Fødsel og barsel, Brønnøysund

Vi råder deg til å være selektiv med tanke på hva slags informasjon du velger å legge vekt på. Ikke all tilgjengelig informasjon er god eller riktig. Bruk gjerne fastlegen din eller jordmor som følger deg opp under svangerskapet til å kvalitetssikre det du har lest eller hørt.

Fødselen er en krevende fysisk prosess. Du vil takle fødselen bedre om du er i god fysisk form. Dersom du ikke har mosjonert eller trent før du ble gravid, bør du begynne å gå tur jevnlig eller trene slik at kondisjonen blir bedre og muskelkraften øker fram mot fødselen. Det er aldri for sent å begynne, men jo før du begynner - jo bedre er det.

• Finn ut av hvor du skal ringe når fødselen starter.
• Er det noe som personalet bør kjenne til om deg for å kunne gi maksimal støtte og hjelp under fødselen og den første tiden etterpå, er det viktig at du er åpen om dette. Husk at alt helsepersonell har taushetsplikt.
• Om du har spesielle tanker om fødselen din, ønsker eller behov, kan det være fint å skrive dette ned og ta det med til sykehuset når du skal føde.
• Det er viktig å være åpen for at fødselen kan bli annerledes enn du har sett for deg. Alle fødsler er unike, enten du skal føde for første gang eller du har født tidligere.

• Fødselsrier er smertefulle sammentrekninger av livmoren som kommer oftere enn hvert 10. minutt, og som varer i 45-60 sekunder.
• Riene kommer som oftest med flere minutters mellomrom og er kortvarige i starten, for så å øke i hyppighet, varighet og intensitet. De fleste kjenner smerten i nedre del av magen og/eller korsryggen.
• Ta kontakt med sykehuset når du mener at riene er etablert eller kommer hvert 5.-6. minutt.
• Dersom du har lang vei til sykehuset, har født raskt tidligere, hatt komplikasjoner i tidligere svangerskap eller fødsler - eller om du er usikker - ta kontakt når riene starter.

Mot slutten av svangerskapet vil alle få sammentrekninger i livmoren, såkalte kynnere (Braxton Hicks kontraksjonar). Dette er ikke det samme som fødselsrier. Særlig kvinner som har født tidligere kan ha en del kynnere, og opplever at det kan være vanskelig å skille mellom kynnere og fødselsrier.

Kynnere kan komme regelmessig, være ubehagelige og utløses særlig ved aktivitet. Det roer seg om du senker aktivitetsnivået. Disse sammentrekningene forbereder kropper til fødselen, og er en viktig del av fødselsprosessen.

Dersom du får akutte magesmerter, bør du kontakte sykehuset.

Dersom fostervannet begynner å renne, kan dette være det første tegnet på at fødselen er i gang. Om hullet i fosterhinnene er stort, renner det rikelig med blank væske fra skjeden. Om hullet i fosterhinnene er lite, vil det bare komme ut en liten mengde fostervann. Mange opplever dette som at de er fuktige nedentil.

Uavhengig av mengde fostervann, skal du alltid ta kontakt med sykehuset eller lege/jordmor om du kjenner at du lekker og det ikke er urin eller utflod.

Etter at fostervannet har gått, vil det ofte komme rier også, men hos noe kan det gå mange timer før riene starter.

Les mer om når fostervannet går på helsenorge.no

Blodblandet utflod er ofte et tegn på at fødselen er i gang. Etter hvert som mormunnen/livmorhalsen åpner seg, vil det alltid komme blodspor, blodblandet utflod eller en sparsom blødning.

Dersom du blør mye, ta kontakt med sykehuset.

Mange sykehus har en egen innleggingstelefon for fødende som blir besvart av jordmor. Her vil du få råd, og sammen med deg planlegger de hva som skal skje videre. Merk at slike innleggingstelefoner kun er for akutte problemstillinger. Du kan ikke bruke denne tjenesten til generell rådgivning vedrørende svangerskap eller fødsel. For generell rådgivning kan du kontakte jordmor, fastlege eller eventuelt legevakt.

Når fødselen nærmer seg og det er mindre plass i livmoren, kan du kjenne spark og bevegelser på en annen måte enn tidligere i svangerskapet. Men barnet beveger seg hele tiden bortsett fra de korte periodene når det sover, så du skal kjenne bevegelser gjennom hele dagen. Det er viktig at du merker deg bevegelsesmønsteret til ditt barn.

Er du usikker på om barnet har det bra fordi du ikke kjenner de vanlige sparkene og bevegelsene, bør du kontakte fastlege eller jordmor.

Dersom det oppstår en situasjon som gjør at du er særlig urolig, og du ikke får kontakt med fastlege eller jordmor, ta direkte kontakt med fødeavdelingen. Det gjelder også dersom det er natt, helg eller høytid.

Dersom du har vært i kontakt med lege, jordmor eller fødeavdeling og tilstanden din endrer seg – må du ta kontakt igjen.

Dersom du har en sykdom eller det har oppstått komplikasjoner i svangerskapet, må du kontakte lege, jordmor eller fødeavdelingen dersom det blir en forverring eller du får nye symptomer som kan være relatert til dette.

Ha alltid med deg:

• Helsekort for gravide
• Blodprøvesvar – Rhesus prøvesvar
• Ultralydbeskrivelsen
• Andre prøver eller undersøkelsessvar
• Andre papirer relatert til dette eller tidligere svangerskap eller fødsler
• Faste medisiner dersom du bruker medisiner. Du må alltid opplyse om eventuell medisinbruk.

