Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Keisersnitt

Keisersnitt er et kirurgisk inngrep. Sammenlignet med en normal fødsel, er det høyere risiko for komplikasjoner hos både mor og barn ved keisersnitt. Derfor skal keisersnitt bare utføres når det er helt nødvendig og det er medisinsk årsak som ligger bak avgjørelsen om å utføre inngrepet.

I Norge skal det foreligge en medisinsk årsak for å gjennomføre et planlagt keisersnitt. Medisinske årsaker inkluderer også psykiske lidelser.

Henvisning og vurdering

Om du er gravid og har spørsmål om din forestående fødsel, må du snakke med jordmor/lege som følger deg opp i svangerskapet. De kan gi deg svar på dine spørsmål og eventuelt henvise deg til sykehuset der du skal føde for fødselsplanlegging.

Før

Det er alltid en lege som skal vurdere mor og barnets tilstand og avgjøre om det er medisinsk grunn for å utføre keisersnitt. Legen vurderer også om den helsemessige gevinsten kan være større ved å utføre keisersnittet enn ved å gjennomgå en vanlig fødsel. Det blir alltid tatt hensyn til kvinnens ønske i denne vurderingen.

Vuolde

Plánejuvvon keaisárčuohpahus

Jus mearriduvvo ahte don galggat keaisárčuohpahussii, de riegáda du mánná ovdal termiinna – termindáhton mearriduvvo ultrajienain 18. vahkus. Dáhton goas keaisárčuohpahus galgá čađahuvvot vuolgá das man sivas galggat čuohpahussii, ja mearriduvvo maŋemuš oasis áhpehisvuođas.

Go dáhton lea mearriduvvon goas galggat čuohpahussii, oaččut dieđu goas galggat boahtit buohccevissui, ráhkkanemiid maid galggat dahkat ovdal čuohpahusa ja eallin njuolggadusaid maŋŋel čuohpahusa. Lea dábálaš ahte boađát buohccevissui beaivvi ovdal dahje muhtin beivviid ovdal čuohpahusa váldin dihte varraiskosiid, ságastallat riegádahttin doaktáriin, anestesidoaktáriin ja sealgeetniin/jorttamorain. Maŋŋel dan sáhttet muhttimat mannat ruoktot ja boahtit iđđes seamma beaivvi go čuohpahus galgá čađahuvvot – ja muhttimat leat buohcceviesus čuohpahusbeaivái.

Jámiheapmi

Plánejuvvon keaisárčuohpahusas lea dábáleamos ahte oaččut epidural- dahje spinal jámiheami. Mii addit jámiheami čuohpahuslanjas. Dalle sáhtát don leat gozuid alde čuohpahusa vuolde, muhto it oainne itge dovdda bákčasiid. Don beasat gullat máná vuosttaš čirroma, beasat oaidnit, vejolaččat doallat máná dalán go lea riegádan. Du mielčuovvu beassá maid mielde čuohpaheamis ja vásihit dan duinna ovttas.

Go mánná lea riegádan

Seammás go mánná lea riegádan, de sihkkojuvvo goikkisin ja biddjo du ratti ala, jus don ja du mánná leahppi veajuid alde. Lea buorre sihke eadnái ja mánnái liikke vuostá veallát. Fysalaš oktavuohta eatni ja máná gaska dasttá maŋŋel riegádahttima lea deaŧalaš vuođđudit njamaheami ja gullevašvuođa/čatnaseami. Keaisárčuohpahusa oktavuođas geahččalit nu bures go sáhttit dahkat dan vejolažžan.

Fáhkka keaisárčuohpahus

Jus čuožžilit váttut riegádahttima vuolde, sáhttá šaddat dárbu váldit keaisárčuohpahusa  dakkaviđe. Dat lea álot riegádahttindoavttir mii váldá mearrádusa galgá go keaisárčuohpahus váldot ja man hoahppu lea váldit.   

