Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Helgelandssykehuset

ADHD hos barn og unge

Ved mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesykepleier eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.

Personer med ADHD har symptomer på uoppmerksomhet, impulsivitet eller hyperaktivitet. Hos jenter er uoppmerksomhet ofte mer dominerende enn hos gutter. Fastlegen kan henvise deg eller barnet ditt til videre utredning.

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.

Rundt 5 % av barn og unge har ADHD. For mange fortsetter vanskene inn i voksen alder. Jenter får ofte diagnosen senere enn gutter.

ADHD gir risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Derfor er det viktig å få hjelp så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen din om du eller barnet ditt viser tegn på ADHD som går ut over evnen til å fungere i dagliglivet. Legen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.

Det er ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen blir satt etter en grundig utredning, og er basert på en helhetsvurdering. De fleste som har ADHD, har også andre vansker og tilstander.

Ulike tiltak i miljøet, ofte i kombinasjon med medisiner, kan gjøre hverdagen lettere for personer med ADHD.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Hvis du eller noen rundt deg lurer på om du har ADHD, kan du bestille time hos fastlegen din. Fastlegen vil snakke med deg og foreldrene dine og gjøre noen undersøkelser. Dersom fastlegen tror du har ADHD vil du bli henvist videre til en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for videre undersøkelser og eventuelt behandling.

Den som henviser barn og unge videre til spesialisthelsetjenesten med mistanke om ADHD, gjør disse vurderingene:            

Kartlegging av barnets psykiske og fysiske status, identifisere utfordringer og sammenhenger, vurdere og iverksette aktuelle tiltak.             

  • Grundig anamnese med vekt på utviklingshistorie inklusive tilleggsopplysninger om skolegang, eventuelt utdanning og arbeid, fritidsaktiviteter og interesser.            

  • Vurdering av syn og hørsel og eventuell sykdom eller medisinsk behandling som kan forklare vanskene.            

  • Vurdering av tidligere og aktuelle somatiske og psykiske symptomer/plager/sykdommer.            

  • Vurdering av eventuelle utviklingsforstyrrelser.            

  • Vurdering av psykososiale belastninger.            

  • Vurdering av ADHD-symptomer – type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen            

  • Vurdering av andre relevante forhold, for eksempel om barnet har lærevansker, om det er foretatt psykologiske og/eller pedagogiske tester eller andre observasjoner.
          

Den som mottar henvendelsen har ansvar for:            

  • Innhente samtykke for samarbeid            

  • Avklare og inkludere aktuelle aktører            

  • Fordele ansvar og oppgaver            

  • Utarbeide utredningsplan        

Alle henvisninger bør inneholde:

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Henvisningsskjema barn og unge

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

Utredning

ADHD forekommer ofte sammen med andre psykiske lidelser, og derfor gjennomføres det en bred utredning i BUP. For å gi deg rett diagnose og dermed behandlingen som passer deg best, snakker BUP med deg og dine foresatte om mange forskjellige områder i livet, som hvordan du tenker og føler, om du har noen andre sykdommer eller vansker, og hvordan du har det i familien, på skolen og sammen med andre.

For å få en bred forståelse kan BUP avtale med deg og dine foresatte at de snakker med andre som kjenner deg, for eksempel lærere. 

Utredningsplanene lages sammen med deg og dine foresatte slik at den skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på behandleren som har hovedansvar, navn på andre som skal delta i utredningen, liste over planlagte utredninger og en antagelse på hvor lang tid utredningen vil ta. Utredningen går over noen måneder, og skal gi svar på om BUP anbefaler videre behandling, og hva behandlingen i så fall skal bestå av.

Dikšu

Jus don oaččut ADHD -diagnosa, de ráhkaduvvo dutnje dikšoplána, ovttasráđiid duinna, du ovddasteddjiiguin ja suohkana bálvalusaiguin. Dát plána galgá leat hui čielggas, bijut galget govviduvvot ja maiddái dálkkasteapmi, das galgá maid áigemearri, ja dat galgá heivehuvvot dutnje ja du dárbbuide.

Ulbmil ADHD divššuin lea unnidit dan dovdomearkkaid, geahppudit árgabeaivvi ja maiddái ráddjet liigeváttisvuođaid.

Psykososiála dikšu

Psykososiála divššus leat máŋggalágán oasit. Du dikšoplána muitala mii dutnje lea eanemus áššáiguoskevaš.

  • Čuovvoleapmi vejolaš psykososiála riskabeliid dikšoplána ektui
  • Váhnenjoavkkuide addojit dieđut ja oahppu
  • Joavku čoahkkaneamit váhnemiidda/ ovddasteddjiide maŋŋá diehtojuohkinbeaivvi
  • Bagadeapmi váhnemiidda
  • Bagadeapmi skuvlii
  • Bearašságastallamat

Dálkkaslaš dikšu

Adhd divššodeamis lea dehálaš ahte ruoktu ja skuvla láhččiba dili, muhto dálkasdikšu sáhttá leat ávkkálaš liige dikšun máŋgasiidda. Dábáleamos dikšu lea guovddáš arvvosmahtti dálkasat, nugo Ritalin ja Concerta.

Don gii leat pasieanta ja du oapmahaččat sáhttibehtet geavahit áiggi doaktáriin gávnnahan dihte lea go dálkkaslaš dikšu guovdil, ja makkár dálkasat doaimmaše ja heiveše dutnje. Lea ovttaskas pasieanta doaktára ovddasvástádus heivehit ja geahččaladdat dálkasiid.

Ovdal go álggát mearriduvvon dálkasiiguin, de lea vuos moadde vahkku heivehuvvon geahččaladdan áigi bidjon daidda, beaivválaš čálalaš čuovvun, das leat molssolaš dosat, movt dálkkas doaibmá ja leat go makkárge liigeváikkuhusat dálkasiidda. 

Go mearriduvvon dálkkasteapmi lea doaibman bures vissis áiggi, de sáhttá spesialista ja fástadoavttir šiehttat ahte dálkkastanlohpi addo du fástadoaktárii.

Borramuš

Mearriduvvon borramušaid (biebmodoallu) galget dušše de čuvvojuvvot jus dása leat earenoamáš ákkat. Biebmodoallu dahje borramušplána bidjo dutnje jus lea dárbu. 

ADHD sáhttá eará psyhkalaš gillámušaid fárus boahtit (komorbiditet).

Oppfølging

BUP oppsummerer og evaluerer behandlingen. Du og dine foresatte får informasjon og opplæring, og etter avtale kan informasjon og opplæring også bli gitt til barnehage, skole, PPT og eventuelt barnevernstjenesten. Ved avslutning skriver BUP et sammendrag (epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til fastlegen eller andre som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Relevante lenker

ADHD Norge (adhdnorge.no)

Nasjonale retningslinjer (helsedirektoratet.no)

Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (legeforeningen.no)

Kontakt

Kurs

  • ADHD foreldrekurs
    Lærings- og mestringskurs for foreldre/foresatte til barn/ungdom med ADHD. Mer informasjon om datoer kommer.
    ADHD foreldrekurs
    Dato kommer