På føde/barselavdelingen får du det meste som du trenger til deg og barnet. Hva du ønsker å ha med deg til fødeavdelingen er derfor veldig individuelt, men det kan være greit å ha med seg:

• Mat og snacks
• Toalettsaker
• Flere skift truser
• Innesko
• Morgenkåpe og/eller joggedress
• Løse og lette klær til oppholdet på barselavdelingen. Ikke ta med klær som strammer.
• Amme-BH

Andre ting som kan være aktuelt å ha med:

Musikk kan ha en avslappende, beroligende og smertelindrende effekt. Om du liker å lytte til musikk, kan det være en god idé å ta med musikk til fødselen.

Fotoapparat/videokamera. Du bestemmer om det skal fotograferes/filmes – og hva som eventuelt skal fotograferes/filmes under fødselen. Dette bør være tenkt gjennom og snakket om med den som skal være med under fødselen.

Ønskebrev. Under fødselen er det viktig med god kommunikasjon mellom deg, følgeperson og fødselshjelperne. For at du skal få best mulig hjelp, er det viktig at ønsker, tanker og spørsmål om fødselen blir formidlet til de som skal hjelpe deg. For noen kan det være til hjelp å skrive dette ned før de kommer til fødeavdelingen.

Når du kommer til fødeavdelingen, vil årsaken til at du kommer være avgjørende for hva slags undersøkelser, oppfølging og behandling du får. Undersøkelsene blir som en utvidet svangerskapskontroll, og vi kontrollerer:

• Magen din for å finne barnet sitt leie, hvor stort barnet er - og for å kontrollere rier
• Fosterlyd
• Fostervann (om vannet har gått)
• Vaginal undersøkelse for å kjenne hvor langt ned i bekkenet barnet har kommet, og om riene har fått livmorhalsen/mormunnen til å åpne seg
• Blodtrykk
• Eventuelt urinprøve
• Puls og temperatur

Om du har vært plaget med treg mage i tiden før fødselen, kan du få tilbud om å tømme tarmen (klyster). Utover dette vil jordmor eller lege gjennomføre flere undersøkelser dersom det viser seg å være nødvendig – for eksempel ultralyd, røntgen og blodprøver. På bakgrunn av det du forteller, hvordan du har det og de undersøkelsene som blir gjort, planlegges den videre oppfølgingen.

Fødselen blir delt inn i tre stadium med opningstid, utdrivingstid og etterbyrdstid. Opningstida er den lengste fasen, medan utdrivingstida varer frå ein halv til ein time - og etterbyrdstida varer frå nokre minutt til opp mot ein time.

Det er fleire faktorar som har betydning for kor lang tid fødselen tar:

• Om du har fødd tidlegare eller ikkje. Den første fødselen tar oftast lengst tid.
• Kor ofte og kor effektive riene dine er, kan ha mykje å seie for fødselsarbeidet. Regelmessige og effektive rier er heilt avgjerande for at fødselsprosessen skal gå framover; barnet blir pressa nedover i bekkenet og livmorhalsen / mormunnen opnar seg.
• Fødselen til ein førstegongsfødande varer frå 4 til 16 timar. Hos fleirgongsfødande vil fødselen oftast vare frå 2 til 11 timar. Dette vil variere frå kvinne til kvinne - frå fødsel til fødsel. 

Den første delen av fødselen blir kalla opningsfasen. I denne fasen skal livmorhalsen / mormunnen trekke seg til sides og opne seg for å gi plass til at barnet kan passere ned i skjeden og bli født.

Opninga på livmorhalsen / mormunnen går frå å vere lukka til 10 centimeter (full opning). Først når livmorhalsen / mormunnen er heilt open, kan barnet bli født.

Etter kvart som mormunnen opnar seg, vil det kome ein del blodtilblanda utflod, såkalla teikningsbløding. Dette er eit teikn på at mormunnen blir påverka av riene og presset frå barnehovudet. Fostervatnet kan gå i alle fasar av fødselen, men som oftast skjer dette i den aktive fasen av opningstida.

Latensfasen - første del av opningstida
Den første delen av opningstida, latensfasen, er den lengste fasen av fødselen. Denne fasen startar frå du får regelmessige rier med mindre enn 10 minutts intervall. Riene begynner som oftast med langt intervall mellom kvar ri, og etter kvart aukar dei gradvis i styrke og kjem med kortare intervall. Når mormunnen har opna seg til ca. 4-5 centimeter går fødselen over i den aktive fasen. Riene blir meir effektive og mormunnen opnar seg raskare. 

Jordmor kontrollerer framgangen i fødselsprosessen ved å kjenne på magen din korleis riene er. Ved underlivsundersøking kontrollerer jordmora kor stor mormunnopninga er, og korleis barnet står i fødselskanalen. Det er ikkje uvanleg å gjere slike undersøkingar fleire gonger i løpet av fødselen, og du vil bli informert om dette undervegs. Du vil også bli orientert om utviklinga og framgangen i fødselsarbeidet. 

I opningsfasen av fødselen er det viktig at den fødande vekslar mellom aktivitet og kvile. Bevegelse og aktivitet hjelper barnet med å rotere og passere gjennom bekkenet. Dei fleste opplever også at riene er mindre smertefulle om dei er i aktivitet enn om dei ligg roleg i ei seng. Jordmor vil hjelpe deg med å veksle mellom gode kvilestillingar og å vere i aktivitet.

I opningstida er ei av våre viktigaste oppgåver å hjelpe deg med å finne stillingar som bidrar til å få barnet ditt til å kome seg nedover i bekkenet / fødselskanalen. I denne fasen av fødselen vil vi at du bruker tyngdekrafta og er i bevegelse samstundes som du er avslappa i kroppen.

Sjå video - ulike stillingar for kvile og aktivitet:

Fødselsarbeid krev mykje energi. Du bør derfor tilføre kroppen energi ved å drikke og ete lette måltid. Du vil få tilbod om mat og drikke. 

