Induksjon (igangsetting) av fødsel
Induksjon (igangsetting av fødselen) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare anbefalt når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.
Utgangspunktet for all fødselshjelp er å legge til rette for et best mulig utfall for mor og barn. At fødselen starter av seg selv rundt termin (mellom svangerskapsuke 37 og 42), er vanligvis det som gir enklest fødselsforløp. Men av og til oppstår det tilstander i svangerskapet som gjør det nødvendig for mor og/eller barn å sette i gang fødselen før den starter av seg selv, for å unngå mulige alvorlige komplikasjoner.
De vanligste årsakene til dette er høyt blodtrykk/svangerskapsforgiftning, diabetes/svangerskapsdiabetes, og langsom fostervekst (lite barn). Alder over 38 år er også medvirkende. I tillegg anbefaler vi igangsetting til alle som ikke har født 11 dager etter ultralydtermin (42 uker).
Hvor lang tid tar det?
Det er vanskelig å vite hvor lang tid en induksjon vil ta. Om din fødsel blir satt i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselen starter og du føder. For noen kvinner kan det ta flere dager, mens for andre går det raskere. Faktorer som spiller inn er blant annet antall svangerskapsuker ved tidspunktet for igangsetting, om du har født tidligere, allerede startet med rier, eller om fostervannet har gått.
Henvisning og vurdering
Du må alltid ha henvising fra fastlege eller jordmor i primærhelsetjenesten for å bli vurdert ved fødeavdelingen om fødselen bør settes i gang. Ved akutte situasjoner kan du kontakte fødeavdelingen direkte. Om mulig – ring alltid til fødeavdelingen før du drar.
Før
Trivselskontroll uke 41
Alle gravide får tilbud om trivselskontroll på svangerskapspoliklinikken. Denne utføres 4–7 dager etter ultralydtermin hvis du ellers er uten risiko, og tidligere hvis du har noe høyere risiko (høy BMI, tidligere lite barn, IVF eller lignende).
Jordmor på helsestasjon henviser til denne kontrollen. Trivselskontrollen kan avtales til første virkedag som er praktisk gjennomførbarn for kvinnen og sykehuset.
Overtidskontroll (> 42 uker)
Om du ikke føder innen svangerskapsuke 42, vil jordmor/lege som følger deg i svangerskapet informere deg om når og hvor du skal til overtidsvurdering.
Under
Ulike metodar for induksjon av fødsel
Under graviditeten er livmorhalsen fast og fleire centimeter lang. Etter kvart som du nærmar deg fødselen, vil livmorhalsen bli mjukare og kortare, og han byrjar å opne seg.
Det er ulike metodar som kan brukast for å setje i gang ein fødsel. Kva metode som er best for deg blir avgjord av lege eller jordmor. Modningsgrada av livmorhalsen er med på å bestemme kva induksjonsmetode som blir brukt. Lege og jordmor vurderer modningsgrada av livmorhalsen (Bishop skår) før og under induksjonen for å avgjere framgang.
Er livmorhalsen umoden, er formålet med dei første tiltaka å modne denne. Om livmorhalsen er moden, vel vi tiltak for å få i gang rier.
Eit ballongkateter er eit gummikateter med ein ballong i enden.
Kva skjer under behandlinga?
Legen fører kateteret inn i livmora gjennom skjede og livmorhals. Du må liggje med beina i beinbehaldarar medan kateteret blir sett på plass. Når kateteret er på plass, blir ballongen/ballongane fylte med sterilt saltvatn slik at den/dei utvidar seg og trykkjer på livmorhalsen. Denne er ikkje til hinder for vanleg aktivitet som rørsle, dusj og toalettbesøk. Det er vanleg at det kjem utflod blanda med litt friskt blod frå skjeden etter at kateteret er sett på plass.
Korleis verkar kateteret?
Irritasjon og trykk frå ballongen mot livmorhalsen fører til at prostaglandsin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.
Korleis opplever du behandlinga?
Kort tid etter at kateteret er sett inn, kan du oppleve modningsrier i livmora (menstruasjonsliknande smerter). Desse smertene varierer i intensitet og styrke og er som oftast forbigåande. Hos nokon vil desse gå over til rier og føre til fødsel.
Dei fleste kan reise heim etter at kateteret er sett på plass. Når du dreg, får du ein avtale om når og kvar du skal komme tilbake til vidare behandling. Om det er tilstandar hos deg eller fosteret som treng ekstra overvaking, vil innlegging bli vurdert av legen.
