Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Helgelandssykehuset

CT av hodet

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

Hvorfor gjennomføres undersøkelsen?

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva vi skal se etter på bildene. 

Henvisning og vurdering

Henvisning blir vanligvis skrevet av lege på sykehuset eller i primærhelsetjenesten.  

Henvisningen må inneholde informasjon om 
 
  • kreatinin/eGFR for undersøkelser som krever kontrastmiddel. Skriv inn dato for prøvetaking. eGFR må rekvireres primært ved prøvetaking. Det er ikke nok å rekvirere kreatinin. 
  • det er akutt hjelp, eller om pasienten skal innkalles til time. Vi trenger å vite hva som er avtalt med pasienten. 
  • hastegrad 
  • pasienten er gravid 
  • pasienten har behov for tolk, og hvilket språk pasienten snakker. Tolken kan ikke være gravid. 
  • pasientens mobilitet 
  • tidligere reaksjoner på kontrastmiddel ved undersøkelser som krever intravenøs kontrast. 
 
Kliniske opplysninger i henvisningen må inneholde: 
 
  • Om pasienten: Kort om det aktuelle: Årsak til at pasienten blir henvist, symptomer, tidligere sykdommer og risikofaktorer.  
  • Funn og fakta: Kort om viktige, aktuelle funn ved undersøkelsen, blodprøver, tidligere radiologiske undersøkelser.
  • Klinisk problemstilling: Tentativ diagnose, hva er mistenkt, hva ønsker du å få undersøkt. 
 
Dette har betydning for valg av CT-protokoll og at bildene dekker det du spør etter.
 

Før

Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling. 

CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen. 

Amming 

Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer. 

Forberedelser på sykehuset 

Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet. 

CT med intravenøs kontrastvæske 

I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene. 

Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer. 


Under

Movt iskkus dahkko vuolgá das mii galgá iskojuvvot. 

Dábálaččat bistá iskkus 10 – 30 minuhta. Ieš govvaváldin ii biste eará go moadde minuhta.  

Iskosa vuolde veallát don beaŋkka alde mas lea mutuvra/mohtor, mii jođiha du CT-mašiidnii. Beaŋkka lihkada dan botta go govat váldojit. Lea áibbas deaŧalaš ahte čađat veallát áibbas jaska iskkadeame vuolde vuoi govat šaddet albma ládje. Muhttin iskosiin gožžot du dollet vuoiŋŋahaga moadde sekundda dan botta go govat váldojit. Dat lean danin vuoi eai šatta dárbbuhis lihkastagat geahppáin ja čoavjje bokte. Iskkus ii bávččas. 

Dan botta go govat váldojit mannet bargit olggos dan lanjas. Sii oidnet du láse čađa, ja gullet du mikrofuvnna čađa mii lea mašiinnas. 

CT iiskkus mas ivdneávnnas bidjo njuolga varrii  

Go ivdneávnnas/kontrásta manná rupmaša siskilušaid/orgánain čađa, váldojit govát ráidun siskilušain/orgánain. Go ivdneávnnas/kontrástaávnnas addo, lea dábálaš oažžut báhkkanan dovddu rupmašis, muhto dat dovdu manná badjel oanehis áiggi geahčen.  

Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Etter

Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.   

Resultat av undersøkelsen 

Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.  

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig. 

CT med kontrast 

I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner. 

Kontakt