Kvar ri blir no brukt til å trykke ut barnet. Saman med krafta frå riene, trykker du barnet ri for ri ned i skjeden og ut. Du må finne fødestillingar som gjer at du greier å trykke når du har ri, og kvile mellom riene. Det er ofte gunstig å variere mellom ulike fødestillingar i denne fasen av fødselen. Det kan hjelpe barnet å rotere og trenge nedover i bekkenet. Jordmor vil hjelpe deg med å finne fødestillingar som er gode for deg og som er gunstig for framgang i fødselen.  

Jordmor vil fortelje deg korleis du bør trykke i det barnets hovud og kropp blir fødd. Du og jordmor må då samarbeide slik at sjølve fødselen kan skje så varsomt som mogeleg for barnet, og for å skåne vevet ditt og førebygge riftar. Jordmor vil støtte vevet mellom skjeden og endetarm (perineum) når barnets hovud og kropp blir fødd.

I videoen under viser vi fleire ulike fødestillingar, i tillegg til at vi forklarer kvifor dei kan vere gode:

Jordmor vil rettleie deg i korleis du bør trykke når barnets hovud blir født. Du og jordmor må då samarbeide, slik at sjølve fødselen kan gå føre seg så skånsamt som mogleg for barnet og for å skåne vevet ditt og førebyggje rifter.

Når ein kjenner smerte og ubehag er det mange som på refleks strammar alle musklar og held pusten. Men når ein er anspent og pustar overflatisk og anstrengt, vil dette forsterke smerteopplevinga. Med andre ord er riktig pusteteknikk og avspenning viktig under ein fødsel.

Dersom du er veldig anspent og pustar overflatisk, vil jordmora hjelpe deg med å bruke puste- og avspenningsteknikkar. Dette er lettare å få til om du har «øvd» litt på førehand, og det kan vere ein fordel om du mot slutten av svangerskapet øver på slike teknikkar. Jordmor kan gi råd og rettliing om dette på svangerskapskontrollane. På fleire fødselsførebuande kurs er det stort fokus på puste- og avspenningsteknikkar som du kan bruke under fødselen. 

Under fødselen er det viktig å finne ein balanse mellom bevegelse og kvile. Å liggje passivt i senga er ikkje gunstig for verken fødselsprosessen eller for korleis smerteopplevinga blir. Om det ikkje er årsaker som gjer at du ikkje kan vere i bevegelse eller stå oppreist, er det derfor best om du vekslar mellom å vere oppreist, i bevegelse og tar pausar i stol eller seng.

Videoen viser stillingar og aktivitet som hjelper barnet nedover i bekkenet, men vil også kunne hjelpe deg til å møte riene, puste og finne gode stillinger for avspenning og kvile:

Massasje over det smertefulle området har god smertelindrande effekt for mange. Verknaden er todelt, lindring og avleiing, også kalt «grindteorien». Kort fortalt kan smertesignal blokkerast eller avleiast ved berøring og massasje - og slik vil du kjenne mindre smerte. Massasje kan utførast på ulike måtar; frå lett stryking, djup gniding til kontinuerlege trykk. Det er viktig å seie i frå om korleis du ønsker å bli massert. 

Ein del kvinner synest at varmeflaske eller kalde omslag over det smertefulle området, dusj eller bad har ein avslappande og smertelindrande effekt. Mange kjenner god effekt ved å senkje seg ned i eit badekar fylt med varmt vatn. Det varme vatnet og oppdrifta ein får i vatn, gir mange kvinner den smertelindringa dei treng. 

Steriltvatnspaplar er særleg effektive ved ryggsmerter. Desse paplane er ufarlege og kan gjerast igjen fleire gongar under fødselen. Jordmor set sterilt vatn inn like under huda over det området du kjenner smerte. På staden der paplane blir sett inn vil det oppstå ei sviande smerte som varer i ca. 20 sekund. Etterpå vil dei aller fleste oppleve at smerten er sterkt redusert. Verketida på denne behandlinga varierer frå kvinne til kvinne, og kan vare kort eller i fleire timar. 

Akupunkturnåler blir sett på ulike stader på kroppen for å lindre smerte og bidra til avspenning. Ikkje alle fødeavdelingar har tilbod om akupunktur. Det er jordmor eller lege med tilleggsutdanning innan akupunktur som gir denne behandlinga, så ein er i så fall avhengig av at det er jordmor / lege på vakt som har denne utdanninga. 

 

Foto: Colourbox

Regional bedøving (epidural- eller fødespinalbedøving) blir brukt ved om lag ein tredel av fødslane i Noreg, og blir tilbydd ved dei fleste fødeplassar. Epidural blir alltid sett av anestesilege som vil spørje deg om du har sjukdommar eller allergiar som kan påverke moglegheita for å få epidural eller ikkje.

Dersom du har infeksjon i området kor bedøvinga i ryggen skal leggjast, vil det ofte bety at du ikkje bør få denne.

Tatoveringar i området er stort sett ikkje eit problem, men huda må være frisk og tatoveringa så gamal at huda er heilt grodd og frisk. Vi forsøker å stikke i hud som ikkje er tatovert, eventuelt kan det bli lagt eit lite snitt under lokalbedøving i den tatoverte huda. Skulle det være tvil, vil anestesilegen vurdere og avgjere det enkelte tilfelle.

Står du på blodfortynnande middel eller har ei blødingsforstyrring, kan dette gjere at du ikkje kan få epidural.

Epidural er sjeldan forbunde med alvorlege komplikasjonar, men bedøvinga kan gi svakare rier og meir langsam fødselsframgang. Nokon få opplever hovudpine etter fødselen, og enkelte får førebels nedsett nervefunksjon i beina etter epidural. Varige endringar er elles svært sjeldne.

