, foreldre og skule, familiesamtalar, eller anna som står i behandlingsplanen.

Medikamentell behandling

Medisiner kan vera ei effektiv tilleggsbehandling for mange. Den vanlegaste behandlinga er såkalla sentralstimulerande medisinar, som til dømes Ritalin og Concerta.

Du og dine pårørande kan bruka tid saman med legen til å finna ut om medisinar er aktuelt, og i så fall kva medisinar som vil fungera best for akkurat deg. Det er pasientansvarleg lege som har ansvar for når og korleis du skal prøva medisinar. Utprøvinga vil gå føre seg over nokre veker. Når du prøver medisinar for ADHD skal du og dine føresette kvar dag notera om medisinen har effekt og om du har fått nokre biverknader.

Når fast medisinering har fungert greitt ei viss tid, kan BUP og fastlegen din avtale at medisinkontrollane blir overførte til fastlegen.

Oppfølging

BUP samanfattar og evaluerer behandlinga. Du og dine føresette får informasjon og opplæring, og etter avtale kan informasjon og opplæring også bli gitt til barnehage, skule, PPT og eventuelt barnevernstjenesten. Ved avslutning skriv BUP eit samandrag (epikrise) av det som gjeld for deg, og sender denne til fastlegen eller andre som har vist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den vidare oppfølginga.

Relevante lenker:

ADHD Norge (adhdnorge.no)

Nasjonale retningslinje (helsedirektoratet.no)

Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (legeforeningen.no)

Kontakt