Kateteret blir som regel liggjande til neste morgon. Du skal kontakte avdelinga dersom kateteret fell ut, vatnet går, du byrjar å blø, får feber, dersom det er mindre fosterrørsler enn vanleg eller anna bekymring.
Målet med denne behandlinga er å modne livmorhalsen og stimulere til rier. Prostaglandin blir framstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Det blir gitt i form av ei stikkpille/ein kapsel som blir lagd inn i skjeden eller det kan bli gitt som ein tablett som du svelgjer.
Kva skjer under behandlinga?
Ved denne behandlinga er du innlagd på sjukehus eller du får tilbod om å vere heime. Dersom du fullfører behandlinga heime, får du med deg tablettar eller kapslar og ein grundig informasjon om korleis du skal ta dei og når du skal ha kontakt med sjukehuset igjen.
Før behandlinga startar, vil lækje/jordmor vurdere kor moden livmorhalsen er.
Det vil bli teke ei CTG-registrering som vidar hjarteslaget til barnet og samantrekkingane til livmora før behandlinga startar.
CTG-overvaking av barn i mors mage. Foto: Haukeland universitetssjukehus
Når prostaglandin blir gitt som kapsel i skjeden, fører lege eller jordmor denne langt inn i skjeden. Du får ein ny kapsel kvar 4–6. time inntil du får fødselsrier eller livmorhalsen er så moden at vatnet kan takast, maks 8 kapslar.
På nokre sjukehus blir prostaglandin gitt i tablettar som blir svelgde. I eit standard forløp blir 1 tablett teken kvar 2. time eller 2 tablettar kvar 4. time, til du får rier. Maks 8 tablettar per døgn og maks 16 tablettar totale. Etter individuell forsvarlegvurdering er det på nokre sjukehus innførte at ein kan vere heime når desse tablettane blir tekne.
Nokre kvinner får hyppige, plagsame kynnere/samantrekkingar av livmora i utan at fødselsriene kjem i gang.
Om du får rier/samantrekkingar, vil styrkje og hyppigheita på riene vurderast fortløpande. Om ikkje samantrekkingane fører til opning av livmorhalsen, har samantrekkingane likevel ein viktig funksjon for modning av livmorhalsen.
Smertelindring i tida før du går i aktiv fødsel
Ballongkateter og prostaglandin kan gi menstruasjonsmurring og modningsrier. Modningsrier er ofte uregelmessige, både i intensitet og i hyppigheit. Det kan opplevast smertefullt i periodar og du kan oppleve at du blir sliten. Det er nokre tiltak som kan lindre. Det kan til dømes vere varmeflaske eller ein varm dusj, massasje frå partnar, fokus på pust og avspenningsteknikkar. Paracet eller sterkare smertestillande kan vere aktuelt i samråd med jordmor/lækje. Å jobbe medvite for å handtere modningsriene i denne perioden, kan vere ei fin førebuing til fødsel.
Stikke hol på fosterhinna – ta fostervatnet – amniotomi
Når livmorhalsen har byrja å opne seg, vil jordmor eller lege stikke hol på fosterhinna med ein plastkrok gjennom skjeden – amniotomi. Det er ikkje smertefullt for deg eller fosteret. Du får då vassavgang som stimulerer rier.
Dersom riene ikkje blir sterkare og regelmessige i løpet av 2–3 timar etter at vatnet er teke, blir starta eit riestimulerende drypp med Oxytocin. Dette vil påverke livmora til å trekkje seg saman og etablere rier.
Kva skjer under behandlinga?
Jordmora legg inn ein venekanyle i ei av blodårane oppå handa di. Venekanyle er eit tynt plastrøyr som blir liggjande inne i blodåra, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festa godt med plaster, og du kan bruke handa som vanleg under fødselen.
Dosen blir vurdert og justert fortløpande. Når fødselen blir sett i gang med drypp, blir du kopla til eit CTG-apparat som registrerer hjarteslag hos fosteret og rier.
I nokre tilfelle kjem ikkje riene i gang sjølv om du får drypp. Du kan få samantrekkingar som ikkje får mormunnen til å opne seg eller ikkje får fødselsprosessen til å gå framover. Det kan då vere aktuelt å ta ein pause, før ein igjen set i verk induksjonstiltak. Erfaring viser at ein slik pause er gunstig, og at fødselen kan komme i gang når behandlinga startar igjen.
I nokre tilfelle kjem ikkje riene i gang sjølv om du får drypp. Du kan få samantrekkingar som ikkje får mormunnen til å opne seg eller ikkje får fødselsprosessen til å gå framover. Det kan då vere aktuelt å ta ein pause, før ein igjen set i verk induksjonstiltak. Erfaring viser at ein slik pause er gunstig, og at fødselen kan komme i gang når behandlinga startar igjen.