Ideelt bør riene vere godt etablert før epidural blir gitt; det vil seie at riene kjem regelmessig, er aukande i styrke og intensitet og at livmorhalsen / mormunnen har begynt å opne seg. Jordmor undersøker kor langt du har kome i fødselen før det blir bestemt om ein kan gi epidural, eller om anna smertelindring skal bli tilbydd i påvente av epidural. Under ein fødsel er det viktig at du kan kjenne når du har ei ri, og når du skal trykke barnet ut. Epidural skal derfor ikkje fjerne smerta heilt, men lindre og gjere ho mindre intens.

Når epiduralkateteret blir lagt inn, er det viktig at du og anestesilegen samarbeider. Legen vil informere deg undervegs om korleis du skal sitje og ligge, og det er viktig at du følger dei instruksane du får og klarer å vere i ro når kateteret skal på plass. 

 

Foto: Haukeland universitetssjukehus

Biverknadar av epidural

• Epidural er ein trygg metode for smertelindring under fødsel, og det er sjeldan vi ser alvorlege komplikasjonar. Dei biverknadane som kan oppstå er:
• Blodtrykksfall (svært sjeldan ved epidural knytt til fødsel). Blodtrykket blir kontrollert og tiltak sett i verk om blodtrykket skulle falle
• Du vil kunne miste noko av blærekontrollen med epidural, så det kan vere vanskeleg å kjenne at du må på toalettet.
• Riene kan avta eller forsvinne i ein periode. Om det skjer vil vi gi deg ristimulerende middel via veneflonen du har på handa.
• Kløe - nokon får kløe i huda av epidural, men det er sjeldan ei stor plage.
• Hovudverk kan oppstå etter fødselen.
   

I sluttfasen av fødselen når barnet er så langt ned i fødselskanalen at det utløyser spreng og trykk mot skjeden og endetarmen i tillegg til ein  intens trykketrong, kan pudendalblokade gi god smertelindring. Nervus pundus som sender nervefiber til skjeden og bekkenbotnen blir bedøvd.

Jordmor / lege set lokalbedøving på to punkt i skjeden, og du vil kjenne eit stikk og ei forbigåande iling i området der bedøvinga er sett. Bedøvinga dempar spreng- og trykkkjensla, men fjernar likevel ikkje heilt trongen til å trykke ut barnet. Dette kan vere eit godt alternativ til epidural ved raske fødslar, om fødselen må avsluttast med tang eller vakuum, eller om det oppstår rifter i fødselskanalen som må syast. 

Dersom det er nødvendig å sy etter fødselen, vil du få lokalbedøving. 

Nokre fødeavdelingar tilbyr lystgass. Dette er ein smak- og luktfri gass som har smertestillande-, søvndyssande og «berusande» effekt. Du pustar inn gassen via ei maske som blir halden over munn og nase. Gassen blir berre brukt under riene, mellom riene pustar du vanleg. Effekten av gassen varer berre når maska blir brukt, og avtar raskt når maska blir tatt bort og du pustar vanleg. 

Dei mest vanlege årsakene til at ein må bruke tang eller vakuum:

• Barnet. Det kan oppstå situasjonar som krev at barnet blir hjelpt ut fortare enn ved at du sjølv trykker barnet ut:
• Dersom barnet viser teikn på stress eller det er mistanke om at tilførsel av oksygen til barnet ikkje er optimal.
• Dersom barnet har stilt seg inn i fødselskanalen på ein ugunstig måte som gjer at fødselsprosessen stoppar 
  
• Mor. Det kan oppstå situasjonar som krev at du treng assistanse for å presse barnet ut, som ved:
• Langvarig utdrivingstid – lang trykketid 
• Riene avtar eller blir svakere
• Sjukdom hos mor, til dømes hjartesjukdom, høgt blodtrykk, svangerskapsforgifting 
  

Etter å ha undersøkt deg vil legen bestemme kva slags forløysingsmetode som er best for deg og barnet ditt.

- også kalla sugekopp eller kopp. Dette er ein metall- eller gummikopp som blir festa på hovudet til barnet ved hjelp av vakuum/undertrykk. Legen kan då hjelpe ved å trekke barnet nedover i fødselskanalen, samstundes som du trykker.

Etter fødselen vil barnet ofte ha eit merke og heving i huda på hovudet der kor vakuumet blei festa. Hevinga går raskt ned, men nokon barn kan også få eit blåmerke som forsvinn gradvis i løpet av få dagar.

- også kalla fødselstang. Ein fødselstang består av 2 like armar / bransjar som er forma slik at dei er tilpassa hovudet til barnet. Tangbransjane sluttar seg rundt barnehovudet utan at hovudet blir klemt. Når tanga er sett på vil legen trekke barnet nedover i fødselskanalen samstundes som du trykker.

Det fins ulike typer fødselstenger. Tanga blir også brukt ved setefødsel, for å hjelpe hovudet til barnet ut. Etter ein fødsel ved hjelp av tang, kan du ofte sjå raude merker i huda på barnet sitt kinn. Desse forsvinn raskt etter fødselen. 

Ved å senke farten når hovudet kjem ut under fødselen kan vi vere med å førebygge rifter. Dette gjeld både under normale, spontane fødslar og i dei tilfella vi må bruke tang og / eller vakuum under fødselen.

Jordmora / legen vil be deg om ikkje å trykke aktivt når hovudet til barnet blir fødd. Vi vil gjere alt vi kan for å hjelpe deg under fødselen slik at vi unngår rifter. Kvinner som må bli forløyst med tang og/eller vakuum, eller som føder eit stort barn, vil automatisk ha større risiko for å få alvorlege rifter, enn kvinner som føder spontant.