Dat stuorámus erohus plánejuvvon ja fáhkka keaisárčuohpahusas dutnje ja nu mielčuvvui, lea áigi maid bargit dárbbašit ráhkkanit dasa ja dudnuide dieđuid addit mii galgá dáhpáhuvvot. Jus du dahje du máná dilli lea nu ahte čuohpahus ferte dahkkot dakkaviđe, lea deaŧalaš jođánit doaimmahit dan. Dat daguha ahte diehtu maid dađistaga oažžubeahtti ii lea dat buoremus. Don de oaččut maŋŋel ságastallama gos čilgejuvvo mii ja manin dáhpáhuvai.

Jámiheapmi

Go fáhkka keaisárčuohpahus lea mearriduvvon, dolvojuvvot don seaŋggain nu jođánit go vejolaš čuohpahuslatnjii. Anestesiijadoavttir ja riegádahttindoavttir mearrideaba makkár jámiheapmi galgá dutnje.        

Jus fertet oažžut jámiheami, de eai galgga earát go dearvvašvuođabargit čuohpahuslanjas. Dalle ferte du mielčuovvu vuordit riegádahttinossodagas. Dat manná jođánit dan rájes go čuohpahus álgá dassážii go mánná lea riegádan. čuohpahus bistá sullii 30-60 minuhta. Jus mánná ii dárbbaš liige čuovvoleami maŋŋel čuohpahusa sáhttá mánná leat mielčuovvu luhtte dassážii go čuohpahus lea geargan.

Etter

Etter operasjonen blir du flyttet til postoperativ avdeling. Hvor lenge du må være på postoperativ avdeling avhenger av årsaken til keisersnittet og tilstanden din. Her blir du overvåket fram til tilstanden din er stabil og kan bli flyttet til barselavdelingen.

Etter et keisersnitt vil du trenge mer hjelp og tid til å komme deg i form. Oppfølging på barselavdelingen blir gitt ut fra dine og barnets behov. Hvor lenge du må bli på sykehuset kan variere, vanligvis noen dager.

Det er viktig at du følger med på om det kommer tegn til infeksjon i operasjonssåret. Tegn på infeksjon er: 

  • Rødflammet og irritert hud rundt såret 
  • Hevelse 
  • Væske fra såret 
  • Feber
  • Smerter

Om du observerer noen av disse symptomene, bør du ta kontakt med lege. Alle kvinner som er forløst med keisersnitt vil motta et spørreskjema ca 4-6 uker etter operasjonen med spørsmål om forløpet etter operasjonen.

Hvis såret på magen er "sydd" med agraffer/stifter kan de fjernes hos fastlege etter ca 5-10 dager ved bikinisnitt og 8-10 dager ved lengdesnitt eller reoperasjon. Samme prosedyre gjelder hvis du er sydd med tråd som ikke løser seg opp av seg selv.

Du vil trenge smertelindring for operasjonssåret ditt på barselavdelingen og du vil få dette etter behov. Mange har også luftsmerter etter keisersnittet. Det at du beveger deg kan hjelp for dette.

Om du reiser hjem tidlig etter fødselen, kan du fortsatt ha behov for smertestillende de første dagene etter at du kommer hjem. Smertene skal gradvis avta så det er vanligvis ikke behovet for smertelindring utover 5 -7 dager. På sykehuset vil du få råd om hvilke smertestillende du kan bruke.


Pusten

Sårsmerte og lite bevegelighet rett etter operasjonen, gjør at noen puster mer overfladisk enn vanlig. Dette kan gjøre at du får mer slim i lungene. Det kan hjelpe å utfører disse pusteøvelsene:

  1. Legg hendene dine nederst på magen og kjenn at magen beveger seg utover når du puster dypt inn. Slipp pusten og kjenn at magen beveger seg innover. Denne øvelsen kan også få deg til å oppnå god avspenning i kroppen. Gjenta 5-10 ganger.
  2. Pust dypt samtidig som du strekker en arm godt opp over hodet, og senk den rolig ned igjen. Hvil litt og gjør det samme med motsett arm. Gjenta 5-10 ganger.
  3. Skift ofte stilling i sengen. Etter operasjonen kan du veksle mellom å ligge på ryggen eller på begge sidene. Om du ønsker det, kan du ligge på magen med 1-2 puter under magen. Putene avlaster både bryst, rygg og operasjonssåret på magen. 
  4. Be personalet om hjelp dersom du synes det er vanskelig å finne gode hvilestillinger.