Ulike metodar for induksjon av fødsel
Under graviditeten er livmorhalsen fast og fleire centimeter lang. Etter kvart som du nærmar deg fødselen, vil livmorhalsen bli mjukare og kortare, og han byrjar å opne seg.
Det er ulike metodar som kan brukast for å setje i gang ein fødsel. Kva metode som er best for deg blir avgjord av lege eller jordmor. Modningsgrada av livmorhalsen er med på å bestemme kva induksjonsmetode som blir brukt. Lege og jordmor vurderer modningsgrada av livmorhalsen (Bishop skår) før og under induksjonen for å avgjere framgang.
Er livmorhalsen umoden, er formålet med dei første tiltaka å modne denne. Om livmorhalsen er moden, vel vi tiltak for å få i gang rier.
Eit ballongkateter er eit gummikateter med ein ballong i enden.
Kva skjer under behandlinga?
Legen fører kateteret inn i livmora gjennom skjede og livmorhals. Du må liggje med beina i beinbehaldarar medan kateteret blir sett på plass. Når kateteret er på plass, blir ballongen/ballongane fylte med sterilt saltvatn slik at den/dei utvidar seg og trykkjer på livmorhalsen. Denne er ikkje til hinder for vanleg aktivitet som rørsle, dusj og toalettbesøk. Det er vanleg at det kjem utflod blanda med litt friskt blod frå skjeden etter at kateteret er sett på plass.
Korleis verkar kateteret?
Irritasjon og trykk frå ballongen mot livmorhalsen fører til at prostaglandsin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.
Korleis opplever du behandlinga?
Kort tid etter at kateteret er sett inn, kan du oppleve modningsrier i livmora (menstruasjonsliknande smerter). Desse smertene varierer i intensitet og styrke og er som oftast forbigåande. Hos nokon vil desse gå over til rier og føre til fødsel.
Dei fleste kan reise heim etter at kateteret er sett på plass. Når du dreg, får du ein avtale om når og kvar du skal komme tilbake til vidare behandling. Om det er tilstandar hos deg eller fosteret som treng ekstra overvaking, vil innlegging bli vurdert av legen.
Kateteret blir som regel liggjande til neste morgon. Du skal kontakte avdelinga dersom kateteret fell ut, vatnet går, du byrjar å blø, får feber, dersom det er mindre fosterrørsler enn vanleg eller anna bekymring.
Målet med denne behandlinga er å modne livmorhalsen og stimulere til rier. Prostaglandin blir framstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Det blir gitt i form av ei stikkpille/ein kapsel som blir lagd inn i skjeden eller det kan bli gitt som ein tablett som du svelgjer.
Kva skjer under behandlinga?
Ved denne behandlinga er du innlagd på sjukehus eller du får tilbod om å vere heime. Dersom du fullfører behandlinga heime, får du med deg tablettar eller kapslar og ein grundig informasjon om korleis du skal ta dei og når du skal ha kontakt med sjukehuset igjen.
Før behandlinga startar, vil lækje/jordmor vurdere kor moden livmorhalsen er.
Det vil bli teke ei CTG-registrering som vidar hjarteslaget til barnet og samantrekkingane til livmora før behandlinga startar.
CTG-overvaking av barn i mors mage. Foto: Haukeland universitetssjukehus
Når prostaglandin blir gitt som kapsel i skjeden, fører lege eller jordmor denne langt inn i skjeden. Du får ein ny kapsel kvar 4–6. time inntil du får fødselsrier eller livmorhalsen er så moden at vatnet kan takast, maks 8 kapslar.
På nokre sjukehus blir prostaglandin gitt i tablettar som blir svelgde. I eit standard forløp blir 1 tablett teken kvar 2. time eller 2 tablettar kvar 4. time, til du får rier. Maks 8 tablettar per døgn og maks 16 tablettar totale. Etter individuell forsvarlegvurdering er det på nokre sjukehus innførte at ein kan vere heime når desse tablettane blir tekne.
Nokre kvinner får hyppige, plagsame kynnere/samantrekkingar av livmora i utan at fødselsriene kjem i gang.
Om du får rier/samantrekkingar, vil styrkje og hyppigheita på riene vurderast fortløpande. Om ikkje samantrekkingane fører til opning av livmorhalsen, har samantrekkingane likevel ein viktig funksjon for modning av livmorhalsen.