Å førebygge rifter er svært viktig, men å oppdage rifter som har oppstått og få desse sydd, er like viktig!

Etter fødselen må jordmor/lege undersøke deg for å sjå om det har kommen rifter i fødselskanalen. Om du har rift etter fødselen som må bli sydd, vil du få bedøving før vi syr. Tråden som blir brukt vil løyse seg opp i vevet av seg sjølv og treng derfor ikkje å bli fjerna ved hjelp av helsepersonell.

Får du sphinkterrupturar grad 3 og 4, vil riften bli kontrollert når du ligg på barsel og før du reiser heim. Om du ønsker det, kan du få besøk av fysioterapeut på barsel, som kan gi deg gode råd om opptrening. 

Før du reiser heim vil du få informasjon om korleis du bør behandle riften, opptrening av musklane som er skadd, samt når og kor du bør gå til kontroll.

Dei aller fleste kvinner som får alvorlege rifter vil ikkje få problem i etterkant, men nokon kan oppleve smerte, ufrivillig luftavgang og problem med lekkasje av urin og avføring.

Det er også viktig at du går på seksvekerskontroll hos lege etter fødselen – og at du møter opp til kontrolltime på Kvinneklinikken dersom du får ein avtale her når du reiser heim.

De fleste barn blir litt gule i huden de første dagene etter fødselen. Dette er normalt og blir vanligvis mindre etter 3-4 dager.

Hos noen kan gulfargen være svært sterk. Dersom barnet også blir slapt, får spiseproblemer, går ned i vekt eller virker irritabelt, må du kontakte helsepersonell.

Hjertefeil forekommer hos ca. 1 prosent av alle nyfødte og oppdages i de fleste tilfellene ved rutineundersøkelsen som foretas på barselavdelingen.

Noen hjertefeil kan være vanskelig å oppdage ved den første undersøkelsen fordi symptomene kan være diffuse. Dersom barnet er annerledes enn vanlig eller reagerer annerledes, ta kontakt med helsepersonell.

De første dagene eller ukene etter fødselen kan barnet utvikle alvorlige infeksjoner som trenger rask behandling. Symptomene kan være diffuse, men dersom barnet er annerledes enn vanlig eller reagerer annerledes, ta kontakt med helsepersonell.

Barseltiden er en bli-kjent-tid, og den nyfødte er helt avhengig av omsorg. Barnet kommuniserer med foreldrene sine gjennom lyder, ansiktsuttrykk, gråt og bevegelser. 

For å bli kjent med alle disse signalene som barnet gir, må dere være mye sammen og ha barnet tett inntil dere. Å ha barnet hud mot hud under mating øker også tilknytningen mellom foreldre og barn. Dette gjelder også ved flaskemating dersom du ikke kan eller ikke ønsker å amme.

Ro hos foreldre, nærhet til barnet og fokus på barnets signaler når det gjelder sult er viktig for å styrke en god begynnelse for amming og samspill. Bruk gjerne bæretopp eller sjal.

Spørsmål som er knyttet til ernæring og amming av barnet er de nybakte foreldrene ofte opptatt av. Men det er også viktig å passe på at du får regelmessige måltider og nok å drikke.

For å få i gang og opprettholde melkeproduksjonen er kroppen din avhengig av å få tilført mat og drikke. Du trenger ikke mye ekstra mat, men pass på at du spiser regelmessig og at du får i deg sunn mat og nok drikke.

Mange barselkvinner får ulike kostråd etter fødselen. Noen erfarer at barnet blir urolig i magen av enkelte matsorter, mens andre kan spise alle typer mat uten at barnet reagerer. Du og barnet ditt må gjøre egne erfaringer. Vær bevisst på hva du spiser og drikker. Dersom barnet blir urolig i magen hver gang du spiser en spesiell type mat, kan du unngå eller redusere inntaket av denne matsorten.

Har du eller nær familie sykdom og allergier som er knyttet opp mot mat, kosthold eller mage-tarm, snakk med jordmor, helsesykepleier eller lege før fødselen eller i barseltiden. Da får du råd og veiledning som er tilpasset deg og barnet ditt.

Mange nybakte mødre er bekymret for hvordan de skal få til amming. På helsenorge.no får du en innføring i ammestart, og noen råd om amming som kan være nyttig den første tiden etter at barnet er født.

Les mer om amming og ammestart på helsenorge.no

Som nybakt mor vil du raskt oppdage at døgnrytmen din nå er avhengig av en annen person. Kanskje vil barnet helst sove om dagen og være våken om natten, særlig den første tiden.

Da kan det være lurt at du tenker nytt og heller sover på dagen samtidig som barnet. Vi anbefaler at du prioriterer å få sove godt og nok i stedet for eksempel å gjøre husarbeid, det kan vente. Kanskje familie eller venner kan passe eventuelle søsken innimellom slik at dere som foreldre får sove litt ekstra?

Det er normalt med frisk blødning de første dagene etter fødselen. Denne blødningen kalles «renselse». Blødningen er størst rett etter fødselen, før den avtar. Blødningen kan oppleves sterkere spesielt om morgenen eller etter at du har ligget i ro en stund. Det er fordi blodet som samler seg i livmoren mens du ligger i ro, kommer lettere ut når du reiser eller beveger deg.

Snakk med jordmor eller lege om du er usikker på om du blør mer enn normalt. Blødningen skal avta gradvis, og i løpet av noen dager skal den være merkbart mindre. Etter hvert blir blødningen mer brunlig og deretter lik utflod med brun farge.

Det er individuelt hvor lenge renselsen varer, men for de fleste gir den seg i løpet av de første seks ukene. Det er vanlig å få en liten frisk blødning igjen ti til tolv dager etter fødselen. Denne varer vanligvis i to dager, for noen litt lenger. Denne blødningen kommer fra området der morkaken var festet til livmoren. Her har det dannet seg en sårskorpe som nå faller av og gir denne blødningen.

