Ristet i hele organisasjonsmodellen og fikk formidabel effekt

Bakgrunnen for den store veksten i proteseoperasjoner, skyldes en helt ny måte å jobbe på. Der man tidligere tok to til tre proteser per operasjonsstue per dag, rekker man i dag hele fire pasienter. Det er ikke hverdagskost.

- Stort sett alle sykehus i Norge har som mål å ta tre proteser per operasjonsstue. Noen klarer det, andre ikke. Etter at vi begynte med fire operasjoner, ser vi at det går veldig fint med tre. Det vi har gjort har hatt utrolig effekt og vi er veldig stolte over dette, sier Ivar Hanssen, overlege på Ortopedisk klinikk ved Helgelandssykehuset Mo i Rana.

Røsket i ventelistene

Ventelisten på proteseoperasjoner i Helgelandssykehuset har sunket fra 160 til 119 siden jul.

- Vi startet prosjektet med fire operasjoner på onsdager, og så har vi utvidet det til tre på mandag og tre på tirsdag, altså 10 per uke, forteller Hanssen.

Helgelandssykehusets årsproduksjon er normalt på rundt 300 kne- og hofteproteser. Det er mye som tyder på at dette tallet vil passeres lenge før utgangen av inneværende år.

Enormt mye læring

Mange ansatte blir berørt av den store veksten, og Ivar Hanssen applauderer dem alle.

- Det mest imponerende er løypa vi har lagt opp til. Fra Kirurgisk poliklinikk, røntgen og turnuslegene som skriver inn pasientene, til de som sitter på driftskontoret, ansatte på sengeposten og intensiven som får mer trykk, og fysioterapeutene som møter pasientene før de reiser hjem. Vi er helt avhengige av at hele løypa er med. Jeg har aldri lært så mye som jeg har gjort på de ukene her, forteller Hanssen.

Foto: Beate Nygård Johansson

Blant de mange involverte i proteseprosjektet, er kollegene på Kirurgisk sengepost: Elise Dille, Anette Almli, Cathrine Stupforsmo, enhetsleder Agnes Enge, konstituert avdelingsleder Kirurgisk klinikk Mo i Rana, Kristine Hellesvik, og ortoped Wojtek Kula.

Tidligere ble pasientene tatt inn uka før, men hvis det var årsaker til at de ikke kunne opereres likevel, ble det et stress med å finne nye pasienter.

- Nå tenker vi annerledes, vi har en hel «pool» med klarerte pasienter. Vi jobber som bare juling, fortsetter Hanssen.

I tillegg starter operasjonene tidligere på morgenen enn før. Dette fordi første pasient legges inn på sengepost kvelden før. Tidligere møtte de opp på sykehuset samme dag.

Ros fra klinikksjefen

Elin Rasmussen Grønvik, klinikksjef i Kirurgisk klinikk, sier det er gjort en formidabel innsats av de ansatte for å øke aktiviteten på proteseoperasjoner i Helgelandssykehuset.

- Vi har lenge hatt lang ventetid på disse operasjonene, og det som gjøres nå vil bidra til at pasientene på Helgeland vil kunne få sin operasjon på et tidligere tidspunkt. I neste runde skal vi også jobbe for å hente hjem gjestepasienter som henvises ut av regionen, og med kortere ventetid har jeg stor tro på at vi skal klare det. Applaus for et meget godt lagarbeid, roser Rasmussen Grønvik.

Foto: Beate Nygård Johansson

Proteseskole uka før

Alle pasienter som skal gjennom en proteseoperasjon, inviteres inn til en proteseskole uka før.

- Da kjører vi tavleundervisning om inngrepet, og pasientene får møte ortopeder, anestesileger, fysioterapeuter og personale fra Ortopedisk sengepost. De får informasjon om løypa, om bedøvelse og narkose, og får stille spørsmål. Det gir en helt annen trygghet for pasienten at de vet hva de går til, forklarer Ivar Hanssen.

- Det er også ny tenkning at vi er samme gjeng på samme operasjonsstue hele dagen der vi kan jobbe uforstyrret. Før blanda vi også med øyeblikkelig hjelp, men nå har vi ei stue som bare går til planlagte proteseoperasjoner, fortsetter han.

Totalt har Helgelandssykehuset Mo i Rana fire operasjonsstuer.

Ifølge Hanssen trengs det mer sengeplass på sengepost dersom det skal økes til enda flere proteseoperasjoner.

- Vi er på maksgrensa nå, og må ha mer rom for å gjøre av flere pasienter.

Rista i hele organisasjonsmodellen

Ivar Hanssen viser rundt på operasjonsenheten mens han forklarer hva som foregår.

- Der inne på det rommet jobber anestesien med en pasient som skal opereres. Samtidig vaskes operasjonsstua ned mens det pakkes ut utstyr og instrumenter. Det hele tar cirka 25 minutter. På den tiden er pasienten gjort klar til operasjon og kan trilles inn, forklarer Hanssen. Kollega Kenneth Lauvås, konstituert overlege ved anestesiavdelingen, føyer til:

- Vi har rista i hele organisasjonsmodellen og har jobbet masse med hvordan vi kan effektivisere hele delen av forløpet på denne typen pasienter. Også at man tilrettelegger anestesien slik at pasientene kan ligge kortere på oppvåkningsavdelingen før de drar videre til sengepost, sånn at det ikke hoper seg opp.

Bedøvelse og narkose

Selve anestesidelen er ikke upåvirket av endringen.

- Vi har over tid dokumentert alle proteseoperasjoner i flytskjema og tidstabeller for å optimalisere forløpet for pasientene, og for å finne tidstyver i alle ledd. Tidligere hadde vi en oppfatning om at narkose var det mest effektive ved proteseoperasjoner, og vi forsøkte derfor dette en periode. Nøye dokumentasjon over tid har likevel vist at ryggbedøvelse hos de rette pasientene er både mer effektivt, mer skånsomt og ikke minst er pasientene mer fornøyde, forklarer Kenneth Lauvås.

Foto: Beate Nygård Johansson

De som opereres kan selv velge om de vil være våkne, høre på sin favorittradiokanal eller få en liten dose medisin for å sove underveis.

- Når du ferdig med operasjonen er du smertefri og bedøvelsen slippes gradvis ut over tid. Vi har under nøye monitorering gjort gradvise endringer på type og mengde bedøvelse over tid og funnet det vi mener er den perfekte doseringen, fortsetter Lauvås.

I likhet med Hanssen og de andre kollegene sine, syns han effektiviseringen har vært svært lærerik.

- Vi syns det er givende og så er jo gevinsten flere fornøyde pasienter, og at vi får flere gjennom mølla.