Smertelindring i tida før du går i aktiv fødsel
Ballongkateter og prostaglandin kan gi menstruasjonsmurring og modningsrier. Modningsrier er ofte uregelmessige, både i intensitet og i hyppigheit. Det kan opplevast smertefullt i periodar og du kan oppleve at du blir sliten. Det er nokre tiltak som kan lindre. Det kan til dømes vere varmeflaske eller ein varm dusj, massasje frå partnar, fokus på pust og avspenningsteknikkar. Paracet eller sterkare smertestillande kan vere aktuelt i samråd med jordmor/lækje. Å jobbe medvite for å handtere modningsriene i denne perioden, kan vere ei fin førebuing til fødsel.
Stikke hol på fosterhinna – ta fostervatnet – amniotomi
Når livmorhalsen har byrja å opne seg, vil jordmor eller lege stikke hol på fosterhinna med ein plastkrok gjennom skjeden – amniotomi. Det er ikkje smertefullt for deg eller fosteret. Du får då vassavgang som stimulerer rier.
Dersom riene ikkje blir sterkare og regelmessige i løpet av 2–3 timar etter at vatnet er teke, blir starta eit riestimulerende drypp med Oxytocin. Dette vil påverke livmora til å trekkje seg saman og etablere rier.
Kva skjer under behandlinga?
Jordmora legg inn ein venekanyle i ei av blodårane oppå handa di. Venekanyle er eit tynt plastrøyr som blir liggjande inne i blodåra, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festa godt med plaster, og du kan bruke handa som vanleg under fødselen.
Dosen blir vurdert og justert fortløpande. Når fødselen blir sett i gang med drypp, blir du kopla til eit CTG-apparat som registrerer hjarteslag hos fosteret og rier.
I nokre tilfelle kjem ikkje riene i gang sjølv om du får drypp. Du kan få samantrekkingar som ikkje får mormunnen til å opne seg eller ikkje får fødselsprosessen til å gå framover. Det kan då vere aktuelt å ta ein pause, før ein igjen set i verk induksjonstiltak. Erfaring viser at ein slik pause er gunstig, og at fødselen kan komme i gang når behandlinga startar igjen.
I nokre tilfelle kjem ikkje riene i gang sjølv om du får drypp. Du kan få samantrekkingar som ikkje får mormunnen til å opne seg eller ikkje får fødselsprosessen til å gå framover. Det kan då vere aktuelt å ta ein pause, før ein igjen set i verk induksjonstiltak. Erfaring viser at ein slik pause er gunstig, og at fødselen kan komme i gang når behandlinga startar igjen.
Etter
Det kan altså ta flere dager fra induksjonen starter og til fødselen er i gang, men når riene og fødselen har startet vil den som oftest forløpe ukomplisert. Det kan oppleves som at man har hatt en lang fødsel når man er satt i gang.
Om fødselen ikke starter
Om induksjon av fødselen ikke fører frem, eller din og/eller fosterets tilstand krever forløsning, vil legen vurdere om det skal gjøres keisersnitt.
Når vi setter i gang fødselen, vil du og barnet bli tett fulgt opp av jordmor og lege. Undersøkelser og vurderinger vil avgjøre den videre behandlingen. Planen for behandling kan bli endret underveis. Noen ganger er det nødvendig og riktig å utsette den planlagte behandlingen. Det kan være din situasjon, tid på døgnet (natt) eller hensyn til drift som gjør at en slik avgjørelse blir tatt.
Er du usikker eller ikke har forstått planen for behandling, må du snakke med jordmor eller lege. Før du eventuelt reiser hjem, vil du alltid få en avtale om ny kontroll og hvor du skal ta kontakt om situasjonen din endrer seg.
Det er likevel viktig å understreke at ingen som er i aktiv fødsel blir sendt hjem fra sykehuset.
Kontakt
-
Kontakt Kvinne- og fødepost, Sandnessjøen
Oppmøtested
Du finner oss i 4.etasje (etasjen over hovedinngangen). Mor og barn trenger ro og hvile, og har siesta fra kl. 13.00-16.00. Ledsager/far/partner og babyens søsken kan besøke mor etter fødsel.
Helgelandssykehuset Sandnessjøen
Prestmarkvn. 1
8800 Sandnessjøen
Praktisk informasjon
-
Kontakt Kvinne- og fødepost, Mo i Rana
Oppmøtested
Du finner oss i tredje etasje. Kun ledsager/far/partner og babyens søsken kan besøke mor etter fødsel.
Helgelandssykehuset Mo i Rana
Sjøforsgata 36
8613 Mo i Rana
Praktisk informasjon