Renselsen inneholder myke bakterier. Det er derfor viktig å være nøye med hygiene. Skift bind ofte den første tiden, dusj daglig, eventuelt skyld deg nedentil et par ganger daglig de første dagene etter fødselen. Vær forsiktig med «hard» dusjstråle mot underlivet dersom du har blitt sydd. Vask alltid hendene godt etter toalettbesøk og når du har skiftet bind. Den nyfødte er veldig sårbar og mottakelig for infeksjoner. Vi anbefaler at du ikke bader i badekar eller offentlige basseng så lenge renselsen pågår.
Dersom renselsen skulle bli illeluktende, ta kontakt med jordmor eller lege. Renselsen har vanligvis samme lukt som en menstruasjonsblødning mot slutten av menstruasjonen.

Ta kontakt med lege dersom:

• Blødningen ikke avtar eller om den øker
• Blødningen begynner å lukte sterkt - «stinkende» renselse
• Du får feber eller magesmerter

Har du fått en rift eller et klipp (episiotomi) nedentil i forbindelse med fødselen, vil dette kunne gjøre vondt den første tiden. Mest ubehag kjenner du de første dagene, men det er ikke uvanlig å kjenne ubehag i noen uker etter fødselen. Den første tiden må du ta hensyn til at du har sydd i underlivet og avlaste området med hvile. Legg deg gjerne ned i stedet for å sitte.

Om smertene i såret ikke avtar eller de øker, må du ta kontakt med lege eller jordmor. De vil da se på stingene og såret for å utelukke at det for eksempel har oppstått infeksjon i såret. I så fall vil du få behandling for dette.

Et tørt og rent sår gror som oftest uten problemer. Det er derfor viktig å holde såret tørt og rent, noe som kan være vanskelig når du også har blødning. Vi anbefaler deg å dusje daglig i barseltiden. Et par ganger om dagen kan du bruke en ren kanne med lunkent vann (eventuelt tilsette litt intimvasksåpe), og skylle deg når du sitter på toalettskålen. Bruk en myk og ren klut og tørk lett forfra og bakover. Tørk deg godt.

Ved smerter kan du ta smertestillende tabletter. Snakk med jordmor før du reiser hjem fra sykehuset om hvordan smertelindring du kan bruke.

Snakk også med jordmor før du reiser hjem, om hvordan du bør stelle såret ditt. Du får råd og veiledning som er tilpasset deg og din situasjon. Det kan være lurt å se på stingene selv, sammen med jordmor, før du drar fra sykehuset. Da vet du hvordan såret ser ut, og kan selv følge med om såret gror eller endrer seg.

Barseltiden er en tid med store forandringer – både i forhold til kropp og livssituasjon. Foreldre og barn skal bli kjent med hverandre, og det er mye nytt å lære og å ta stilling til. Du kan bli både trøtt og sliten, og det er ikke uvanlig å kjenne seg veldig sårbar. Tårene kommer fort og det skal lite til før man blir sint, trist og ute av seg. Dette er helt normale humørsvingninger, men som kan oppleves som uvanlig for partneren. Det er viktig at partneren forstår at dette er en sårbar tid for deg, og at du får omsorg, støtte og avlastning. For mange vil det hjelpe å snakke med noen som står en nær om hvordan man har det.

Det kan hende at den jublende lykkefølelsen og morskjærligheten som du hadde forventet straks barnet ble født, lar vente på seg. For mange tar det litt tid å fordøye opplevelsene før gleden over barnet kommer. Dette er helt vanlig.

Om du kjenner deg veldig trist, nedstemt og har mange negative tanker, bør du snakke med lege, jordmor eller helsesykepleier om dette. Depresjoner etter et svangerskap og fødsel kan oppstå, og mange trenger hjelp til å håndtere det.

Det er også noen få kvinner som utvikler psykose etter fødselen. Du kan da miste virkelighetsoppfatningen og oppleve en ekstrem uro og forvirring. Dette er en alvorlig tilstand som er svært vanskelig for kvinnen selv å sette ord på. Pårørende må i slike tilfelle straks søke legehjelp.

Mot slutten av barseltiden, innen åtte uker etter fødselen, anbefales det at du går til etterkontroll. Denne kontrollen er frivillig, og du må selv bestille legetimen enten hos egen lege eller jordmor.

På etterkontrollen vil legen eller jordmor høre om du har spesielle plager eller spørsmål etter fødsel og barseltid. Det undersøkes at livmoren er tilbake til før-gravid tilstand, at renselsen er normal, hvordan det går med ammingen og hvordan du har det.

Samliv og prevensjon er et naturlig tema under denne konsultasjonen, og du kan snakke med legen eller jordmor om du ønsker å starte med prevensjon.

Det er individuelt når man ønsker å ha samleie igjen etter en fødsel. Amming og hormonstatus etter fødselen kan gjøre at slimhinnene i skjeden kan være tørrere enn vanlig. Har du i tillegg fått en rift, kan det være ubehagelig å ha samleie de første ukene etter fødselen. Glidemiddel kan være til god hjelp i denne fasen.

Det er vanlig at lysten til å ha samleie lar vente litt på seg etter en fødsel. Dette gjelder for begge foreldrene. Vent til dere er klare og kjenner lyst. Husk at du kan bli gravid selv om du ammer, så bruk prevensjon om du ikke ønsker et nytt svangerskap.

Bekkenbunnen er et tynt skålformet muskellag som dekker nedre utgang i bekkenet og støtter organene i underlivet. De tre åpningene i bekkenbunnen gir plass til endetarm, skjede og urinrør, og er forsterket av muskler. Du kan kjenne bekkenbunnen trekke seg sammen når du holder igjen luft fra endetarm eller prøver å stoppe strålen mot slutten av vannlating.