Blodomløpet
For å øke blodsirkulasjonen og dermed redusere faren for blodpropp, er det viktig å begynne å bevege seg tidlig etter operasjonen. Om du ligger mye i sengen de første dagene etter operasjonen, bør du gjøre øvelser i sengen.

  1. Bøy og strekk i anklene.
  2. Bøy og strekk vekselvis høyre og venstre ben, mens hælen har kontakt med underlaget.
  3. Knip sammen rumpen, strekk bena, hold et sekund og slipp.

Gjør hver øvelse 5-10 ganger, helst flere ganger for dagen.

Dagen etter operasjonen er det fint om du sitter litt på sengekanten, og tar noen skritt i rommet. Etter en operasjon, er det ikke uvanlig å bli svimmel de første gangene du skal reise deg opp. Det gjør at du kanskje trenger litt hjelp i starten.

Operasjonssåret bør ikke bli belastet de seks første uker etter operasjonen. Det er derfor viktig at du:

  • Unngår tungt husarbeid som støvsuging og gulvvask 
  • Unngår tunge løft, som løfting av eldre søsken, handleposer, barnevogn inn og ut av bil og lignende 
  • Du kan gjøre lette treningsøvelser for magen, men vent med situps i 12 uker 
  • Hold på operasjonssåret når du hoster og nyser. 

I barseltiden er det viktig at kroppen får hente seg inn igjen etter svangerskap og fødsel. Hvile er like viktig som aktivitet, og det er lurt å ta seg flere gode hvilestunder hver dag. Spør gjerne jordmor eller fysioterapeut om tips om gode hvilestillinger.

Det er flott at du beveger deg. Gå gjerne tur. Start med korte turer, så kan du øke lengden etter hvert. Du kan selv trille vognen, men prøv å unngå de bratteste bakkene i starten.

Bekkenbunnsmuskulaturen er svekket etter svangerskapet. Trening av bekkenbunnen er like viktig for deg som har født ved hjelp av keisersnitt, som for deg som har født på vanlig måte. Start gjerne treninga med en gang etter fødselen.

Etter en fødsel – og kanskje spesielt når fødselen ikke skjer som forventet – vil man kunne sitte igjen med en rekke spørsmål som gjør det vanskelig å forstå hva og hvorfor det skjedde som det gjorde. Noen kan òg få en psykisk og / eller fysisk reaksjon.

Om fødselsopplevelsen preger deg på en negativ måte, kan det være godt å få snakke med noen som var til stede under fødselen eller annet helsepersonell som kan forklare deg mer om hva som skjedde og hvorfor. Snakk med personalet på barselavdelingen, eller med jordmor/lege som fulgte deg opp under svangerskapet, om du ønsker en gjennomgang av fødselsforløpet.

Vær oppmerksom

Som ved alle operasjoner er det en risiko for komplikasjoner etter et keisersnitt. De vanligste komplikasjonene er blødning, infeksjoner og vannlatingsproblemer. Etter du har reist fra sykehuset, må du oppsøke lege om du får tegn på infeksjon eller føler du ikke greier å tømme blæren skikkelig.

Kontakt

  • Kontakt Kvinne- og fødepost, Mo i Rana

    Oppmøtested

    Du finner oss i tredje etasje. Kun ledsager/far/partner og babyens søsken kan besøke mor etter fødsel.

    En bygning med mange vinduer

    Helgelandssykehuset Mo i Rana

    Sjøforsgata 36

    8613 Mo i Rana

    Praktisk informasjon

    ​Ledsager/far/partner kan delta på fødsel og besøke mor etter fødsel. 
     
  • Kontakt Kvinne- og fødepost, Sandnessjøen

    Oppmøtested

    Du finner oss i 4.etasje (etasjen over hovedinngangen). Mor og barn trenger ro og hvile, og har siesta fra kl. 13.00-16.00. Ledsager/far/partner og babyens søsken kan besøke mor etter fødsel.

    En bygning med rødt tak

    Helgelandssykehuset Sandnessjøen

    Prestmarkvn. 1

    8800 Sandnessjøen

    Praktisk informasjon

    ​Ledsager/far/partner kan delta på fødsel og besøke mor etter fødsel.