Under svangerskap og fødsel øker presset på bekkenbunnen, og musklene strekkes. Rifter, sting og hevelse gjør at det like etter fødselen kjennes ømt og vondt nedentil. Å komme raskt i gang med knipeøvelser er likevel viktig. Bekkenbunnsmusklene bør trenes opp igjen slik at de kan bli sterke nok til å hindre urinlekkasje når du hoster, nyser, ler, løfter eller løper, og løfte og holde på plass organer i bekkenet (blant annet livmor og urinblære).

Når du og barnet drar hjem fra avdelingen, blir det sendt en melding til helsestasjonen i distriktet ditt om at du har fått barn. Helsesykepleier vil etter kort tid (vanligvis inne en ukes tid) ta kontakt med deg for å avtale videre oppfølging og kontroll av barnet.

Helsestasjonens helsesykepleier følger opp barnet i hele barnealderen. Dere får tilbud om å vaksinere barnet og barnets utvikling følges opp. Helsesykepleier kan også være til hjelp og støtte for foreldrene.

Det er vanlig at helsesykepleier eller jordmor kommer hjem til deg og tar første spedbarnskontroll hjemme. Dette avtaler dere når helsesykepleier eller jordmor tar kontakt.

Dersom du ikke har blitt kontaktet av helsestasjonen innen en uke etter at du har kommet hjem fra sykehuset, ringer du selv til helsestasjonen og avtaler videre oppfølging.

• Rommet skal være behagelig varmt sånn at barnet ikke fryser når det kommer opp av vannet
• Finn fram alt utstyret som du trenger på forhånd: klær, bleier, håndklær m.m.
• Gå aldri fra barnet på stellebordet. Har du glemt noe, ta barnet med deg for å hente det. Eventuelt kan du legge barnet i et håndkle på gulvet
• Vask av eventuell avføring før du starter badingen
• Start med å vaske dine egne hender. Pass på riktig arbeidsstilling for deg selv
• Fyll i badekaret til barnet med passe varmt vann, om lag 37 grader. Kontroller med underarmen din for å kjenne at vannet er behagelig varmt

La skuldrene / nakken til barnet hvile på den venstre underarmen din (dersom du er høyrehendt), og hold med et fast grep slik:

• Tommel, pekefinger og langfinger rundt barnet sin venstre overarm
• Ta den høyre hånden din under rumpa til barnet og senk det rolig ned i vannet slik at det når barnet til halsen
• Hold barnet godt med venstre hånd under hele badet. Vask med høyre hånd, eventuelt med en myk klut
• Dersom barnet sklir på underarmen under badet må du bruke et fastere grep

• Start ovenfra med å vaske ansiktet med en myk klut. Unngå å la vann renne ned i øynene. Vask så håret til barnet med noen få dråper sjampo uten parfyme. Skyll forsiktig med hånden
• Du trenger ikke å snu barnet – vask med hånden eller en myk klut ovenfra og ned. Husk å vaske alle foldene på huden; under haken, bak ørene, under armene og i lysken
• Hold barnet under rumpa med høyre hånd igjen og løft det opp av vannet. Legg barnet på håndkle godt innpå stellebordet eller på gulvet
• Tørk forsiktig med et mykt håndkle. Husk alle foldene. Tørk eventuelt gammelt fosterfett utover, ikke la det bli liggende fett i klumper på kroppen til barnet
• Eventuelt størknet blod kan vaskes forsiktig vekk med bomullsdotter. Kjenn etter med tørr hånd i alle foldene på huden
• Navlen skal lufttørkes før du kler på barnet igjen
• Husk at øvelse gjør mester og at barnet liker dine kjærlige hender!

Barnet sover tryggest på ryggen. Her kan du lese mer om trygt sovemiljø for spedbarnet (PDF)

Det er vanlig at øyelokkene til barnet er hovne de første dagene etter fødselen, og det kan komme en del sekret eller tårer. Du kan vaske bort dette med lunket kokt vann eller øyebadevann.

Bruk en våt bomullsdott og tørk fra yttersiden av øyet og inn mot øyekroken eller fra den reneste siden av øye mot der det er sekret.

Om øynene ikke viser tegn til bedring, må det tas bakterieprøve for å undersøke om det kan skyldes en infeksjon som krever antibiotikabehandling. Kontakt lege som kan vurdere om det er nødvendig med behandling.

Barnet har ofte en del belegg i ørene rett etter fødselen. Du kan se et hvitaktig belegg som er rester etter fettlaget som beskytter huden til barnet under svangerskapet. Du kan også se rester av blod som har kommet under fødselen.

Ørene til barnet skal kun tørkes av ytterst. Ikke vask inne i ørene på barnet.

Nyfødte barn nyser mye. Dette er ikke et tegn på forkjølelse eller sykdom. Barnet nyser for å rense opp i sine litt trange nesekanaler.

Noen barn raper mens andre barn ikke gjør det. Barn har ulike «rapevaner». Det kan være en god vane å gi barnet anledning til å rape etter et måltid. Luften kommer som oftest opp etter få minutter, men husk at ikke alle barn må rape.

Om barnet ditt er urolig kan du gjøre det lettere for barnet å få rapt om du holder barnet inntil deg med barnets hode mot skulderen din. Støtt barnets rygg og hode, og stryk gjerne lett over ryggen.

Noen barn hikker mye og følger ofte samme «hikkemønster» som det hadde i svangerskapet. Dette er helt normalt, og det er ikke farlig eller tegn på sykdom hos barnet. Legg barnet til brystet, så det får litt morsmelk. Dette kan være med å hjelpe slik at hikkingen stopper.

Trøske viser seg som et hvitt belegg på tungen til barnet og / eller på innsiden av kinnene. Trøske er en vanlig soppinfeksjon hos nyfødte som vanligvis forsvinner av seg selv uten andre symptomer enn det hvite belegget.
Snakk med jordmor, helsesykepleier eller lege om du ser at barnet har mye trøske - og alltid om barnet i tillegg vegrer seg for å ta til seg næring.

Trøske kan smitte til brystknoppen og føre til at det blir smertefullt å amme. Det er ikke farlig, men krever behandling med soppdrepende middel. Ser du at barnet har trøske og du får smerter ved amming, må du oppsøke lege for å få behandling.

Neglene til barnet er ofte lange og skarpe, og gjør at barnet kan klore seg i ansiktet. Neglene til nyfødte skal ikke klippes fordi det er lett for at du klipper i huden under neglen. Neglene er veldig myke, og i ytterkanten er de ofte litt flisete.

Ta forsiktig tak i ytterkanten og se om det er mulig å rive av en bit. Du kan også bruke tynne bomullsvanter eller en babysokk på hendene til barnet, for å unngå at barnet klorer seg selv.

Den første avføringen til barnet er svart og blir kalt «barnebek». Denne avføringen er seig og lukter ikke fordi tarmen til barnet fremdeles er steril. Etter hvert som barnet får melk, vil den normale tarmfloraen etableres.
Etter noen dager vil avføringen skifte farge fra svart til grønnbrun. Deretter blir avføringen kornete og sennepsgul, og ofte svært flytende når melkeproduksjonen er kommet godt i gang. Dersom barnet får morsmelkerstatning kan avføringsmønsteret noen ganger etableres raskere.

Omstillingen fra livmoren der «maten» kom via navlesnoren, til at barnet selv skal spise, er stor. Barnet skal lære å spise, og fordøyelsessystemet skal venne seg til å ta imot og fordøye melken. Dette kan føre til litt urolig mage hos barnet de første dagene, og er ikke et tegn på begynnende kolikk eller sykdom.

Etter 4-7 dager bør barnet ha 4-6 tissevåte bleier og daglig avføring. Det er tegn på at barnet ditt får i seg nok melk. Brysternærte barn har ofte færre «bæsjebleier» enn de barna som får morsmelkerstatning i starten. Dersom barnet går fint opp i vekt, er det ingen grunn til å bekymre seg for om barnet får nok mat.

Oransje eller røde flekker i bleien de første dagene etter fødselen er vanlig. Det er urat (kalkavleiringer) som skilles ut via nyrene, og er helt normalt. Etter hvert som melkeproduksjonen kommer i gang og gjennomstrømmingen i nyrene til barnet blir større, vil spor av urat i bleien forsvinne.

Jentebarn kan ofte ha hvitaktig utflod med noe rødt i. Dette skyldes hormonpåvirkning fra mor og blir ofte kalt «minimens». Dette er ikke farlig, og forsvinner gradvis av seg selv. Barnet kan også ha lange slimtråder fra vagina som tørker opp og løsner av seg selv.

Mange foreldre bekymrer seg for hvordan de skal stelle navlestumpen til den nyfødte. Den delen av navlesnoren som sitter igjen på navlemansjetten (hudområdet hvor navlesnoren er festet) vil falle av i løpet av tre til ti dager. Etter noen dager kommer det en litt emmen lukt fra navlestumpen som et tegn på at den normale prosessen er i gang.

Hold navlestumpen til barnet tørr og ren. Det er vanlig at det kan sive litt blodvæske om for eksempel bleien har gnisset rundt navleområdet. Dette er ikke farlig, men det er viktig å tørke det bort slik at huden rundt ikke blir irritert. Om huden rundt navlestumpen blir rød, varm og væsker, ta kontakt med helsesykepleier, jordmor eller lege for å få råd om stell.

Hender og føtter

Spedbarn har ofte litt blålig farge på hender og føtter de første dagene etter fødselen. Det er fordi de har litt dårligere blodsirkulasjon i de områdene av kroppen som er lengst fra hjertet. Varme sokker kan være godt for barnet i starten. Du kan kjenne på nakken til barnet for å finne ut om barnet er passelig varmt. Et barn som er for varmt er ofte rød i ansiktet og irritabelt.

Milier

De små hvite prikkene i ansiktet på barnet heter milier. Disse prikkene, som det ofte er mye av på nesen, er forstørrede talgkjertler og er helt normalt. Det tar gjerne noen uker før de forsvinner av seg selv.

Spedbarnsutslett

Spedbarnsutslett arter seg ofte som små lyserøde flekker (eller litt større områder) spesielt på hals, bryst og underarmer. Ofte kan det være en liten hard og hvit prikk inne i flekken eller området. Dette utslettet kommer fort og forsvinner fort. Årsaken er hormonpåvirkning fra mor.

Varmeutslett

Varmeutslett kommer når barnet har det for varmt. Det arter seg som små røde nupper som forsvinner ved avkjøling.

«Heksemelk»

Både gutter og jenter kan få litt opphovnede brystkjertler etter fødselen. Dette kommer som følge av hormonpåvirkning fra mor i svangerskapet og forsvinner etter noen dager. Det kan være litt ømt for barnet, så vær forsiktig når du er borti området.

«Storkebitt»

Om barnet ditt har et rødt merke på øyelokk, i pannen eller nakken, kaller vi det gjerne «storkebitt». Disse merkene blir mindre synlige eller forsvinner etter hvert, ofte innen det første leveåret. Iblant ser du at de kommer fram igjen hos barnet når det anstrenger seg.

Fødselsmerke

Det er vanlig med fødselsmerke hos nyfødte, og de fleste av disse er godartede og ufarlige.